Husmor Siri

Nå har jeg sulla hjemme i ca 7 måneder. Eller, sulla og sulla forresten, å få barn er hardt arbeid det altså. Men likevel. Ganske mye sulling er det.

Småslumring med babyen min, trilleturer, evige kaffeslabberas, barselgruppeskravling, timesvis med småprating med minien, altfor mye babygoogling mens jeg ammer, alle sesongene av Skam (2 ganger), blogging og bittelitt jobbing mellom slagene.

Kjedelig? På ingen måte! Det er klart, permisjonen med barn 2.0 er ikke fullt så luksuriøs som med barn 1.0 (planleggingsdager, syke unger, levering og henting og helt enorme mengder klesvask sørger for dette), men deilig har jeg det likevel. Og jeg koser meg så innmari mye! Savner ikke jobben overhodet.

Sånn var det sist og, og da overrasket det meg jo noe. Jeg er da til vanlig en ambisiøs og målrettet dame. Eller, var, kanskje? Jeg merker jo at hodet i stadig større grad penser inn på «familievennlig» når jeg tenker på jobb fremover i tiden. For det jeg holder på med nå, kan jeg jo ikke gjøre for evig. På ett eller annet punkt må jeg jo disputere, og jeg burde virkelig fullføre spesialiteten min etter det. Det er bare det at… Ja. Jeg skulle så gjerne hatt en jobb som er, nettopp, familievennlig.

Hadde jeg hørt meg selv som turnuslege hadde jeg antageligvis spydd litt. Da skulle jeg bli indremedisiner, gå masse vakt, redde liv. Jeg elsket ekstravakter – ikke bare fikk jeg godt betalt, jeg fikk lov til å jobbe i akuttmottaket også! Oh, lykke, det var så gøy. Masse folk klarte jo fint å kombinere den jobben med familielivet, det var da ikke noe problem! Det blir ikke indremedisiner av meg, men en enda bedre jobb har jeg fått, intet mindre enn selve drømmejobben, og likevel er jeg altså så innmari tilfreds her hjemme.

Hva skjedde? Jeg kan ikke bare skylde på barna, det er flere faktorer involvert her så klart, men det kom nå en liten gutt. Og en liten gutt til. Og her går jeg hjemme og tenker at, tja, skal jeg bare bli hjemme, eller? Dagene går for fort, det er nok å gjøre, minsten er altså en så stor solstråle at jeg til og med smilte meg gjennom Trump-tragedien, og, ja.

Jeg har begynt å bake brød. Syns babymat er kjempeinteressant. Vurderer helt seriøst å koke kraft. Ble fra meg av glede da vi kjøpte ny støvsuger:

2016-11-17-19-17-39

Og enda gladere da vi fikk nytt fryseskap!

2016-11-16-21-59-15

Dette patetiske forsøket på en ukeplan beviser muligens at jeg har en vei å gå før jeg er skikkelig, hardcore husmor, men – hey – jeg prøvde meg på ukeplan, da!

2016-10-25-13-03-21

Det er noe utrolig rart og fint ved at jeg er sydd sammen sånn her, merker jeg. Veldig praktisk i alle fall, for akkurat nå er det innmari fint at jeg trives med å gå hjemme. Skal tross alt gjøre det et halvt år til, liksom 😉 Jeg vet heldigvis av erfaring et par ting: 1) Det er ganske krevende å aktivisere en ett-åring uten barnehage (mye mer krevende enn en 6-månding i alle fall) og 2) Det kjennes kanskje ikke særlig bra å gå tilbake på jobb, men når man først er der er det slett ikke så verst. Pluss nummer 3) Pappaperm er seriøst det aller beste skandinavia har kommet opp med, elsker konseptet pappaperm. Elsker det.

Så det skal nok gå godt. Enn så lenge føler jeg meg veldig heldig som bor i Norge, og får muligheten til dette. Min amerikanske venninne fikk tvillinger, og begynte å jobbe etter 2 måneder. Uten å mukke. Mens hun fullpumpet! Ai, jeg er glad jeg slipper.

Sånn. Nå skal jeg sette en brøddeig på kaldhev. Det var ikke snikskryt. Bare helt vanlig, gammeldags skryt 😉

Følg meg på instagram på pa_tjukka – eller på facebook – eller på snapchat (siriohet)!

 

Om På tjukka

34 år gammel lege og nybakt 2-barnsmor. Holder på med en doktorgrad om noe helt annet enn svangerskapsomsorg og spedbarnstid, men med tanke på hva jeg har brukt av tid på research på de siste årene, er jeg vel bedre skikket til å skrive om nettopp det. Liker våren, god mat, reiser og mannen min. For ikke å snakke om superguttene våre. Syns mennesker som ikke er litt rare ofte er ganske kjedelige. Og ble skikkelig overrasket over hvor kjipt det kan være å være gravid - og hvor utrolig gøy det er å ha barn!
Dette innlegget ble publisert i Barseltid, Hverdag. Bokmerk permalenken.

8 svar til Husmor Siri

  1. Janne sier:

    Ha, ha – dette er ca akkurat det same som eg tenkte då eg gjekk trilletur i dag! Eg er kollega i allmennpraksis og er også heime med nr. 2. Eg har spøkt i dag med at eg kan få ein unge i året og ha kontinuerleg barselpermisjon i nokre år 😉 Tippar det blir trøbbel i andre enden.
    Du – det er berre å koke kraft. Det er kjempelett! Eg har gjort det i alle år. Berre ikkje kjøp 10 kg kraftbein, slik eg gjorde sist. Det vart grådig mykje både kraft og søl. Start med litt mindre om gongen. Og så vil eg veldig gjerne høyre litt om den snertne støvsugaren… Lykke til!

    • På tjukka sier:

      Den støvsugeren planlegger jeg et innlegg om ja 😉 Og takk for gode krafttips, haha, det er bare litt komisk, for jeg har liksom aldri tenkt tanken på at det er noe jeg skulle gjort før! Hva denne permisjonen gjør med oss 😉 Kontinuerlig barselpermisjon, ja…. Nå satte du meg på en ide, du…:D

      • Janne sier:

        Du – ikkje for å mase, altså, men eg er fortsatt nysgjerrig på den støvsugaren din! Har vurdert å kjøpe ein slik ei stund…

      • På tjukka sier:

        Ja, Janne! Sorry at jeg ikke har skrevet mer om den – jeg lover for mye 😉 Elsker den. Den er fantastisk – kan nå ikke lenger leve uten. De fleste vil nok ha behov for en annen hovedstøvsuger og (litt kort batteritid, du må holde inne knappen selv mens den er i bruk og litt lite hode), men til småstøvsuging er den genial. Go for it, sier jeg!

  2. Elsker permisjon.. men det spørs om det blir fler… men permisjon er så fint!!

  3. Lena sier:

    Hehe, husmorporno på sitt beste med ny støvsuger😁 Eg må innrømma at eg er litt overraska over meg sjøl. Er heime med 1. mann(6 mnd) og GLEDER meg til å jobbe igjen..! Det hadde eg aldri trudd om meg sjøl.. Eg er liksom den typen som elskar å sysle, strikke osv MEN eg blir jo gal! Misforstå meg rett, det er jo kjempekos med baby og ho er jo alle tiders osv. Nokre dagar blir bare litt lange, litt einsformige, litt for mykje babystemme og litt for lite voksensnakk. Kanskje det er fordi me bur på landsbygda? Veit ikkje eg, men eg elskar å vere sosial, og komme meg ut, og tre dagar med litt barselaktiviteter er liksom ikkje nok for å tilfredsstille det umettelege sosiale behovet mitt verkar det til. Er eg den einaste som har det sånn? Er det feil å seie at det er (bare litt) kjedelig? Me treng definitivt ein kafé og fleire naboar… Huff altfor lang kommentar. Digger deg!

    • På tjukka sier:

      Nei, nei, du er absolutt ikke den eneste! Men jeg tror kanskje landsbygda har nnoe med saken å gjøre – for å ikke gå helt på veggen sørger jeg nemlig for voksenkontakt i løpet av dagen HVER dag. Og da er det antageligvis en stor fordel å bo i by, hvor tilbudet er litt større? Hvis jeg ikke snakker med voksne mennesker ila dagen blir jeg og koko, pluss at det er veldig dårlig for ekteskapet for da er jeg så utrolig needy når mannen kommer hjem….;-) Tusen takk for supert kompliment!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s