3 måneder og håret faller av…

Jeg ble visst borte på ferie i noen uker jeg. Og siden sist har lillemann rukket å bli 3 måneder gammel, god og rund, og stort sett blid som en sol. Håret mitt har begynt å falle av – uungåelig nok – og mine tilmålte uker med noe som nesten ligner tykt, glansfullt hår er definitivt forbi. Gravidekiloene mine derimot, de har ikke tenkt å falle av i det hele tatt denne gangen virker det som. Vel, vel, bagateller.

2016-08-03 14.47.48

For 3 måneder gamle babyer – de er deilige de! Dette gjelder sikkert ikke alle altså, men på tre måneder har de fleste vokst av seg kolikken sin, ammingen har enten gått seg til eller man har endelig gitt det opp og slått seg til ro med flaske (forhåpentligvis i alle fall), og ungene virker sterke, våkne og er noen sjarmerende små flørter altså. 3 måneder er virkelig en fin milepæl og en fin tid – bortsett fra en bitteliten detalj. Det krever sin kvinne å brødfø en 3 måneder gammel godklump altså! Herre himmel så mye jeg ammer. Ikke hør på de som sier at man ammer hver 3.-4. time, det er ikke sant vet du. Eller, det er det jo sikkert da, de fleste gjør jo sikkert det, men ikke alle. Absolutt ikke alle… Noen av oss ammer i alle fall langt oftere enn det.

2016-08-05 11.46.54

Økedager ja. De burde jeg sikkert lage et eget innlegg om forresten. Man tror liksom ikke helt på at det skal være så slitsomt før man sitter der. Og bare. Nesten dør litt, liksom. Vel vel, de går over, og snart kan vi begynne med grøt – takk og lov!

FullSizeRender

Skjønner ingenting av hvorfor jeg ikke går ned i vekt av meg selv, forresten… (Jada, prøvde å skrive oksehunger;-))

Så litt deilig er det at ferien er over også altså. Jeg har jo skrytt litt av at jeg syns det gikk så greit å få unge nummer to – men det varte bare til vi skulle på vår første ferie viste det seg. For oh my. Så mye stress det var å få to unger ut av huset! Jeg brukte jo en hel forbannet dag bare på å pakke jeg. Og vi var bare borte i litt over en uke. Vi har lagt opp til altfor mye kjøring og farting (klassisk amatørfelle) – og du vet. 3-åringer. Smokkeslutt og bleieslutt og takk og lov for barnehager!

For nå er permisjonslivet tilbake i vater – og mor ser frem til mandager igjen🙂 God uke!

 

Publisert i Amming, Barseltid | 2 kommentarer

En skremmende opplevelse

En sedvanlig tidlig morgen kom storebror tassende inn til oss, og var veldig så våken. Han herjet og styra såpass at lillebror også våknet, og humøret hans var ikke helt på topp takket være den litt brå vekkingen. Men bare litt småsutring.

Imidlertid, like etter at han hadde spist, begynte han plutselig å illskrike. Ikke vanlig til han og være, men likevel. Jeg forsøkte en ny pupp, men han protesterte bare mer. Bysset og bar litt, men ingenting hjalp. Helt rasende gutt.

Nå ble jeg faktisk litt satt ut, for han er virkelig en nokså rolig kar. Men han har jo hatt skrikeøkter før og. Bare det at jeg liksom ikke kjente han igjen nå. Jeg tok av han soveposen han lå i, for han skrek seg jo ildrød og glovarm. Og da så jeg det straks.

Der var det en løs tråd som hadde surret seg rundt en bitteliten tå. Stramt. Tåen var blitt hoven og helt blå.

Heldigvis fikk jeg løsnet tråden raskt, og fargen kom tilbake i tåen. Etter noen minutter smilte den gode gutten min igjen, og alt gikk takk og lov helt fint, inge varige men.

Men jeg fikk meg en skikkelig støkk – man kan miste lemmer av slikt. Hadde det vært inni en sokk dette skjedde hadde jeg jo aldri tenkt på å kle av han. Jeg var så fokusert på de vanlige tingene: sulten? Bleie? Rap? Gulp? at jeg ikke tenkte på at noe faktisk kunne være skikkelig galt.

Har du en dårlig pasient, undersøk hele! Kle av han. Alt. Skal huske det når det gjelder unormalt illsinte babyer fremover også.

Publisert i Barseltid, Parenting | Merket med , , , | 2 kommentarer

The game is on: Ullevål vs Riksen

Så. Som dere vet, er det å velge fødeplass i Oslo og Akershus en aldri så liten vitenskap i seg selv. Jeg har grublet fælt på det, og som dere kanskje husker, har jeg altså nå født på to av Oslo-sykehusene. Først Riksen, deretter Ullevål. Så da sitter jeg vel på fasiten da, kanskje? Hva var best?

Rikshospitalet

Fødsel #1.0: Rikshospitalet (bildet er lånt fra oslo-universitetssykehus.no)

Nei, sannelig om jeg er sikker altså! Beklager, jeg skulle gjerne gitt dere et enkelt fasitsvar her. Men noen tanker rundt det hele kan jeg jo dele med dere:

Først og fremst: jeg er godt fornøyd med begge fødselsopplevelsene mine. Jeg har for det meste følt meg trygg og ivaretatt – og det er jo egentlig det eneste som virkelig teller. Det er masse småplukk som kunne vært annerledes på begge sykehusene, men både jeg og de fine guttene mine har kommet helskinnet ut av det, og mor er slett ikke traumatisert. Årsaken til at jeg ikke valgte Riksen igjen til fødsel nummer to var slett ikke at jeg ikke var fornøyd – det var ene og alene at jeg ikke orket tanken på dobbeltrom på barsel, og at jeg ønsket meg til barselhotellet på Ullevål.

Ullevål sykehus

Fødsel #2.0: Ullevål sykehus (bildet er lånt av oslo-universitetssykehus.no)

Svangerskapet: Svangerskapene og fødslene mine har vært ganske forskjellige, naturligvis, og da blir jo selvfølgelig fødselsopplevelsen forskjellig og. Svangerskap nummer to var det mye styr rundt på slutten, og jeg var på mange kontroller på Ullevål, noe som gjorde at jeg traff veldig mange folk. Man har ikke god kjemi med alle, og jeg traff et par stykker på min ferd som jeg slett ikke stolte på at ivaretok lillebror og meg på beste måte – de var litt eplekjekke rett og slett. Men sånne ting er personavhengig, ikke sykehusavhengig. Og det skal være sagt – jeg ble faktisk fulgt opp av samme, fantastiske overlege på Ullevål over flere måneder – noe som jeg var overrasket over. Det er ikke lett å få til slik kontinuitet sånn som norske sykehus er organisert i dag. Jeg var til noe ekstra oppfølging i svangerskap nummer 1 og, på Riksen, det fungerte og helt greit, selv om jeg ikke fikk noen kontinuitet der. Var masse forsinkelser og venting begge steder, men det må man bare regne med.

Føden: Når det gjelder selve fødselen må jeg litt overrasket konstantere at jeg kjente veldig tydelig på kroppen hvor utrolig hektisk det er på Ullevål. Det gjorde jeg faktisk ikke på Riksen. Dette kan jo være dagsavhengig og, men jeg har født under «høysesong» begge gangene (august og april), og ble vel under begge fødslene fortalt at det var en travel dag der (men finnes egentlig ikke-hektiske dager på store fødeavdelinger?). Fødsel nummer to gikk 3 ganger så fort som fødsel nummer 1, men jeg traff minst 3 ganger så mange jordmødre i løpet av den likevel. Jeg aner faktisk ikke hvor mange som var innom, for å være ærlig. Alle var greie altså, for all del, men det var innmari mange folk!

Og et veldig så viktig poeng: det ble ikke noen epidural på meg på Ullevål. Og det var ikke fordi jeg var tøff, for å si det sånn. Anestesilegen var busy, og da var det jo liksom ikke noe å gjøre med det. For all del, jeg hadde jo fått den om det hadde tatt like lang tid som første gang – men ikke stol på at anestesi kommer kjapt på Ullevål (jeg kjenner flere med samme opplevelse). Når jeg først skulle føde uten drugs, så kunne jeg jo godt tenkt meg et badekar eller noe lignende, og det hadde de jo slett ikke å tilby meg. Mulig jeg hadde fått det på Riksen, men hvem vet. Alt i alt: litt hyggeligere stemning på føden på Rikshospitalet. Men jeg opplevde ikke at det var for hektisk til å håndtere eventuelle komplikasjoner på Ullevål altså, jeg tror de hadde snappet det opp og tatt vare på oss om noe fælt var i gjære, de var veldig proffe og flinke.

Barsel: Jeg trivdes egentlig ikke så godt på barselhotellet. Rommet var jo fint, og maten ok, men det var veldig kaotisk organisert. Det var absolutt ingen hjelp til babyen – noe som var helt greit med baby nr 2.0, men jeg håper førstegangsfødende får litt mer service. Til gjengjeld var det utrolig mye mas rundt ammingen – den ene etter den andre buste inn og skulle blande seg inn, og styra og ordna. Bare når det passet dem selv, dessverre, hvis jeg selv ba om hjelp, kom de ikke før lenge etterpå. Og alle ga forskjellige råd, og fikk det hele til å virke så vanskelig at det ikke er til å tro. Det toppet seg da en av de uttalte: «har du gjort dette før?!» – da ble det litt grining for å si det sånn. Til slutt bare skrudde jeg av ørene, dro hjem og gjorde som sist. Det tok litt tid, og krevde et klippet tungebånd, men ammingen gikk seg til denne gangen og – det hadde den aldri i livet gjort om jeg skulle hørt på alt maset om håndmelking, pumping, benne opp kjeven osv.

På barselposten på Riksen er man mye nærmere jordmødrene, og får nok litt raskere hjelp. Litt, i alle fall. Dessuten maste de mindre der, men det kan jo være tilfeldig. De hjalp til med stell første natten og, men det kan jo skyldes at vi var førstegangsfødende. Det var generelt roligere stemning der – man kan spise når det passer en, hente seg kaffe og saft, det er en barselpost og mat og drikke passer til det (linfrø og kli er selvsagt på plass!) – mens på hotellet må man møte til faste måltider, og ei litta kaffikopp utenfor den tid var slett ikke å oppdrive. Ikke linfrø heller, for den saks skyld.

Det var også en hekisk stemning på hotellet – alt var så rotete organisert. For eksempel da barnelegen skule undersøke ble alle hentet ut i gangen for å vente samtidig. Det var mange par med babyer i evig ventekø! Ikke var det sitteplasser til alle der heller – og jeg mener – damer som fødte samme natt skal altså stå og vente i en varm (det var virkelig veldig varmt der) gang i opptil et par timer? Med bleier og sting og blodmangel og det hele. Lege»kontoret» var jo også helt ubrukelig, det var i praksis et lite skap inne på et bråkete pauserom. Og der skulle legen liksom lytte etter vage bilyder på bittesmå superraske hjerter. Jeg var egentlig litt sjokkert over dette, det må da øke faren for unødvendige feil med slike arbeidsforhold – på riksen var dette helt enkelt og ordentlig organisert, og det var da et ordentlig kontor å gjøre undersøkelsen på. Ingen venting på gangen heller, vi ble hentet på rommet noen minutter før vi skulle inn. Null problem det, vel!

El conclusione: Tja, hva skal vi si? Dere skjønner at jeg kanskje trivdes litt bedre på Rikshospitalet. På den andre siden. Dobbeltrom på barsel… Jeg tror jeg hadde valgt likt igjen neste gang, jeg egentlig: førstegangs på Riksen og andregangs på Ullevål. Men hvis jeg skulle få det for meg å få enda en unge – så blir jeg jo nesten pent nødt til å føde på Bærum, jeg da. Nå er jeg jo liksom i gang med å prøve meg frem her, så da får jeg gjøre det for deres og bloggens skyld😉 Research for min egen del vil det ihvertfall ikke være, for en fjerde fødsel, det kan jeg garantere dere at ikke kommer på tale!

Etter min andre fødsel, som virkelig var veldig fin, er jeg faktisk ikke 100% negativ til type ABC-klinikk lenger heller. Overrasker meg selv litt her – men når alt går så fint og glatt som det gjorde denne fødselen, så hadde det vært godt med litt mer ro og fred, litt færre folk, mindre undersøkelser og styr, og ikke minst et badekar. Med to induserte fødsler bak meg, anser jeg det som ganske urealistisk at jeg skal kunne føde på en sånn klinikk noen gang, men tanken er ikke lenger så fremmed som etter første fødsel.

Kom gjerne med innspill og betraktninger ut fra egne erfaringer du har, eller spørsmål – og lykke til med valget!

Publisert i Barseltid, Fødsel | Merket med , , , , , , , | 15 kommentarer

Baby-hack: stellebordet

Altså, interiørblogger skal jeg ikke prøve meg på å bli. Stelleplassen vår er ikke lekker, men gudameg så praktisk da. Hvis du trenger inspirasjon til en utrolig funksjonell stelleplass, følg med. Er du mer opptatt av at det skal se fjongt ut, finn en rosablogg😉

Først og fremst: bruk badet hvis du har den minste mulighet, om ikke annet så i alle fall de første par månedene. Det finnes små bord som kan monteres over do til og med. På badet er det varmt og godt, lett å vaske bort tiss (som vil spres overalt – ihvertfall hvis du får en gutt) og bæsj (som også kan skytes forbausende langt fra en bitteliten rumpe), og viktigst: du har vann lett tilgjengelig. Altså, det lar seg selvfølgelig gjøre å ha stellebord på et annet rom også. Men jeg ville som sagt anstrengt meg for å få det til på badet.

Det som skal brukes må være innen rekkevidde, for vi skal jo så klart ikke forlate lille alene på stellebordet. Men det er igrunnen ikke så mye man trenger å nå sånn til vanlig. Vaskekluter, bleier, D-vitamin, eventuelt litt rompesalve, vann og håndsåpe.

Her er vår lekre lille plass:

2016-06-10 12.59.12

  • Stellematten: jeg ble faktisk spurt av en venninne som ventet sin første om hvilken type stellematte jeg hadde, ettersom hun mente jeg hadde så god kontroll og gjorde research på alt. Men der ble jeg svar skyldig altså. Research på stellematte? Jeg bare tok en jeg… Til baby 2.0 ble det den fra IKEA, fordi den er liten, og fikk akkurat plass mellom vaskene på badet. Hvis det finnes noen stellematter som er bedre enn andre, gi meg beskjed, det hadde jo vært artig. Men hvor mange funksjoner kan en stellematte ha lizm?
  • Oppå stellematten bruker jeg en kladd. Dette bruker alle jeg kjenner som jobber i helsevesenet, tror jeg😉 Ikke miljøvennlig, men du og du så praktisk. Kladder er myke og fine, og absorberer godt når det tisses og bæsjes og gulpes på de. For det vil det. I massevis. Spør på apoteket, de har kladder der. Sånn miljømessig trenger man ikke bruke de så veldig lenge, det varer ikke evig at de tisser og bæsjer så himla ofte og mye disse små. En pakke til hver unge virker som holder for oss.

2016-06-10 12.59.24

  • Tørre engangskluter – myke og fine. Våtservietter skal helst ikke brukes for mye på de minste sier de, det er jo kjemikalier som holder de våte. Og huden til de små er tynn, restene vil bli liggende igjen og kan vel potensielt absorberes i den lille kroppen, så bruk bare rent vann. Det er uaktuelt å bruke flergangskluter på morsmelkbæsj, den lager altså noen forbannede flekker, og det kan da umulig være mye mer miljøvennlig å bruke det heller. De må jo kokvaskes etter bruk i alle fall. De selger slike fine kluter i dagligvarebutikker nå (da jeg fikk storebror fantes de nesten bare på apoteket)
  • Vitamin D – se mer her
  • Rompesalve – om det er behov. Jeg liker godt Bepanthen, men det er sikkert en smakssak.
  • Bleier innen rekkevidde
  • Talkum og eventuelt annet som akkurat din lille trenger. Jeg bruker ikke dette noe særlig, står der mest for bildets del (men hvis du skal ha et, ikke kjøp Natusan (det du finner i vanlige dagligvarebutikker) – den er skikkelig sterkt parfymert av en eller annen grunn. Ja til parfymefrie babyrumper da, dere!).

2016-06-10 12.59.19

  • Håndsåpe
  • Håndsprit – en god og stor flaske anbefales! Det er altså så sinnsykt mange bleieskift med nyfødte, og de eier jo ikke immunforsvar å snakke om – håndsprit lett tilgjengelig letter altså hverdagen så mye. Så kan man enkelt gå fra bleieskift til gulpevask liksom.

2016-06-10 12.59.33

  • Sist, men såvisst ikke minst: flekkfjerner. Ah, den der morsmelkbæsjen altså. Den er overalt, og den sitter så fast i klærne atte. Ja. Trikset er å få bort flekken så raskt som mulig, fukte den og ha på flekkfjerner, gni og skyll, gni og skyll. Men har nettopp oppdaget at sollys også fungerer forbausende godt på disse flekkene forresten – det må du prøve.
  • Her har jeg også badeolje og fet hudkrem – men det er fordi jeg og lillebror er med i en studie om forebygging av atopisk eksem. Et himla styr forøvrig, mer om det en annen gang. Men dersom du skulle ha en liten eksemunge i hus er oljebad gull det altså.

Håper du fikk et praktisk tips eller to!

Publisert i Babyutstyr, Barseltid | Merket med , , , , | 14 kommentarer

Baby-hack: vitamin D eller tran?

Fra babyen din er 4 uker gammel må hen ha tilskudd av vitamin D. Det gjelder selv om mor tar tilskudd, i form av tran eller vitamin D, da det uansett er veldig lite av dette vitaminet i morsmelk. Barn som får morsmelkerstatning anbefales også tilskudd i Norge, men dette gjelder ikke i alle land, så om du bor et annet sted – sjekk anbefalingene der (kanskje det tilsettes ulik mengde vitamin D i erstatning fra land til land?).

I Norge gjelder den offisielle anbefalingen egentlig at barna skal få tran. Men de sier alltid eventuelt vitamin D (tran inneholder vitamin D, men også omega-3, som er sunt og bra for både det ene og det andre). En venninne spurte for kjempelenge siden om jeg kunne finne ut av hvor viktig det egentlig var å gi tran til barnet, da det var så himla mye klin, og jeg sa selvsagt ja. Men det var litt eplekjekt, for jeg ga i grunnen opp etter å ha søkt litt rundt i noen timer – dette var det forbausende lite info om der ute. Jeg har egentlig ikke funnet en eneste skikkelig studie på omega-3-tilskudd eller tran til babyer i det hele tatt, antageligvis fordi Norge er det eneste landet i hele verden (tror jeg?) som faktisk bruker dette til barn. Absolutt alle andre unger får anbefalt vanlig vitamin-D-tilskudd og vokser opp fint på det, så det må da være greit å velge det minst sølete alternativet. Når jeg finleser anbefalingene fra helsedirektoratet (denne er skrevet til helsepersonell), så tolker jeg det faktisk slik at de anbefaler tran fremfor vitamin D rett og slett fordi det er lang tradisjon for å ta dette i Norge, og det syns jeg egentlig er et litt pussig argument for noe som er så klinete å gi til de minste. Men, men. Det har i alle fall vært helt uaktuelt for meg å styre med illeluktende tran til babyene mine, ihvertfall den lille jeg har nå, for han gulper, og jeg mener. Nei. Trangulp overalt?! Vi har kjørt vitamin D hele veien.

I motsetning til vitamin D, så er det en god dæsj omega-3 i morsmelk, og mengden av det er avhengig av mors kosthold. Man lurer på om det er omega-3 (fra morsmelken) som er så bra for hjerneutviklingen til brysternærte barn. Det er med andre ord gode holdepunkter for at mor bør ta omega-3-tilskudd, og da er jo tran supert, om du ikke spiser veldig mye fet fisk da. Rapsolje, soyaolje og valnøtter er også bra (men vegetarianere har mindre av DHA i morsmelken de produserer, så kanskje man kan vurdere litt fet fisk eller tran akkurat i ammeperioden likevel? Eller banner jeg i vegetarkirken nå?). Hvis du har flaskebarn, og ikke ammer, er situasjonen litt annerledes. Ikke all morsmelkerstatning inneholder omega-3 (men både Nan og Hipp gjør det altså), og i tilfelle er det kanskje større grunn til å gi barnet tran – innholdet skal være godt merket på pakken. Det er forresten ikke sånn at mer av en bra ting nødvendigvis er bedre, og absolutt ikke når det gjelder denne typen fettsyrer vi snakker om her. Dette er litt kompisert, du kan lese mer i vedlagte kilde om du vil. For mye kan ha uheldige virkninger. Så vi skal ikke overdrive – som jeg pleier å si: litt av alt og alt med måte.

Med andre ord: vitamin D er viktig, jeg har ikke funnet holdepunkter for at tran er viktig for spedbarn, men det er trolig bra at mor tar det og overfører næringsstoffene til barnet via morsmelken.

I alle fall, jeg har nylig funnet en super liten baby-hack som har gjort livet lettere når det gjelder vitamin D også! Fordi de dråpene du kjøper på apoteket må oppbevares i kjøleskapet, og da glemmer jo en stakkars ammebetåket trøtting å gi det til lille baby stadig vekk. MEN – på helsekosten har de en type som kan stå i romteperatur! Hverdagslykke! Det er ikke noe i veien med tilskuddet, det kommer til og med med en superpraktisk liten pipette og er så kjekk som bare det atte. Da kan man ha den på stellebordet og bli minnet på det hver morgen og kveld, null stress og problem løst. Sånn ser den ut, og den har gjort livet til en nerdemamma litt lettere og kanskje bittelitt lykkeligere også:

2016-06-19 21.20.49

(Kilder: her – nederst i dokumentet står originalkildene for spesielt interesserte)

Publisert i Amming, Barseltid | Merket med , , , , , | 5 kommentarer

Lille pizzatryne

Du vet når du hilser på en liten baby, og du smiler og skryter men inni deg tenker du: «Hmmm… Han der var vel ikke helt heldig med utseendet, stakkars»? Bare en mor og far kan vel synes at den der lille bylten var noe å skryte av liksom.

Sjansene er gode for at den ungen er en sånn 5-7 uker gammel. Skikkelig pizzatryne, full av utslett og kviser. Melkeutslett kalles det, mors hormoner hjelper nok ikke på kvisetilstanden, men flaskebarn får visst ofte litt utslett i denne tiden de og. Mine små gutter har i tillegg i denne fasen vært sykt skjeløyde, og liksom blitt ganske tjukke men ikke på en kjempesøt måte enda heller. Dessuten har begge hatt munkesvei – håret på toppen forsvant plutselig, og det var bare en lekker krans rundt hodet igjen. Legg på at smilene er nokså sjeldne fortsatt, så ja. Det er sannelig godt vi har hatt noen uker på oss til å bli tussete av forelskelse og blind på kjærlighet uansett, kjøttkakefjes eller ei.

Eldstemann sitt utslett var faktisk så hissig at jeg tok han med til legen, jeg. Det var jo litt småflaut da, egentlig, for jeg burde jo ha visst hva det var, men han hadde så mye på øyelokkene at han ikke fikk dem helt åpne en morgen, og det var kommet gule kruster over det hele, så jeg var redd han hadde fått en bakterieinfeksjon oppi grumset. Men mest av alt var jeg nok en altfor engstelig førstegangsmamma… I alle fall, jeg sa ikke at jeg selv var lege, for å si det sånn.

Når det er så hissig kan man jo prøve med litt antibakteriell krem – Bacimycin eller Brulidin, men det går jo over uten også. Jeg har smurt med fete kremer når det har virket tørt, men jeg vet ikke om det har hatt noen særlig effekt. Det er i alle fall allerede nesten helt fin på lillebror nå, varte bare et par uker. Og min unge har jo vært supersøt hele tiden, pizzatryne eller ei!

Så bare et tips: ikke book babyfotografering akkurat i den tiden da😉

 

Publisert i Barseltid | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Mammatør på helsestasjonen

I dag var jeg på 6-ukerskontroll med lillebror. Det gikk bedre enn sist kan man si. Ok, jeg hadde sykt dårlig tid, men denne gangen mest fordi jeg ikke orket å stå tidlig nok opp. Pluss jeg fikk det for meg å snappe meg gjennom hele morgenen. Og det tar jo litt tid da… (brukernavn for babyspam og annet fjas: siriohet). Lillebror vokser og funker som han skal, og mor kom helskinnet ut av det. Denne gangen husket jeg teppe😉 Her følger et tilbakeblikk fra sist:

Mammatør på helsestasjonen

Jeg kaver og svetter, forsøker å ta et aldri så lite hull på barselbobla og få opp dampen. Knapt en eneste gang siden lillemann ble født har jeg klart å komme meg ut døra før klokken 12 på formiddagen. Men i dag skal vi på 6-ukerskontroll, med lege og det hele, og timen er allerede klokken 10. Det hørtes ut som piece of cake da helsesøøster var på hjemmebesøk og avtalen ble booket, men nå kan jeg ikke forstå hva jeg tenkte på. Få dusjet før klokken 11, hvordan er det mulig?! Jeg nekter å komme subbende med fett hår, så jeg får satse på en dusj mens mini er våken. Han er tålmodig i 5 minutter på badegulvet, jeg rekker så vidt å skylle ut balsamen og mens jeg fortsatt er kliss våt og like naken legger jeg en hylende gutt til puppen, sittende på dolokket. Melken spruter, burde nesten hatt en dusj til, men det får gå. Jeg tvang meg opp rundt 7, og burde ha et hav av tid, men sånn er det jo selvsagt ikke. Idet jeg skal til å pakke en fortsatt sovende gutt i vognen kikker jeg meg i speilet og innser at jeg har glemt å sminke meg. Og pusse tennene. Ok, nå tikker klokka, men det er uaktuelt å se like sliten ut som jeg faktisk er, sminke må prioriteres. Etter tannpuss, selvsagt.

Det slår som vanlig ikke feil – ny bæsjebleie idet jeg låser døra etter meg. Inn igjen, ungen har på seg altfor mye klær, det er indan summer og kjempevarmt, men den nybakte mammaen har overbevist seg selv om at full ullmundur er tvingende nødvendig på spedbarn i oktober – uansett. Barnet svetter, mamma svetter, enda litt mer mens vi løper til helsestasjonen.

Vi har vært der før, på åpen veiing, men da var det jo bare å komme når det passet. Og jeg gikk hos jordmor der, så jeg er ikke så verst kjent. Pleide ikke å melde fra når jeg kom da jeg var hos jordmor, så tenker ikke at det er nødvendig nå heller. Vel, plutselig står det kø med nyankomne foran skranken, timen vår har egentlig allerede begynt, og jeg innser at jeg har dummet meg ut. Det minner sekretæren meg også på, der hun himler med øynene: «ok, du får skynde deg å kle av han og ta han til veiing. Helt naken, uten bleie. Og så kan du tulle han inn i et teppe etterpå, ikke ta på han klær».

Teppe ja! Det har jeg jo ikke med. Siden jeg innbiller meg at tassen kan fryse i hjel når som helst har jeg allerede tatt frem dunposen. Og den ligger i vognen i etasjen under, dit har jeg jo ikke tid til å gå. Har heldigvis på meg stor genser, jeg får bruke den.

Noen som lurer på om tassen tisser men han ligger på vekten forresten? Han gjør ikke det. Han tisser mens jeg bærer han tilbake til stellebordet. På både meg og nabobarnet.

Forresten er årsaken til at jeg har på meg en så stor genser en ekstremt varm høstdag i 2013 at jeg ikke har noen bukser som passer. Eller skjørt for den saks skyld. Gravideklærne er altfor store, men de førgravideklærne for små. Så jeg har vrikket meg inn i den største stretchbuksen fra min ungdoms vår (før den der plusstesten, that is), og knappen går ikke engang nesten igjen. Derfor – stor lang genser. Som nå er tullet rundt en nesten naken liten kar. Den lille singleten jeg hadde under er for trang, for kort, og det etterlater ingen tvil. Her kommer en stappa pølse med et barn tullet inn i en genser på armen. Stakkars, pølsa har ikke råd til et ordentlig teppe engang!

Heldigvis var ikke legen like sur som sekretæren. Hun skrøt masse av sønnen min, og jeg er helt sikker, det er ikke sånn hun gjør med alle. For det smilet han serverte henne, herregud, for et smil – jeg tror aldri jeg har vært så stolt ihele  mitt liv. Stappa pølse eller ei – se hva jeg har laget!

Moralen er at alle 6-ukerskontroller burde holdes etter lunch. Og du – husk å ta med teppe:-)

 

Publisert i Barseltid | Legg igjen en kommentar