Hvordan få posekaker til å smake hjemmelaget (og sykt mye bedre!)

Wot wot, 4-årsdag vel overstått! En ting kan jeg garantere dere, og det er at bursdager blir morsommere og morsommere ettersom barna blir eldre. Inntil et visst punkt vil jeg tro, muligens allerde nå, men hjelpes. Så gøy!

Og så slitsom for mor og far! Nå skulle jeg jo egentlig feire fødedagen da, men her ligger jeg:

2017-08-20 21.06.32

Classy som alltid. I alle fall, for å få glede av disse bursdagene, må vi ta noen snarveier. For når man skal bake til selskaper 3 dager til ende, trengs Toro. Og sånt. Men jeg har altså funnet et triks på pinterest en gang i tiden – en helt idiotsikker måte å lage digge kaker på. Enkelt altså. Man tager ett stykk posekake. Og… (trommeirvel):

2017-08-17 20.32.36

  • Ett ekstra egg (eller ett egg, dersom oppskriften ikke sier egg i utgangspunktet)
  • Smør istedenfor olje
  • Melk istedenfor vann

Voila! Digg, fersk og nydelig kake du vil få skryt for.

Hvis du vil slå enda litt på stortromma, tilsetter du litt ferske bær eller noe sånt. Den ovenfor avbildete muffinsmiksen sammen med litt friske blåbær –> ubestridt kaken jeg fikk mest skryt for i fjor (til tross for flere helt hjemmelagede). Da kan du selvfølgelig innvende at du kanskje like godt kan bake selv, litt enig, men det er faktisk enklere likevel. Ikke minst mindre oppvask, og det sier vi jo tommel opp til.

Og siden bakingen er så enkel og grei, så blir det mye større muligheter til å nyte moroa – for moro, det er det faktisk!

IMG_1926

Fjorårets byggekake – veldig grei å lage. Toro og MASSE pynt, og voila!

 

Publisert i Fødsel, Hverdag | Legg igjen en kommentar

Barnehageoppstart – en nødguide

Inneholder annonselenker

I disse dager stabber eller krabber eller løper det mange 1- og 2-åringer inn i barnehagene sine for første gang. Og mor og far står livredde og vemodige tilbake og bare: når skjedde dette? Hvordan er vi allerede her? Skal hen flytte ut snart og nå, eller?

Snille, snille førstegangsforeldre: jeg vet hvordan dere har det! Bare det at nå er det snart lillebror sin tur her i gården, og denne gangen gleder jeg meg altså så voldsomt til barnehagestart! Haha, hele familien Påtjukka er. Så. Klare. For. Barnehagestart. Det er lettere med nummer to, viser det seg. Og mye lettere å avlevere en gående, pratende villbass på nesten 16 måneder, enn en krabbende, beskjeden ettåring.

I alle fall. Jeg har egentlig bare 3 gode og virkelig viktige tips til barnehageoppstart, og de kommer kjapt oppsummert:

  • Pust med magen, dette ordner seg. Det kommer sannsynligvis til å gå bedre enn fryktet.
  • Ikke handle inn for mye stæsj på forhånd, snakk med personalet om hva du trenger, for de ønsker seg gjerne forskjellig klær og utstyr i forskjellige barnehager
  • Gi det litt tid, men tillat deg å kjenne på magefølelsen likevel. Virker alt galt, så er det jo kanskje det. Det finnes flere barnehager å ta av, og de fleste er supre, men ikke alle. Kan være verdt et bytte dersom ingenting funker.

Okei, da var det viktige sagt. Ellers går det seg til. Jeg kommer ikke til å gi deg en lang liste over alt du trenger, de listene finnes det hundrevis av allerede, google i vei. Og jeg tipper du skjønner at en matboks er en kjekk ting å ha uten at jeg må fortelle deg det…;-) Men, her kommer noen betraktninger rundt noe av det som er greit å ha når dere begynner. Som sagt, med mindre dere bor langt pokker-i-vold, så er det jo ikke krise om noe mangler, og du kan utsette shoppingen til behovet melder seg. Kan være lurt, de vokser fort, disse søtnosene.

Uteklær

Mens ungen er liten, 1-2 år, er det viktigst at klærne er myke og lette og bevege seg i. I barnehagene vi har hatt har de ikke vært veldig lenge ute i øsregn når de har vært så små, så jeg har ikke hatt behov for plaggene med aller høyest vannsøyle. Men dette kan godt være annerledes på vestlandet mistenker jeg 😉 De bør nok ha en heldress og et todelt regnsett nå på høsten, men det holder vel saktens at en av de to er på plass ved oppstart, så kan man eventuelt diskutere videre behov med personalet. Vi har vært veldig fornøyde med Reimatec – de overlever både en og to og tre unger – så anbefaler å kjøpe en litt kjønnsnøytral farge dersom du planlegger å få flere barn. Eller ikke bry deg om at lillebror går i knallrosa da, han syns jo sikkert den er fin uansett han. Ellers syns jeg faktisk billigmerket Reflex fra Barnas hus har noen dresser som er veldig myke og anvendelige til de minste (vi har denne), men de er ikke alltid like supervantette. Nesten alltid på salg er de, og. Mange andre merker duger også – sjekk hva du kan få på salg og brukt, og kjenn etter om plagget er mykt å bevege seg i. Jeg har også kjøpt en god vinterdress, men helt ærlig var det litt unødvendig det første året. Vi hadde en god Reimatec vår/høstdress, og med et par lag ull under syns jeg det var varmt nok den første vinteren. Men de minste var ikke så lenge ute i den barnehagen, og det er nok annerledes en del andre steder i landet.

PS: du får 15% rabatt ved kjøp på Reima nå ved å bruke koden SCHOOLSTARTNO

reima-7772.kxcdn.com

Elsker denne (har den til storebror, men duger nok til de minste og)

Sko

Jeg anbefaler å vente med å kjøpe sko hvis barnet ikke går selv enda. Jeg har faktisk brukt myke skinntøfler ute i tørt vær før barna har gått, det har fungert supert (har kjøpt flere nydelige par i samme størrelse her på ebay, så har man til både inne og utebruk). I vått vær er det ikke lett å finne godt fottøy til de minste, støvler er ikke lett å krabbe med (eller gå for en nybegynner), og disse skoposene er ikke vanntette nok er min erfaring. Jeg har brukt disse fra Reima, de har fungert OK, men ikke mer enn det, og absolutt ikke når det har regnet mye. Stonz er det folk skryter mest av – de er dyre, men kanskje verdt et innkjøp om ikke barnet ser ut til å gå selv i nærmeste fremtid. Når barnet har tatt sine første skritt kan dere kjøpe sko etter sesong og behov. Jeg liker godt førstegangssko fra for eksempel Ecco eller Kavat, men har og brukt vanlige GoreTex-sko (som jeg syns var litt stive i begynnelsen) og joggesko (som fungerte fint når det var tørt). Ingen fasit her, men gudene vet at det er mange sterke meninger om dette. Ta med barnet, prøv, og snakk med noen flinke folk i skobutikk, du.

tøfler

Vår tøffelfavoritt til de små, har blitt brukt både ute og inne, selges rimelig her

Ull

Ull, ull, ull, ull. Det er et himla ullpress her i landet, dere! For en lykke det var for meg å flytte til USA med eldstemann og slippe det ull-maset 😉 Jada, jeg overdriver så klart. Men. Unger klarer seg fint uten ull altså. Og fint med. Det er varmt og godt, men ikke livsnødvendig; det er dyrt, irriterer sart hud, er ikke slitesterkt som bomull og aldeles upraktisk når det gjelder vasking. Min eldste hadde eksem som liten, så jeg brukte stort sett bomull innerst og gjerne en god ulldress i vognen eller under parkdressen. Elsker denne fra nøstebarn, og syns den var verdt investeringen selv om den er latterlig dyr. Men det jeg egentlig skulle si var bare at unger kan overleve en norsk vinter uten en ullgarderobe til 10.000 kroner og.

ullfleece

Evig favoritt. Latterlig dyr, men akk, så deilig ❤

Inneklær

Alt kommer til å bli flekkete. Veldig flekkete. Så, for å være litt praktisk her: ikke kjør så mye hvitt og lyst tøy. Du kommer sikkert til å måtte kjøpe noen flere bodyer, men du kan jo se det an. Hvis du har noe brukt som ikke er så pent lenger passer det godt som skift i barnehagen. De dagene jeg har prøvd å kle småtassene litt anstendig og pent, har de uansett endt opp med å ta av de de fine klærne og la de leke i den slitte strømpebuksa og en flekkete body allerede etter frokosten tror jeg. Jeg har hatt med sånne heldekkende smekker fra Ikea som jeg bruker hjemme, men jeg mistenker at personalet ikke gidder å ta de på… Det ser i alle fall sånn ut på klærne 😉 Hvis du likevel insisterer på en ordentlig kledd unge og ikke orker å la de gå i joggebukse dag ut og dag inn, syns jeg Name It har de beste jeansene til små barn. Veldig gode å bevege seg i og fin passform. Men for all del – helt og holdent en smakssak.

13143450_DarkBlueDenim_001_ProductLarge

Fantastiske bukser til lek og annen galskap

Sånn, det var det når det gjelder innkjøp tror jeg. Det går an å avvente altfor mange innkjøp syns jeg. Mange sier det er praktisk med to sett parkdresser, jeg har aldri savnet det og kommer ikke til å ta meg råd til det. De koster jo gjerne en 1000-lapp eller mer, mye annet moro jeg har lyst å bruke de pengene på. Klær til meg selv, heller, for eksempel 😉

I alle fall: lykke, lykke til med barnehagestarten! Dette kommer til å bli veldig, veldig gøy for både store og små etterhvert, skal du se 🙂

Har du andre innspill/erfaringer? Jeg blir veldig glad om du legger igjen en kommentar!

 

Publisert i Babyutstyr, barnehage | Legg igjen en kommentar

Pappaperm – eg takkar deg!

Jess, dere gjettet riktig. Undertegnede er tilbake på jobb!

Jeg hadde gruet meg denne gangen. Sist også, men mer nå, kanskje fordi jeg hadde vært borte så innmari lenge. 13 måneder hadde jeg vært hjemme, det er veldig, veldig lenge. Hodet hadde meldt seg av for lenge siden, og tanken på å skru det på igjen var bortimot uoverkommelig. Kolleger hadde sluttet, nye kommet til. Jeg hadde vært så lenge vekke at jeg ikke lenger var med på maillistene, og skulle det vise seg: ikke hadde tilgang til kontoret, ikke til mail, ikke til PC-programmene mine og ikke til lønn. Som i ikke lønn. Ai, frustrasjoner!

Og likevel gikk det sånn cirka ti minutter før jeg kjente at – Yay – så deilig å være på jobb igjen! Og etter at jeg både har fått tilbake tilgangene mine, og ikke minst også fått betalt for jobben (noe som smakte særdeles godt etter noen måneder med ulønnet permisjon), så kjennes det riktig så godt. Hadde nesten glemt hvor fin og spennende jobb jeg har, hvor godt det er å treffe voksne mennesker, få inn litt variasjon i hverdagen, og, ikke minst hvor inderlig godt det er å glede seg til å henge med barna igjen. Altså, jeg hadde egentlig ikke registrert det engang, men det var jo stort sett bare det jeg gjorde, ikke sant. Henge med barna, altså. Og da rekker man jo ikke glede seg til det, man gleder seg bare til mannen kommer hjem, eller til ungen skal sove, eller til et eller annet annet. Ikke til å henge med dem, i alle fall. Men noen få timer på jobb var jo alt som skulle til, og jeg kunne småløpe hjem, ivrig og forventningsfull, og for en glede å komme hjem til guttene mine. Kjenner meg litt nyforelsket, egentlig, hver dag på vei hjem 🙂

Jeg er ganske sikker på at dette ikke hadde vært i nærheten av like kjekt om jeg samtidig med jobboppstart skulle kjørt barnehagetilvenning for lillemann. For å si det litt forsiktig. Jeg er så fan av pappaperm og fedrekvote, dere! Så inderlig fan – dere som kjempet dette igjennom – jeg takker og bukker. Jeg kan melde meg inn i arbeidslivet igjen, vel vitende om at minstemann har det som plommen i egget med pappaen sin. For en luksus, jeg skal virkelig kose meg disse månedene med hjemmeværende husfar. Ungen har det bra, mammaen har det bra, og pappaen koser seg visst ikke så verst han heller hører jeg rykter om. Barnehage blir nok og fint når den tid kommer, men om pappaen plutselig skulle få det for seg å bli hjemme noen år, så gjerne for meg altså. Vi må flytte da. Og droppe ferier. Og selge bilen. Og så tror jeg muligens pappaen hadde blitt litt lei. Mye lei. Ganske raskt. Og da blir han sur. Og da er det jo ikke noe moro lenger. Så, ok, ikke hjemmeværende husfar. Innser den. Men lell – pappaperm, altså, tommel opp!

Men, som dere forstår, blogging står ikke øverst på prioriteringslisten for tiden. Jeg savner det, virkelig, jeg elsker bloggen min og dere, men jeg vil ikke love noen bedring heller. Jeg har sikkert tusen palnlagte innlegg jeg ønsker å skrive, men da jeg startet denne bloggen bestemte jeg meg for at det skulle være en hobby, noe jeg skulle kose meg med uten å føle noe press, og hvert eneste innlegg skulle jeg skrive fordi jeg hadde lyst til å skrive det. Har jeg ledig tid, og lyst til å bruke den til bare å sløve, eller lese, eller sove eller hva som helst, så gjør jeg det fremfor å blogge. Så, da blir det litt sporadisk her. Men jeg har ikke tenkt å gi den opp altså, for all del! Man kan da holde på med en graviditetsblogg til overgansalderen, kan man ikke? Minst?

Je, det var en digresjon. Skulle bare si at jeg digget pappaperm jeg. Og at om du gruer deg til permisjonen er over, er det ikke sikkert det er noen grunn til det. Det kan faktisk være at hverdagen løfter seg et aldri så lite hakk og, skal du se 🙂

Publisert i Blogging, Hverdag | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Fødedagen

Dagen i dag har selvfølgelig dreid seg om en liten, gira kar og hans aller første bursdag. Han har kost seg han, altså, men virkelig. Alt oppstyret skjønner han vel ikke stort av. Frokostbord med hvit duk? Eggerøre på en hverdag? Men så, rosinen i pølsa – kake med sukker!! Det var en slager det! Men hva er greia med gaver, egentlig? Jaja, papiret er artig i alle fall. Og storebror syns det var veldig kjekt å få åpne alle presangene.

I ekte Lindmo-ånd har mange fine damer i dag ikke gratulert bare gutten, men mammaen hans også. For i dag er det så klart også fødedagen, og fy søren, det er da sannelig verdt en liten dans på bordet. Wot wot – i dag er det ett år siden jeg presset lillebror ut av fødekanalen min! Steike, jeg er rå.

Den eneste fordelen med å ha notoriske A-menneskeunger er at det er stille i huset i god tid før klokken syv på kvelden. Så nå sitter jeg med beina på bordet, enda litt mer kake, og en aldri så liten festklunk i glasset på en ellers vanlig tirsdag og feirer meg selv. Det tenker jeg at jeg aldri skal slutte med, det blir tross alt ikke mer moro enn man gjør det til selv.

For nøyaktig ett år siden var ikke stemningen fullt så god. Hvis jeg ikke husker helt feil gikk vannet sånn ca akkurat nå, og da dro det seg fort til. Fødeavdelingen kokte, jeg var desperat etter å få fødestue for meg selv (lå inntil dette på et slags venterom med en annen dame) og tagg om litt bedøvelse. Så sånn akkurat nå var det fostervann overalt, mannen var stressa, jeg litt redd, og saker og ting var egentlig ikke helt på stell. Det kom seg faktisk, og når jeg etterhvert fikk en egen stue, en trygg jordmor og til slutt også innfant meg at her ble det ikke tilbudt noe deilig drugs, gikk de siste timene veldig, veldig fint. Men, herregud, så rått det er å føde! Så sykt, så villt, så dyrisk og så vannvittig vondt. Jeg aner ikke hvordan vi klarer det, mamacitas, men det gjør vi. Og steike, high five for oss!

Så resten av kvelden skal nytes. Litt vemodig syns jeg fortsatt det er, men først og fremst kjenner jeg selvfølgelig på takknemlighet. For å få være mammaen til to helt amazeballs fine gutter. For å få føde trygt. For å ha alt jeg kan ønske meg og mer til. Og igjen – for å få være mamma.

Takk for det. Og skål for meg!

2016-04-24 12.05.15

«Klar» for føding, da, vet dere!

Publisert i Fødsel | 2 kommentarer

Et helt, bittelite år

I morgen fyller babyen min ett år. Ett år! Det vil si at han ikke er noen baby lenger, det faktisk (kudos for det utrolig glupe resonnementet, fru Påtjukka, kudos).

I alle fall – for et år det har vært! Mini og mamma har rocka, vi altså. Det vil si, rocka og rocka… Kost oss har vi i alle fall, og strevd og grått litt innimellom, blitt urimelig godt kjent, og muligens litt i overkant tett knyttet til hverandre.

Lillebror er litt av en kar! Lite visste vel mammaen hans om det – mens han lå i magen hadde jeg veldig store problemer med å tenke på han som noe annet enn en ny versjon av storebroren, og var litt lei meg for at jeg ikke helt klarte å glede meg så mye som sist. Hva skulle jeg med en storebror til, liksom? Men så kom det jo slett ingen kopi. Slett ikke. Fysisk er de bortimot klin like, men lillebror har ikke tenkt å kopiere seg gjennom livet i det hele tatt. For en morsom liten fyr han er – tøysete, bestemt, utforskende, veldig så for seg, og selvfølgelig den beste lille ungen noen kan forestille seg. Jeg lover, han er noe helt for seg selv – sånn helt objektivt sett 😉

Nå slår jo snart hverdagen inn igjen, og jeg skal begynne på jobb om en liten uke. Med storebror begynte jeg etter litt over 9 måneder, og det føltes helt greit den gangen, men av en eller annen grunn kjennes det ikke like greit nå. Litt usikker på hvorfor, for jeg ser egentlig på lillebror som en litt mer robust type enn storebror (selv om han er aldri så mammadalt, og antageligvis er jeg og ganske lillebrordalt). Jeg mistenker at det har noe med å gjøre at han er barn nummer to, og kanskje også vårt siste barn.

Vår siste baby. Nei, den tanken orker jeg faktisk ikke å tenke helt igjennom. Ikke nå i alle fall – tanken på å ikke ha baby i hus igjen er bortimot uutholdelig for meg akkurat nå. Til tross for at det er lenge siden han har vært noe særlig kosen og sovet på brystet mitt, til tross for at han ikke lutker baby lenger, men et utforskende lite barn, og selv om jeg vet at det som venter oss fremover er vel så gøy: han skal snart snakke, gå, oppleve verden på en helt annen måte, sove litt lenger på morgenen (?!), si at han er glad i oss, slutte med bleie, vogn, smokk, og plutselig en dag kan vi reise på ferie uten bæresele og prampack og kofferten full av bleier, og det høres jo så forlokkende ut.

Og likevel, så vemodig. Min lille skatt! Ikke bli stor for fort! Mammaen din henger ikke med i svingene.

Ute snør det i dag. I slutten av april, dagen før babyen min blir ett år. Og jeg kanskje ikke bør kalle han babyen min lenger. Og jeg, jeg føler meg i grunnen litt trist. Vemodig, rørt og takknemlig også altså, men akkurat nå, litt trist. Det er (nesten) så jeg håper han våkner fra duppen sin snart, for nå trenger jeg virkelig litt kos, latter og «suss» her (suss fra lillebror er jo i grunnen bare spising av mamma og mye sikling, men bedre suss skal man lete lenge etter).

I morgen, da skal det feires, så jeg får gjøre unna sutringen i dag. Og jeg kan jo alltids trøste meg med at jeg antageligvis er fruktbar enda en stund…;-)

2016-04-28 15.27.41

Publisert i Barseltid, Hverdag | 2 kommentarer

Banankake – sukkerfri, enkel og veldig god

Om jeg er litt slapp på bloggingen for tiden, er jeg desto freskere som snapchatter (siriohet heter jeg der, legg meg til før permisjonen er over ;-)). Og der skrøyt jeg av at jeg bakte en sukkerfri banankake imorges, og den er så god den kaken. Så fikk jeg mange spørsmål om oppskrift da vet dere, så her kommer den. Den egner seg til små og store, ryr lite, så til og med babyen klarer å spise uten altfor mye møye, og er den perfekte barnehagebursdagskaken (baker den i litt ulike varianter hvert år). Superduper enkel og grei å slenge sammen er den og. Når det gjelder søting, se under oppskriften, du kan variere litt etter smak og behag. Skal prøve å huske å ta bilder neste gang jeg baker den:

3 godt modne bananer

3 egg

200 g fullkorns speltmel eller fullkornshvetemel

3 ss melk (kan erstattes med vann)

100 g smeltet margarin eller smør

1 ss aprikosmos (eller annen søting, se under)

1 ts bakepulver

0,5 ts kanel

0,5 ts kardemomme

Litt salt (bare et lite dryss)

Fremgangsmåte:

Bananene has i kjøkkenmaskin eller foodprosessor og vispes til en røre. Rør inn egg og melk, før du tilsetter det tørre. Smeltet smør og aprikosmos røres inn til slutt. Stekes på 175 grader på nederste rille i ca 45-50 minutter, sjekk med en pinne om den er ferdig.

Når det gjelder søting: hvis bananene er skikkelig modne, trenger du kanskje ikke noe annet. Siden jeg har baby i hus, har jeg aprikosmos fryst i isterningbiter, og bruker derfor dette for tiden (1-2 biter som jeg blander inn i smøret). Hvis du ikke har, kan du finhakke et par dadler, bruke en spiseskje honning, kokosblomstsukker, eller smake deg frem med 1-2 ss sukker – avhengig av hvor nøye du er på dette og hvor glad dere er i søtsaker 😉 Den blir best med honning syns jeg, men aprikos er også veldig godt i.

Det går an å lage den med havremel og, men da ryr den en del om du ikke har i litt fiberhusk i tillegg. Litt hakkede nøtter og mandler gjør seg også godt i denne kaken. Til barnehagebursdag har jeg laget kokoskrem til denne: satt en boks kokosmelk i kjøleskapet, tatt av bare det harde hvite laget og pisket dette som vanlig krem. Smaker søtt og godt, men må holdes kaldt for at den ikke skal bli for flytende!

Fin søndagskos til hele familien!

 

Publisert i Oppskrifter | Legg igjen en kommentar

9 måneder inne, 11 måneder ute

Overskriften skulle selvfølgelig egentlig være «9 måneder inne, 9 måneder ute», men altså. Det går ikke fort i bloggesvingene her for tiden, så 11 måneder får være nære nok.

Jeg skrev et sånt innlegg etter at eg fikk storebror også (det kan du finne her), og leste selvfølgelig igjennom det nå. Åh, så ung og naiv jeg var som ettbarnsmor liksom… Neida, jeg bare tuller. Ganske mye er likt, og ganske mye forskjellig.

Men jeg føler meg ikke særlig ung lenger, det skal være sikkert og visst. Der jeg etter ett barn følte at jeg ikke hadde lagt alt jeg var før jeg fikk barn på hylla, må jeg si at jeg har latt den der fare. For lengst. Jeg har seriøst ikke klart å ta vare på en eneste ting jeg likte før omtrent, jeg. Når var jeg sist på konsert, for eksempel (Filharmoniens sommerkonsert på Sagene, med barn så klart). Eller på fest (jeg er redd det var før lillebror ble født altså, gravid, avholdende og tidlig hjem selvfølgelig)? Før gikk jeg på teater minst månedlig tror jeg, men nå? Jeg var i desember en gang da, faktisk ikke så ille. Kino? Så Hakkebakkeskogen med storebror for et noen uker siden! Skikkelig fjong resturant? Nesten 2 år siden – før vi skulle begynne å produsere baby igjen bestemte vi oss for å lufte oss litt, og hadde faktisk en helaften på både Fauna og en på Kontrast. Men, som sagt, det er nesten 2 hele år siden… Ikke engang venninnene mine, som jeg setter så stor pris på, behandles særlig godt. Det aller meste vi gjør er virkelig «familierelatert», det var veldig, veldig mye lettere å beholde gamle Siri med bare ett barn altså, dere.

Men tross alt, veldig mye lettere å bare akseptere at det meste er «mamma-Siri» nå også. Det er liksom bare sånn det er for tiden, og det er i grunnen helt greit. Jeg har dårlig samvittighet for de venninnene som ikke har barn, og jeg savner virkelig å lufte meg litt mer, men det er en tid for alt. Det er ikke noe annet sted jeg heller vil være (selv om jeg skulle ønske jeg hadde energi til noe annet enn joggingsen på fredagskvelden, liksom).

2017-03-21 09.08.35

Koser meg fortsatt med perm, selv om jeg kjenner at det klør litt i jobbe-foten og 😉

Ellers nevnte jeg sist kroppen min, som jeg syntes så ut som før 9 måneder etter fødselen. Det kan jeg jo le meg i hjel av nå, for å si det sånn. Kroppen ser på ingen måte ut som før lenger, dere 😀 Vekten er som den var, men bortsett fra det? Oi ve! Mageskinn, grevinnearmer, hengepupper (eller – egentlig mer helt fraværende pupper, selv om jeg faktisk fortsatt ammer), åreknuter (oh my gawd, de åreknutene!), og mysteriet med den forsvunnede rumpe… Den forsvant i begge graviditetene mine, men sist fikk jeg jo trent den tilbake. Innsatsen på styrkerommet har definitivt ikke vært i samme stil som forrige gang, så jeg kan vel ikke akkurat kalle det et mysterium at den ikke er tilbake, men likevel – hvor tok den veien?

2017-03-21 09.05.02

Hvor ble dere av, kjære venner?!

Jeg har faktsik investert i en sånn kompresjonstights, denne gangen jeg. Ikke fordi den virker, men fordi treningstights er så nådeløst avslørende, og med den på ser det nesten ut som jeg faktisk har en rompe. Så føler jeg meg litt bedre, om ikke annet. Jeg har ikke noen voldsomme  issues med mammakroppen min syns jeg, men jeg savner den rompa altså…

Ellers koser jeg meg fortsatt hjemme, selv om jeg heldigvis begynner å kjenne på savnet etter jobben igjen. 11-måndingen min har vist seg å være en aktiv liten krabat, og det er full rulle, knall og fall og ganske mye nærhetsbehov dagen lang. Hadde vært fint om pappaen kunne ta over nå egentlig, men han skal få nyte sommeren hjemme, den heldiggrisen. Som 2-barnsmor må jeg si at denne perioden har vært den mest slitsomme i småbarnsfasen så langt – altså fra sånn ca 8 måneder til, tja, 1,5 år omtrent. De må passes på hele tiden, de river ned absolutt alt, de skal helst se mamma hvert sekund, de er dødssøte, men la oss være ærlige, drit kjedelige å leke med i mer enn noen minutter, og ja. De er sykt søte, blide og kule, men gosh, de krever sin forelder, for å si det sånn. Likevel, om dere var redde – 1 er fortsatt 1, og 2 er fortsatt 2. Eventuelt som en bekjent så treffende sa det «1 er 2 og 2 halvannen» – jo, det syns jeg fortsatt kan stemme. Guttene mine har i alle fall stor glede av hverandre allerede, og mye er rutine.

Men på ett område syns jeg det kjennes som to er bortimot ti, og det er når det gjelder reising. Det er sykt stor forskjell på å reise med ett og to barn, dette var jeg ikke forberedt på, og det er ikke helt uten motvilje jeg innrømmer at å reise med to kids i denne alderen er grådig slitsomt. Sukk. Men jeg gir meg ikke, krysser fingrene for at øvelse gjør mester (og lover å skrive om permisjonstur nummer 2.0 en annen dag).

Nå skal jeg ta noen hjemmeøvelser på rompa jeg, da, bikinisesongen nærmer seg jo! Bare kødda. Går og lager kaffekopp nummer 4 i dag i steden 😉

Publisert i Barseltid | 2 kommentarer

Barnehagevalg – what to do?

Oh. My. Gawd, bare. Fristen for barnehagesøknad løper ut om noen få dager! Hva gjør jeg, hva velger jeg, hvordan velger jeg?!

Okei da, jeg har selvfølgelig ikke noe stress. Lillebror må få plas i barnehagen der storebror går, så enkelt er det med den saken. Det er ikke aktuelt med to forskjellige barnehager, for å si det litt pent. Jeg har ikke noe fasitsvar på hvilken barnehage man skal velge, men har etter litt sjelegransking gjennom mine år som barnehagemamma funnet de fire viktigste spørsmålene å stille før man velger barnehage. (For meg da, du kan så klart ha helt andre prioriteringer, dette er bare mine tips). Bring it on!

  • Beliggenhet. Denne får du aldri gjort noe med, og hverdagskabalen er vanskelig nok å få til å gå opp om du ikke må kjøre et langt stykke i motsatt retning av jobb i tillegg. Jeg har valgt nær hjemmet fremfor nær jobb, ellers ville det bli vanskelig å dele på henting og levering, men om dere er to som jobber nær hverandre er det kanskje like greit å være nær jobben.
  • Stabilt personale. Det er selvfølgelig trygt, bra og forutsigbart for barnet at personalet ikke byttes ut hele tiden, men vel så viktig er det at det er et tegn på at personalet trives. Ellers hadde de jo byttet jobb. Mistrivsel blant personalet er en katastrofe for barna – dårlig stemning, slitne folk, lite overskudd og stort sykefravær skaper ikke trivsel for ungene. Spør direkte og nøye om dette!
  • Servering av varm mat. Veldig, veldig stort pluss, om enn ikke livsnødvendig. For det første er det veldig deilig å slippe å lage en altfor stor matpakke (de spiser jo seriøst hele tiden, minst 3 måltider i løpet av barnehagedagen). For det andre blir det veldig mye brød/grøt-mat på disse små barna, og uten varmmat i barnehagen kan det fort bli en aldri så liten kornoverdose (norske barn får i seg for mye mykotoksiner fra korn pga det høye inntaket av brød og grøt). For det tredje; de første månedene i barnehage er slitsom for liten og stor. Det blir lange dager og kort tid sammen på ettermiddagen før lille stuper i seng. Vi prioriterte å kose oss sammen i denne tiden heller enn å lage middag, serverte grøt til mini når vi kom hjem og tok heller en rolig ettermiddag med lek og samvær. Vi voksne lagde middag etter at lille var i seng de første månedene. Det var veldig deilig, men det kunne vi selvfølgelig ikke har gjort om han ikke fikk ordentlig middag i barnehagen.
  • Bruk av vikarer. Veldig, veldig viktig! Noen barnehager kaller ikke inn vikarer før etter 2 ukers sykefravær, og det kan jeg nesten ikke forstå at kan være ansvarlig. Andre barnehager kaller inn vikarer på dagen. Spesielt på storbarngruppene blir bemanningen helt latterlig lav om en voksen er borte en dag, og de får jo alle barnehagevirusene de også, så det kan fort bli en del sykefravær. Et enkelt spørsmål å avklare.

Andre ting å tenke på er så klart personkjemi (kjenn på magefølelsen din og stol på den!), pedagogtetthet, antall voksne per barn, uteområder, inneområder, pedagogikken de fører, utflukter, størrelsen på barnehagen (jeg ville gått for en større heller enn en veldig liten en, men der er slett ikke alle enige) og så videre. I Oslo finnes en foreldreundersøkelse du kan se på, men jeg syns ikke den var til så stor hjelp egentlig. Det er bedre å gripe fatt i en forelder eller to mens du besøker barnehagen og spørre de tror jeg. Lykke til med valget, de fleste barnehager er heldigvis supre steder for barna våre!

Publisert i barnehage | Merket med , , | 2 kommentarer

Kan jeg… Spise sushi?

Dette er et tema som kommer igjen og igjen og igjen og igjen i alle verdens gravidgrupper, gravidforum og enhver gravidprat. Egentlig burde det være ganske enkelt å svare på, men det blir alltid kluss. Alltid.

Matportalen (helsedirektoratets informasjonsside) innbyr egentlig ikke til noen forvirring: de sier sushi er trygt å spise – så sant den er laget av fersk, marin fisk, og unngår noen fisketyper (i hovedsak gjelder det fersk tunfisk når det gjelder sushi, men også annen eksotisk fisk, som hai, dessuten stor blåkveite, produkter med fiskelever, brunmat i krabbe og fordøyelseskjertelen i kamskjell).

Oida – det så veldig vannskelig ut! Jeg må innrømme at jeg i mine graviditeter stort sett har holdt meg til laks når det gjeder sushi, bare for enkelhets skyld. For hvis man spiser virkelig mye fisk, skal man holde tunga rett i munnen, hovedsakelig på grunn av fremmedstoffer. Så, om du får i deg en bit sushi av feil fisk er det ingen katastrofe, det er først og fremst viktig å begrense mengdene.

Men, det er egentlig ikke dette som blir surrete, hver enda gang dette temaet diskuteres. Det er disse bakteriene (listeria) og parasittene (toxoplasmose) som gjør alle så skvetne. Altså, selv om helsedirektoratet, som er veldig, veldig forsiktige, altså sier at sushi er innenfor.

Alle kjenner nemlig noen som kjenner noen som jobber i oppdrettsnæringen eller på sushiresturant eller ett eller annet sånt, som vet at sushi er proppfull av begge godsakene. Ingen kommer med dokumentasjon, men alle kjenner noen, i alle fall. Og det er jo ikke så lett å argumentere mot. Hva skal vi gjøre da, når magen romler og man begynner å sikle med tanken på sushi? Vi svarer så klart!

Først: Toxoplasmose. Dette er ikke et problem i rå fisk, men i rått kjøtt. Toxoplasmose lever i pattedyr, og katter er hovedvert og hovedsmittekilde, så sannsynligheten for at det skal finnes i fisk er ytterst lav. Jeg kjenner flere som spiser sushi kun hvis de vet at fisken har vært frosset i forkant pga redsel for dette, og det er forsåvidt ikke meningsløst å fryse rå fisk før man spiser den, for det dreper jo andre parasitter også. Parasitter som kan gjøre oss alle syke, men som nok ikke er mer farlige for gravide enn andre, og jeg har ikke funnet noen som helst holdepunkter for at de er skadelig for fostre. Så det kan man jo godt gjøre, men i redsel for toxoplasmose er det altså ikke nødvendig. Når det gjelder norsk oppdrettslaks, sier mattilsynet at denne ikke trenger å fryses da det er dokumentert at den ikke inneholder parasitter. Alle annen fisk, villfisk og annen oppdrettsfisk, skal i følge mattilsynet fryses før bruk, uansett om den skal serveres til gravide eller ei. Det er et krav i Norge til alle som tilbereder sushi, så det er jo grei skuring. Jeg har spist sushi uten å spørre om den har vært fryst, og ser ingen grunn til å ikke stole på det mattilsynet sier om oppdrettslaks. Det er i alle fall ikke noen større grunn til å fryse norsk oppdrettslaks til gravide enn til andre.

Så det litt vanskeligere: Listeria. I 2007 (innmari lenge siden altså), tok mattilsynet stikkprøver av sushi uten å finne Listeria i noen av prøvene. Senere, i 2010, fikk Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning samme oppgave, og de fant Listeria i 20% av sushien de testet – men i alle prøvene langt under grenseverdien som er antatt farlig for gravide/fostre. Likevel, Listeria er rundt oss, hele tiden, og fisk kan absolutt være en kilde til bakterien. Den drepes av varmebehandling, men ikke av frysing, så det hjelper deg pent lite å spørre om fisken er frosset før tilberedning. Den vokser også i kjøleskapstemperatur, selv om matvaren er vakumpakket, så det er et poeng å spise all mat godt innenfor holdbarhetsdatoen når man er gravid. Smarte folk sier at man setter en grenseverdi på 100 listeriabakterier per gram som skadelig for gravide. Når det gjelder sushi, så serveres jo denne fisken veldig fersk. Den smaker jo ikke godt etter bare et par dagers lagring, og således er risikoen for at Listeria skal vokse nok til å bli farlig nok til å gi infeksjon veldig, veldig  lav i sushi. Mye lavere enn for eksempel i røkalaks (som helsedirektoratet sier gravide kan spise hvis pakningen er nyåpnet og godt innenfor holdbarhetsdatoen). Apropos det siste her: folkehelseinstituttet sier at gravide skal unngå røkalaks, men kan spise sushi (begge må vel anses å være pålitelige kilder vi burde kunne stole på, men hvem av de som vet best her kan jeg sannelig ikke svare på). Lett skal det i alle fall ikke være!

Mer forvirret? Jeg syns oppriktig ikke det er noen grunn til det – gravide kan spise sushi. Sushi bør være så fersk at den er vel så trygg som kjøttpålegg, salat-buffeter, påsmurt mat osv. Fra skikkelige steder, så klart, resturanter du stoler på at bruker ferske råvarer og opprettholder god hygiene. Du ville ikke spist sushi noe annet sted i ikke-gravid tilstand heller, så det er jo en unødvendig påpekning så klart.

Og til dere som prøver å skremme andre gravide fra å spise sushi: hva er poenget? Gjør som du vil selv, men kom i alle fall med dokumentasjon før du gjør andres dag litt surere enn nødvendig. Og dokumentasjon tar selvfølgelig også jeg svært gladelig i mot hvis du har! Og skal ta alt til etterretning 🙂

Publisert i Kan jeg..?, Listeria, Toxoplasmose | Merket med , , , | 2 kommentarer

Stress og infertilitet – er det noen sammenheng?

I innlegget mitt «Babylaging for nybegynnere» som jeg skrev for en stund siden, forsøkte jeg å tone ned litt betydningen av stress ved problemer med å lage barn. Prøvere får nok stadig vekk den utrolig irriterende beskjeden: bare dere slapper av så kommer det, vet dere!

Det er jo lite konstruktivt – for det første, hvordan kan man bare slappe av? Når man bare tenker på den ene, svære tingen, hele tiden, hele dagen , hele natten? For det andre: så enkelt er det selvfølgelig ikke. Ikke alle kan lage barn uten hjelp, uavhengig av hvor avspallet og zen de nå måtte være. For det tredje. Det er bare en kjip ting å si. Seriøst. Ikke si det.

Men: forskningen viser at stress, inkludert stress rundt selve prøvingen, faktisk har noe å si når det gjelder infertilitet – og at det altå ikke «bare» er slik at infertile har det vanskelig på grunn av prøvingen, men at man rett og slett kan være infertil på grunn av stress/ulike psykiske vansker og belastninger. Årsak og virkning, altså, det skal ikke være lett å vite hva som er hva. Men det fine med den nevnte metaanalysen, er at den også konkluderer med at tiltak faktisk har effekt – mindre angst gir flere barn, og ting kan behandles.

Nå har nok ikke de fleste infertile prøvere egentlig behandlingskrevende psykiske lidelser, men det er likevel mye man kan gjøre. Det første skrittet er selvsagt bevissthet rundt det hele, og en aktiv tilnærming. Egentlig burde dette være det første som gjøres under utredning av barnløshet, men der tipper jeg helsevesenet vårt har en lang vei å gå. Dere må nok selv ta det opp, og det syns jeg dere bør gjøre uansett hvor fornøyde og avslappet dere måtte føle dere. Det er fint å snakke om disse tingene uansett, så kan man legge det bort i den videre prosessen liksom. Ellers anbefales avslappings- og avspenningsteknikker, stresshåndtering og eventuelt gruppeterapi (eller enklere: støtte og omsorg av en gruppe i samme situasjon, hva har vi facebook og forumer for?). Gå på yoga sammen, ta en fjelltur, lær massasje, koble av hver dag – dette burde vi så klart alle gjøre, men kanskje dere kan bruke dette som en anledning til faktisk å komme i gang med det?

Ved psykiske lidelser som angst og depresjon, skal dere selvsagt be om profesjonell hjelp for dette, med andre ord, ikke vente til graviditeten er i boks (for da vil kanskje alt ordne seg, tenker man gjerne), men se på det som en del av ferden mot å bli gravid. Interessant lesing finner du her: https://www.uptodate.com/contents/psychological-stress-and-infertility?source=search_result&search=infertility%20stress&selectedTitle=1~150

Lykke til!

2017-01-30-12-12-40

 

 

Publisert i Graviditet | Merket med | 2 kommentarer