Jeg tok på meg de trangsynte, selvsentrerte foreldrebrillene for å lage listen over alle lister- de beste oppfinnelsene sånn ever. Selvsentrert fordi jeg glatt hadde tenkt å utelate banale ting som lyspæren, penicillinet, telefonen og slikt småtteri. Nei, jeg skulle liste opp de geniale tingene enhver nybakt mor, far, medmor eller medfar må anskaffe seg – de virkelig lure sakene som er funnet opp. De som ikke står i hundre lister fra før. Vel. Listen ble lang. Og alt sto på nett fra før. For å toppe elendigheten har jeg for bare noen dager siden kommet med den djerve påstanden at du faktisk kun trenger fire – jeg gjentar, 4 – ting før babyen kommer.

Og når jeg tenkte meg nøye om, hva har vi egentlig hatt aller mest glede av de siste månedene? Hva er det vi aldri forlater huset uten minst to eksemplarer av, aldri vil legge oss uten å ha identifisert hvor er, og hvis vi har rotet den bort, ja, da kjenner vi smaken av panikk bre seg i munnen.

Svaret er åpenbart. Det er bare én virkelig stor oppfinnelse som er verdt å nevne. Jeg snakker selvsagt om Smokk. Smokken med stor S.

Noen som vet noe som helst om denne geniale lille gummidingsen? Ingen som har fått undervisning i O-fag om oppfinneren av dette vidunderlige verktøy? Det må i alle fall være en størrelse av dimensjoner som har funnet opp den geniale greia med det usedvanlig passende engelske navnet «pacifier». Jeg har selvsagt gjort grundige undersøkelser for deg (kun på Wikipedia vel og merke), men må nok skuffe deg. Det ser ut som smokken på et vis har funnet opp seg selv. Altså, barna fant visst totten sin allerede i steinalderen eller noe, og så fant de voksne på at de kunne stikke ting som lignet totten (som maiskolber) inn i munnen på de små og voila – fred i hulen. Smokkene ble gradvis mer sofistikerte, og fikk snart en ring for å hindre at de satte seg i halsen. Noen syntes det var riktig genialt med et lite linstykke med sukker eller sirup i som smokk, funket sikkert gull, men gikk av naturlige årsaker av moten.

Men er smokk greit? Eller er det juks? Og i verste fall, farlig på noe vis? Jordmødre er ofte ivrige på å fortelle deg at du må vente i 4-6 uker før du bruker smokk, slik at barna ikke får feil sugeteknikk. De kan visst bli sugeforvirret, og ikke forstå forskjellen på pupp og smokk. Dette har jeg ikke funnet noen god dokumentasjon på at stemmer. Og virkelig – puppen og smokken ligner jo ikke engang. For all del: få til puppingen først, men 4-6 uker høres tullete lenge ut. Hvis barnet suger fint, melken har kommet og barnet til og med har begynt å legge på seg – kjør på spør du meg.

Det har også vært en forestilling om at man får mindre melk og dermed slutter å amme tidligere av smokkebruk, og WHO har derfor faktisk anbefalt å unngå smokk helt. Dette stemmer nok ikke, en metaanalyse fra 2012 viser at smokkebruk ikke har noen effekt på varigheten av fullamming. Jada, selvsagt spriker resultatene litt, det finnes noen eldre metaanalyser som viser det motsatte. Men det går jo an å bruke sunn fornuft og. Har du problemer med for lite melk, dropp smokken i noen dager da, og se om det hjelper.

Best av alt: smokking beskytter mot krybbedød! Se her og her. Ha, der trumfa jeg alle andre motargumenter. Ca 1 av 2700 dødsfall kan unngås med bruk av smokk ved leggetid. I tillegg virker smokk som naturlig smertestillende og stressdempende på de små. Godt for alle altså.

Bortsett fra den teoretiske faren for at barnet skal bli så glad i smokken at det ikke gidder å ta puppen er motargumentene egentlig bare to, tror jeg: Barn som smokker har litt økt risiko for ørebetennelse. Og tannstillingen kan endres, men bare dersom de bruker mye smokk også etter 2-3 års alder. Og det ser jo veldig irriterende ut og, altså 3-åringer som løper rundt med smokken i kjeften og sikler og ikke får til å snakke tydelig. Ergo, lurt å forsøke å begrense bruken fra 1-2 års alder.

Ikke alle barn trenger smokk, og ikke alle barn vil ha den. Noen går langt for å få sin lille til å ta tutten (man kjøper rådyre varianter, smører den inn med sirup eller maltekstrakt osv). Men mange elsker den, og da skal du i alle fall ikke ha dårlig samvittighet for å gi dem denne vidunderlige lille greia som gir oss ro i heimen og ro i sjelen og ro i mammahjertet.

En i munnen og en i hånden. Best å være på den trygge siden.

For spesielt interesserte finner du en nokså lettfatttelig oppsummering her. De motsier seg selv litt når det gjelder ammetrøbbel og smokking, men ellers syns jeg den er bra.

Ja, og en ting til: i følge gode gamle Wiki finnes det visst egne smokker for voksne og. Og det skal hjelpe mot snorking. Så får du selv vurdere hva som er best: mann som snorker så man skulle tro Dovre faller, eller mann med smokk ved siden av deg i sengen. Tror jeg går for Dovre jeg, altså.