Jeg liker ikke så godt å amme

Jeg bare liker det ikke. Ikke sånn at jeg egentlig misliker det så sterkt heller, ikke hele tiden ihvertfall. Men jeg liker det definitivt ikke.

Det er en jobb, og den må gjøres. Jeg har ikke noen unnskyldning for å la det være, det funker jo greit, så da får jeg gjøre det, da. Litt som å skifte bleier, liksom. En ganske stor jobb faktisk. Tidvis en innmari stor jobb og, og det prøver jeg å slå meg selv litt på skulderen å si innimellom: bra jobba, Siri – du står jo på da!

Jeg skriver dette fordi jeg merker at når jeg forteller det til folk, er det en del som reagerer, det er mulig den klassiske, myke, gode mor skal elske å amme. Mange ammere liker det i alle fall veldig godt, virker det som. De syns det er koselig, en rolig, god kosestund med babyen. Noe som bare de to kan ta del i, et tett bånd. Jeg har bare aldri følt det sånn.

Det er klart: det er mange grunner til å virkelig mislike amming og. I begynnelsen (spesielt med nummer to) var det blødende brystvorter, åpne sår og direkte smertefullt, men det gikk jo heldigvis over. Melkespreng er plagsomt, men også det forbigående. Det er mye søl, men det er det jo i grunnen å gi flaske også. Sprell ville gutter som skal få med seg alt som skjer i rommet, med et godt sugetak i den såre puppen, er jo heller ikke så behagelig vil jeg si. For ikke å snakke om tenner… Jeg har vært plaget med brystbetennelser, men har aldri blitt alvorlig syk av det, og aldri trengt antibiotika, så helt katastrofalt har vel heller ikke det vært.

Problemet er heller at jeg føler det stjeler mye energi tror jeg, og forferdelig mye tid (jeg hadde spart masse tid på å gi flaske heller enn å amme i fullammingsperiodene, det er jeg helt sikker på). Og at jeg blir veldig, veldig låst til babyen så klart. Man kan få litt panikk, nesten, av å være så bundet til barnet. Å aldri kunne få skikkelig avlastning over mer enn noen få timer, aldri få sove en hel natt, ikke engang om man har et gjesterom som kan brukes. Jeg opplever det som litt klaustrofobisk at barnet lever bare av meg, på meg, og alltid er avhengig av å være helt nær meg. Vi er jo helt nær uansett, men det er dette med å ikke ha noe valg på grunn av den puppen som gjør det litt klamt tror jeg.

Jeg vet jeg er heldig, som får amme uten de helt store problemene, det er ikke alle forunt. Og jeg hadde helt sikkert vært veldig lei meg om det ikke hadde fungert, så jeg kan godt forstå om noen som virkelig har strevd med amming blir litt irritert over dette innlegget. Det er ikke ment som sutring, mer som en konstantering kanskje. Jeg bare liker det ikke.

Og det får være lov, syns jeg. Amming er en svær jobb, og den bør anerkjennes. Jeg forventer ikke applaus akkurat (bortsett fra fra mannen min, da, det skulle bare mangle!), men anerkjennelse fra meg selv om ikke annet. Og det fortjener du og, bra jobba, mamacita!

Ps: bra jobba til dere og, kjære flaskemammaer! Mett er best!

IMG_0574

 

Om På tjukka

34 år gammel lege og nybakt 2-barnsmor. Holder på med en doktorgrad om noe helt annet enn svangerskapsomsorg og spedbarnstid, men med tanke på hva jeg har brukt av tid på research på de siste årene, er jeg vel bedre skikket til å skrive om nettopp det. Liker våren, god mat, reiser og mannen min. For ikke å snakke om superguttene våre. Syns mennesker som ikke er litt rare ofte er ganske kjedelige. Og ble skikkelig overrasket over hvor kjipt det kan være å være gravid - og hvor utrolig gøy det er å ha barn!
Dette innlegget ble publisert i Amming. Bokmerk permalenken.

6 svar til Jeg liker ikke så godt å amme

  1. Elahe sier:

    Nok en gang kjenner jeg meg veldig igjen 🙌🏼 Du kan det med å sette ord på denne tilværelsen, takk for bra lesing 😘

  2. Lena sier:

    Takk og lov at endelig nokon seier dette og! Tanken på amming er jo veldig fin, du ernærer eit menneske av din kropp. Men eg kjenner at det sluttar der! Ikkje er det spesielt godt(ikkje så vondt lenger, men det er jo ikkje akkurat nytelse heller), og det tar mykje(!) tid, iallefall dei første 6 mndane. Kan tru eg var glad den dagen mini starta å amme bare 2 gonger på dagtid(vel å merke…)!! Men som du skriv, det er litt «forbudt» å seie dette. Den viktigaste grunnen til at eg har holdt ut er 1) så himla praktisk, lite koking, varming og styr 2) det er uten tvil best for barnet. Men ellers: så enig i det du skriver! Takk!(og så blei jo dette eit eige lite blogginnlegg gitt🙈)

  3. Kristin sier:

    Amen! Har aldri likt skal’et i «amming skal være kos for mor og barn». Hva da hvis sugetaket aldri blir helt perfekt og amming gjør litt vondt i hele ammeperioden? Eller hvis man ikke får sove igjen etter å ha ammet om natten? Da biter man tennene sammen og tenker på det som en jobb som må gjøres! I luxembourg hvor jeg fødte førstemann, fikk man forresten 150 euro utbetalt på konto fra helseforsikringen hvis man kunne vise legeerklæring på at man fortsatt ammet etter seks måneder. En fin anerkjennelse av at helsevesenet sparer penger på at barn ammes, men også av at dette er en jobb for den som ammer. De pengene brukte jeg på meg selv :).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s