Hola! How’s it smellin’?

Av en eller annen grunn får gravide en luktesans av en annen verden. Kjekt det, sier du kanskje, men da har du jo ikke prøvd. Fordi alt mulig som før luktet godt, stinker plutselig død og fordervelse og det som verre er. Og kjære vene, mennesker er verst. Gud, som folk stinker.

Såkalt stinkdyr. Lukter sikkert verre enn verst, uavhengig om man er gravid eller ei. Kanskje ikke noe stort hverdagsproblem likevel, dog.

I uke 6 følte jeg meg fortsatt i toppform, min største bekymring (sånn utover alt det der eksistensielle) var egentlig hvordan jeg skulle klare meg uten kaffe. Elsker kaffe. Mange kopper om dagen. Hvordan kan man overleve en sykehusjobb uten bøttevis med sur sykehuskaffe, liksom? Jeg handlet inn koffeinfrie varianter og urtete til den store gullmedaljen – noe som selvfølgelig er like dårlige erstatninger for det sorte gull (nei, ikke olje) som sukrin er for sukker (æsj). Så, plutselig en dag løste problemet seg av seg selv. Lukten, smaken og tanken på kaffe – kunne ikke tenke meg noe mindre innbydende. Måtte holde meg unna kaffebrennerier og i noen uker, så ille irriterte de små bønnene lukteløkene mine. For all del, aldri så galt at det ikke er godt for noe, for mye kaffe skal man selvsagt heller ikke ha. Mer om det senere.

Og når vi snakker om kaffebønner! Tror du ikke at lille spire snart er på størrelse med en sånn en (altså, en tørket, skrumpet en). På tide å døpe henne om til lille bønne. Stopp litt og tenk over det forresten, det er litt av eksponensiell vekst på en uke, eller? Sesamfrø til kaffebønne. Bønna er ellers et passende kallenavn, da hun vil ligne på nettopp det lenge enda, på ultralydbildene i hvert fall (eller, helst en liten prikk kanskje, en stund til i alle fall). I virkeligheten syns jeg Bønna ligner mest på en minireke, med store «hull» på siden av hodet til øyne og greier og greier. Og nå pumpes det faktisk blod rundt i den lille kroppen og. Det er vel verdt en koffeinfri kopp med gull, vel.