Amming. En horrorfilm.

Alternativ tittel: Har ammehistorier blitt de nye fødselshistoriene?

Stresset for hvordan ammingen skal gå? Jeg må si at jeg nesten gruet meg mer til det enn til fødselen, jeg. Ok, det var å ta i litt, jeg hadde nemlig fått det for meg at det var en overhengende fare for at jeg faktisk skulle falle død om under fødselen. Men hvis jeg nå mot formodning skulle overleve, ja da var jeg overbevist om at terroren bare så vidt hadde begynt. For da skulle ammehelvetet sette i gang.

Hvorfor ble det egentlig sånn? Jeg hold meg til fornuftig litteratur under graviditeten, og leste som de fleste andre gravide norske damer min Gry Nylander både en og to ganger. Masse fint og hyggelig om amming der. Og hos legen fikk jeg også saklig og grei informasjon. Tilfeldigvis er jeg lege og, og kan ikke si at jeg i min korte karriere i allmenpraksis og på helsestasjon hadde sett så mye som hadde skremt meg der. På nettet så vel bildet litt annerledes ut, her vil jeg vel si at historiene om ammeproblemer dominerte. Men det var nok ikke det som skremte meg sånn likevel, det står nå tross alt mye pussig ute på verdensveven. Nei, jeg er redd det var venninner og kjente som hadde skremt vannet av meg her, gitt. Og til tross for at jeg har valgt å omgi meg med stort sett jordnære, fornuftige damer, så kom historiene om blod og puss og gørr og blodforgiftning på løpende bånd.

Vi har kanskje blitt litt flinkere til ikke å skremme livet av de som ikke har født enda med fødselshistoriene våre, for det er jo noe alle vet at man skal være litt forsiktig med å gjøre. Jeg sier kanskje, for det gjelder nok ikke alle, du kan jo for eksempel lese antisupermammaens fortelling om fødselshierarkiet her. Og generasjonen over oss har i alle fall ikke skjønt det, jeg traff i alle fall noen eksemplarer som gjorde sitt ytterste for å få meg til å tisse i buksa av redsel med historier om kjøttsakser og kjempehoder og gud vet hva. De fleste som nylig har født, prøver vel i alle fall å holde seg litt edruelige. Så da ble kanskje ammehistoriene de nye fødselshistoriene? Der er det liksom litt mer lov å smøre tykt på, kanskje?

Bilde

Ja. Sånn går nu dagan.
Må man ha griseflaks for å få til ammingen uten lidelse, eller hender det at det går fint og?
Image courtesy of tratong / FreeDigitalPhotos.net

Jeg er sikker på at det er mye felles trøst inne i bildet her og, mange føler et sterkt ammepress og er kanskje ikke forberedt på at det ikke går helt som smurt. Da er det jo deilig å få delt det. Men er det virkelig nødvendig å skrive fire sider lange blogginnlegg om alt som gikk galt? I detalj? Det kommer folk etter deg, kvinne!

I alle fall, jeg var forberedt på det verste. Jeg så for meg blødende brystvorter, ja egentlig brystvorter som ble igjen i munnen på ungen, steinharde kjempepupper som aldri ville roe seg, evigvarende brystbetennelser med abscesser, puss og guffe, høy feber og frostrier, sykehusinnleggelser og månedsvis med smerter og for lite eller for mye melk. Godt forberedt med andre ord. Og så viste det seg å gå helt fint da. Ja, det hender faktisk det og. Ikke noe blod, lite vondt utover spreng de første dagene, og ingen betennelser. Griseflaks. Eller finnes det flere det har gått helt greit med?

Amming kan være veldig slitsomt, og det kan være veldig fint. Istedenfor å forberede seg på det ene eller det andre, er det lov å ta det som det kommer. Jeg har ingen hemmelig oppskrift, mange vet mye mer om dette enn meg. Det kan du lese med om her for eksempel. Men det skader i alle fall ikke å slappe av litt, senke skuldrene og på forhånd tenke at det kommer til bli bra uansett pupp eller flaske (neida, ungen faller ikke død om hvis den får morsmelkerstatning). Selv hadde jeg på forhånd bestemt meg for hvor lang tid jeg ville ofre på å få ammingen til å funke. Ettersom jeg så for meg at dette skulle bli ren tortur, hadde jeg ikke gitt meg selv så veldig lang tid, for å si det sånn. Det gjorde i alle fall at jeg tok det ganske rolig. Og så sjekket jeg sikkert 20 ganger med jordmor på barsel om babyen hadde riktig sugegrep (etter hvert himlet de tydelig litt med øynene – «jada, han suger fortsatt fint»). Jeg tror litt på at hvis akkurat det skjærer seg, så kommer man fort inn i en ond sirkel. Resten var bare flaks, ikke noe hokus pokus. Så det kan gå bra og!

Jo, et tips til: Purelan brystvortesalve. Brukte den ikke så mye på puppen, men det er den beste leppepomaden ever, og jeg kommer til å gå på apoteket og kjøpe den til jeg blir 90. Minst. Så får damen i kassen tenke hva hun vil om det.

I alle fall – er ammehistoriene blitt de nye fødselshistoriene, rene skrekkfilmer i sin natur? Eller er det best å være forberedt på hvor ille det kan bli?

Om På tjukka

34 år gammel lege og nybakt 2-barnsmor. Holder på med en doktorgrad om noe helt annet enn svangerskapsomsorg og spedbarnstid, men med tanke på hva jeg har brukt av tid på research på de siste årene, er jeg vel bedre skikket til å skrive om nettopp det. Liker våren, god mat, reiser og mannen min. For ikke å snakke om superguttene våre. Syns mennesker som ikke er litt rare ofte er ganske kjedelige. Og ble skikkelig overrasket over hvor kjipt det kan være å være gravid - og hvor utrolig gøy det er å ha barn!
Dette innlegget ble publisert i Amming, Barseltid og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

11 svar til Amming. En horrorfilm.

  1. EventyrElin sier:

    Tror du er inne på noe med tankene dine. Personlig skulle jeg ønske jeg fikk vite litt om hvor vondt det faktisk kan gjøre, å amme. Jeg mener, at fødselen kunne bli et lite h*****e var jeg jo forberedt på, hallo, det vet jo alle, også de førstegangsgravide som ikke brukte så mye tid på å lese seg opp i forkant..men at det å amme kunne bli så tøft? Det var som å møte et vogntog i alt for høy fart. Kanskje nettopp dette er et «bevis» på at du har et poeng? Det er antakeligvis mer fokus på ammeslitet nå enn tidligere. Som et svar på forherligelsen som har rådd grunnen så lenge, kanskje? All utvikling foregår jo gjerne i bølger 😉

    • På tjukka sier:

      Ja, det er sant. Det kan fort bli feil uansett, tror jeg. Kan ikke være lett å være helsesøster 🙂 Men enig i at åpenhet rundt det at amming kan være til dels veldig vanskelig er fryktelig viktig, ikke minst så man slipper å føle at man er den eneste som ikke får det til. Kanskje man kan unngå noe av den voldsomme utbroderingen hvis det er litt mer fokus på dette på svangerskapskontrollene, for eksempel?

      • EventyrElin sier:

        Nå har jeg ikke vært borti så mye voldsom utbrodering, og generelt så tenker jeg «live and let live» – og så leser jeg det jeg finner interessant… 🙂 ..men ja, kanskje. På mine kontroller har det i grunn vært mest fokus på hvordan har du det nå, og det er jo fint, men kanskje en liten samtale om tiden etterpå og hva som kan komme ikke hadde vært så feil?

      • På tjukka sier:

        Hehe, kanskje jeg bare har litt dramatiske venninner 🙂 En samtale om tiden etterpå kan i alle fall ikke være helt feil!

      • EventyrElin sier:

        Hehe, og jeg føler meg sikkert litt tråkket på all den tid jeg er ei av de i vennegjengen som har stått for ord som «blod» og «smerter fra et visst sted»…. 😉

  2. Altialt har ammingen vært dobbelt så ille som fødselen, for min del! Fødselen var jo over på er øyeblikk, men ammingen har vært mer eller mindre grusomt smertefull i snart 7 måneder. Jeg er VELDIG glad for at jeg har bestemt meg for å avslutte det nå:)
    Jeg var forberedt på at det kunne bli vondt, men ikke SÅ vondt! Jeg leste nok mer om fødselsrelaterte ting, enn amming, så jeg ble nok tatt litt på senga;)

    • På tjukka sier:

      Hm, begynner å forstå at man faktisk må dele litt flere fæle ammehistorier likevel. Det er jo ihvertfall godt å vite at man ikke er alene når det strir på. Men 7 måneder er LENGE. Imponerende at du har holdt ut. Tror du det har vært verdt det? Eller ville du anbefale andre som sliter like mye å gi seg litt før? Jeg ga meg selv baare 2-3 uker jeg;-)

      • Jeg hadde garantert gitt opp, hadde det ikke vært for at det er rene sovemedisin for henne, og at jeg i tillegg har vært litt for lat for det flaskestyret om natta;) Og det har jo vært dager og uker det ikke har vært så vondt også, selvsagt:) Men jeg blødde siste gang for 2 uker siden:/ (Too much info??) 😀

      • På tjukka sier:

        Auch, det kan jeg forstå! Ikke for mye info, LITT blod må vi tåle 😉 Det aller beste argumentet for å amme tror jeg må være at det er så veldig praktisk. Må være fryktelig slitsomt å stå opp midt på natten og varme flasker!

  3. Tilbaketråkk: Teach Me How To Breast Feed | På tjukka

  4. Tilbaketråkk: Barselperm i Unaiten volume 2 | På tjukka

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s