Gosh, så fort det går! Eller?

Veldig, veldig mange mennesker kommer til å minne deg på hvor sykt fort graviditeten din går. De syns det går så kjemperaskt, spennende å følge med på den voksende magen din altså. Vel, alle bortsett fra deg, kanskje? Graviditeten var da virkelig de 9 (eller, nærmere 10) aller lengste månedene i hele mitt liv. Og verst var absolutt de 18 første ukene. Ai karamba, som de sneglet seg av gårde. Hvorfor gikk det fortere heretter, spør du? Nei, si det, er ikke helt sikker, men det hjelper litt på at magen begynner å synes og at man kjenner disse deilige små sparkene (og at formen ofte er bedre, naturligvis). Og så ble det jo litt mer virkelig etter den ultralyden, bølla ble en han, vi begynte å tenke på navn og så videre. For all del, det gikk ikke akkurat som et olja lyn herfra og inn heller, men du kan jo håpe at dagene kommer litt tettere fra nå av.

Oh. My. Gawd. Som dagene kan snegle seg av gårde. Dette er på ingen måte et illustrasjonsfoto av babyen din, den er selvsagt langt søtere. Og kvikkere.

Lillegull er på størrelse med en litt stor paprika. Han lærer seg å gjespe og hikke i disse dager, hikkingen kan du kjenne veldig godt etter hvert. Artig følelse. Huden er helt gjennomsiktig, så man kan se alle blodårene gjennom huden. Creepy eller kult? Jeg går definitivt for kult.

Om du syns dagene går for sakte kan dere jo sette i gang navnekarusellen – for folk vil meget snart begynne å spørre om det og 🙂