Dette er ikke den begynnende månen til en mann som pusher 40.

Ei heller toppen til en dame som nærmer seg sykehjemsalder. Eller det tynne håret til en småjente.

Nope. Det er toppen på hodet mitt 5 måneder etter fødsel. Det er seriøst ikke mer hår igjen, snart!

Tradisjonen tro, omtrent på dagen 3 måneder etter fødselen, begynte håret mitt å falle av. I klaser. I mengder. Man skulle jo tro det vil ta slutt snart, men neida! Sluket er tett, alle putene våre fulle av lange, svarte hår, og den stakkars babyen min hoster snart hårballer selv.

Så, i går måtte denne tøtta til frisøren. En dyr en (som om det finnes en som ikke er det, liksom). Jeg trengte klare anbefalinger, for jeg har ikke hatt kort hår siden 90-tallet en gang, og måtte ha en bra en som bare fortalte meg hva jeg skulle gjøre. Og det fikk jeg! Silje på Gevir ordna biffen. Til alt overmål var hun til og med en av særdeles få frisører som ikke forsøkte å selge meg noen rådyre serumer for å hindre hårtapet (det er hormonelt betinget), og som ikke engang la skylden på ammingen (det har ikke noe med det å gjøre), så da måtte jo til og med denne skeptikeren si seg godt fornøyd. Med servicen i alle fall. Når det kom til klippen…

Som dere ser var jeg først litt sjokkskadet.

Så litt fornøyd.

Og nå, når sjokket har lagt seg, jeg har fått stylet det selv, og ikke føler at bob-looken er altfor påtrengende lenger, kjennes det riktig godt. Hvorfor gjorde jeg ikke dette før?! Skulle jo bare tatt det vekk samme dag det begynte å falle av.

Vel, vel, nå er jeg ihvertfall kvitt det for en stund. Ha en hårete fin søndagskveld da, godtfolk!