Hvis du ikke bor i området er dette deg nødvendigvis knakende likegyldig, men for oss fødehøner her i hovedstaden og omegn kan det å velge fødeplass være litt av en nøtt. Meningene er mange, og veldig, veldig delte. Forrige gang var det enklere for meg, jeg kommer til hvorfor, men tenkte jeg skulle dele noen betraktninger. Jeg er jo så heldig å sitte på litt inside information – jeg kjenner masse folk som har jobbet på alle de aktuelle avdelingene, og noen av de har sågar jobbet på flere. Og så har jeg jo født på en av de og. Og skal føde på en annen denne gangen, så tenkt igjennom det har jeg i alle fall.

Fødeplass er vanlig å søke ved første legekontroll, sånn en gang mellom uke 8 og 12. Lege eller jordmor ordner søknaden for deg. Hvis du har veldig sterke meninger eller ønsker, kan du godt sende inn søknad selv, så er du ute i god tid. Info om dette og søknadsskjema finner du her. Jeg ville føde på Rikshospitalet sist, og sendte inn selv i uke 8 tror jeg, fikk fødeplass uten problemer da, selv om det var skikkelig høysesong.

De fleste i Oslo føder på Ullevål, deretter Riksen, men man kan fint velge Bærum eller Ahus også. Kan velge å reise lenger og, Drammen for eksempel, for den saks skyld, du står i utgangspunktet helt fritt til å velge fødeplass i hele landet – så sant det ikke er noe spesielt med helsetilstanden din eller til barnet som krever at du føder på spesielle sykehus.

I 2014 kom det en brukerundersøkelse på hvor godt fornøyd man  var med både fødselen og barseloppholdet (du er inne på to mer eller mindre separate avdelinger – føden mens du føder, naturlich, og barsel etterpå). Jeg kan ikke lenger finne den dessverre, men som dere ser av denne Dagbladet-artikkelen kommer ikke Oslo-sykehusene særlig bra ut på barsel akkurat. Det var kanskje ikke helt uventet, for meg i alle fall. Vær forberedt på at du blir litt overlatt til deg selv, og at ingen hjelper deg om du ikke spør og maser. Så gjør det! Spør, mas og grav altså.

Langt viktigere for meg ihvertfall, er vel egentlig hvor bra det går med fødselen. Det er jo her de farlige tingene kan skje, så får jeg heller grine meg til hjelp og støtte etter at ungen er helskinnet ute. Det er ikke så lett å finne informasjon om komplikasjoner og slikt egentlig, så dette blir mest synsing. Men stort sett går det veldig, veldig bra, og jeg tror heldigvis alle sykehusene i vårt nærområde er gode og trygge steder å føde på. Derfor tillater jeg meg selv å synse litt her, og gi dere mine betraktninger på hvorfor jeg har valgt som jeg har gjort:

Rikshospitalet

Her fødte jeg sist, og var superduperfornøyd med det. Det var hektisk på avdelingen, men jeg følte meg hele tiden trygg. Ettersom jeg selv er lege, er det kanskje unødvendig viktig for meg at jeg vet at vakthavende gynekolog har tid og kapasitet til å vurdere om nettopp jeg kunne trenge litt ekstra hjelp, og det mener jeg de har på Riksen i noen større grad enn Ullevål. Dette er ikke på noen måte dokumentert, kun basert på gode venners fortellinger og eget inntrykk. Jeg ble i alle fall godt ivaretatt av både leger og jordmødre. Barsel derimot. Ja, hva kan jeg si? Alle er superhyggelige der også altså, for all del. Og jeg trivdes godt, fordi jeg heldigvis fikk familierom med mannen min der. Å ligge på dobbeltrom derimot… Nei, helst ikke. Det er vel avhengig av hvor fullt det er om du får noe særlig hjelp til stell og lignende, du må i alle fall regne med å spørre selv. Vi klarte oss fint, men vet ikke om det hadde vært like artig på natten om jeg hadde vært på dobbeltrom med en annen dame og hennes skrikerunge, men uten mannen min til å tørke barseltårene.

ABC-klinikken

Ligger på Ullevål og de jeg kjenner som har født der har vært riktig så fornøyde. Dersom det skulle tilkomme komplikasjoner av noen art går det heldigvis veldig fort å overflyttes til fødeavdeling. Har du et normalt svangerskap og tør å tenke tanken på å føde uten bedøvelse – go for it! Hvis du er litt mer som meg, og ikke er noe særlig fan av smerte og litt engstelig med tanke på ren jordmorstyrt avdeling og lite overvåkning, velg et annet sted denne gangen.

Ullevål

Ullevål har en bra fødeavdeling i forferdelig stygge lokaler, men det er jo ikke særlig viktig. Dessuten har de hotell til barseloppholdet om alt går bra. Her er det i følge ryktene veldig fint, et deilig sted å være, men lite spontan hjelp fra personalet. Du må antageligvis mase enda mer om hjelp enn på må på Riksen. Dette oppveies kanskje av at pappaen får være til stede hele tiden? En mulig ulempe er selvfølgelig at avdelingen er SVÆR. Har vakthavende lege kontroll? Tja, de er slitne på vakt i alle fall, det vet jeg med sikkerhet. Men det går jo bra. Og dessuten påstås det at de har såpass mange anestesileger på huset at du slipper å vente lenge på epidural selv om det koker i mottak og på operasjonsavdelingen. Påstår de i alle fall.

Bærum

Her er det både lystgass og stort sett enerom, og gynekologer med kontroll over avdelingen. En knallbra anestesiavdeling også. Det er ikke lystgass i Oslo lenger, så det er en stor fordel her. Det som trekker ned, for en nevrotisk helsearbeider i alle fall, er at de ikke har barnelege. Det kommer selvsagt en og undersøker på dagtid, men det er ingen der på vakt, og det kan jo være litt ugreit hvis det oppstår noe med babyen.

Ahus

Lystgass, freshe lokaler, sykt mye folk. Ja, den lystgassen forresten. I følge ryktene er den skrudd av, da ventilasjonen ikke er bra nok, og ingen vet om/når den kommer på igjen. Det er jo smått utrolig med et så nytt sykehus, men ikke akkurat overraskende for oss som jobber i systemet. Avdelingen er bra, men den er nok hektisk. Hadde vurdert den selv om de kunne garantert den lystgassen.

La conclusion:

Så – hva valgte jeg? Og hvorfor ikke Riksen selv om jeg var så fornøyd sist? Det skyldes ene og alene det der dobbeltrommet på barsel. Jeg orker ikke tanken en gang, hvis jeg endelig selv kan få hvilt litt, så skal nabobabyen skrike liksom? Eller nabodamen ha besøk? Oi ve. Jeg hadde lyst å føde på Bærum, det er ikke noe særlig langt selv om jeg bor i Oslo, for jeg liker tanken på lystgass. Godt 😉 I tillegg kjenner jeg anestesiavdelingen der godt, og vet at de er supre og kan gi meg digg bedøvelse fortere enn flint. Men det var den der manglende barnelegen da… Så da prøver jeg Ullevål denne gangen. Jeg kjenner noen som ikke har vært fornøyd der, og ganske mange som har vært fornøyde. Så da krysser vi fingrene for at det blir bra.

Dette valget er jo litt av et luksusproblem i grunn, det er så mange gode fødesykehus i så nær omkrets at vi faktisk har et valg. Sånn er det ikke mange steder i landet! Så det setter jeg pris på. Man kan jo engste seg grønn for å bli «avvist» på fødeavdelingen man har valgt, og sendt til et annet sykehus dersom det er fullt, men ærlig talt, det er da i tilfelle ingen katastrofe. Hverken du eller jeg er egentlig interessert i å føde på en full avdeling som ikke har kapasitet til å ta seg skikkelig av oss, da er det bedre å kjøre 20 minutter ekstra. For ganske mange kvinner i dette langstrakte landet er det en meget kort tur til fødeavdelingen!

Lykke til med valget, og ikke minst fødingen. Press!

Oppdatering: konklusjonen etter fødsel nummer 2.0 finner du her!