Vår ni måneder gamle superbaby har nå vært på intet mindre enn 14 flyvninger. Noen mellomlandinger er her medregnet, men jeg syns likevel han er en erfaren liten globetrotter. Jeg later ikke som jeg er noe annet enn jeg er – en skikkelig uerfaren førstegangsmamma – men siden jeg akkurat har gjort alle nybegynnerfeilene, kanskje jeg ikke er så dårlig egnet til å lage et reise-med-baby-innlegg likevel. Alle trenger jo ikke lære alt på den harde måten. Jeg er ikke beskjeden, og kaster meg utpå:

For det første kan jeg ikke annet enn å anbefale å ta med minien på tur om du har lyst. Det trenger slett ikke være slitsomt og masete, jeg syns ærlig talt det er skikkelig gøy. Selve turen går jo mye raskere når du har en liten å leke og styre med, og man kommer lettere i prat med riktig hyggelige mennesker. Litt ekstraservice medfølger ofte og. Men det krever litt trening – både å reise med fly, og å være turist med barn. Man får ikke gjort like mye som før, man må legge inn pauser som ikke nødvendigvis passer ens eget tidsskjema, og ikke alle destinasjoner passer seg. Unngå for all del steder med Malaria med spedbarn, og ha i bakhodet ekstreme temperaturer og enkel tilgang på god helsehjelp – ja, sunn fornuft tar deg generelt langt.

Det er spennende å fly!

En liten treningstur kan være lurt om dere skal langt av gårde. Jeg er skråsikker på at babyer kan lukte stress, og stresset blir man jo gjerne første gang man gjør noe som helst med sin førstefødte (det være seg skifte bleie, første trilletur, ta bussen, amme offentlig, ja, alt egentlig). Vi reiste til USA da junior var 4 måneder gammel, før dette hadde vi flydd Oslo-Stavanger og tilbake igjen. Tur nummer 1 var langt mer kaotisk enn tur nummer to, selv om den var aldri så kort. Jeg brukte MeiTai bæresele på første tur – dårlig ide. Altfor lange stropper, helt umulig for en bæreamatør å få på seg på et trangt fly, og for et søl det kan bli på et skittent flyplasstoalett. I tillegg nektet mannen plent å ha på seg «steinerskolesjalet», han mente det absolutt ikke egnet seg for en mann uten fotformsko, lilla skjerf og strikkekunnskaper. Så til neste tur ble en BabyBjørn anskaffet – meget praktisk, og mannevennlig nok (det er en fordel å kunne bytte litt på bæringen på lange turer, i alle fall for oss pingler som ikke bruker bæresjal så mye, det blir fort tungt). Junior oppførte seg eksemplarisk selv om mor var stresset, men han fikk sitt livs første forstoppelse, så regner med han merket at noe var i ulage. Det går langt lettere nå, selv om han er en aktiv liten orm om dagen.

Biletter:

På kortere turer innenlands reiser barn under 2 år gratis, så lenge de sitter på fang og ikke i eget sete. På lengre turer betaler man litt for babyen, men det er ikke store summene (ofte 10% av voksenpris). Man kan betale barnepris, og får da eget sete til barnet. Da kan man ha med bilsete inn i kabinen, det hevdes dette er tryggere for babyen, men noen selskaper krever at du skal ha den på fanget under take off, landing og turbulens uansett. Hvis du skal langt, anbefaler jeg å ringe flyselskapet for å høre hva de kan tilby, for eksempel –

Babykrybbe:

Flyvertinner/verter virker å være glad i barn, selv om de sikkert bråker fælt. Men alle flyselskap er ikke like barnevennlige. Hvis du skal langt kan babykrybbe (bassinet/carrycott) være veldig lurt (særlig om dere flyr når det er natt for babyen), og dette har ikke alle. Hvis du skal fly på dagtid med en litt større og mer aktiv baby (eller en som er godt vant til å sove i bæresele), er det kanskje ikke så viktig. Man må undersøke om flyselskapet tilbyr dette eller ikke på forhånd, det finnes informasjon på nettsiden, men man må ta en telefon for å bestille. De fleste selskaper har til langdistansereiser (men ikke nødvendigvis på alle flyene sine) – for eksempel Lufthansa, SAS, KLM, Quantas og Finnair. Iceland Air har ikke. Se her for en utfyllende oversikt over hva selskapene tilbyr. Det er vektgrense på krybbene, babyen må maksimalt veie 10-14 kg, Lufthansa har de største. Fordelen er at babyen kan sove som i en vanlig seng, og har du flaks sover gullet kanskje hele veien om du reiser på natten. I tillegg får du gjerne seter med større benplass. Den største ulempen er helt klart at alle andre familier med baby sitter på samme rad som du gjør. Selv om din lille engel oppfører seg pent og sover godt, er det ikke noen garanti for at nabobabyene gjør det samme. Og ja, babygråt smitter.

Hva skjedde? er vi i Europa? Sov visst bedre enn i sengen hjemme, jeg gitt. Babykrybbe kan være gull!

Bæresele:

Jeg kan ikke forstå hvordan man kan klare en flytur med baby uten noen form for bæresele, men jeg har sett det gjort. Man må i alle fall være to da. Hvis du har flere å velge mellom, ta en som ikke krever mye knytting og lange stropper. Angelcare, Ergobaby, Babybjørn eller noe sånt, hvis du ikke er en skikkelig dreven bærista i alle fall.

Reisetrille:

Det kommer vel litt an på både destinasjonen og hvilken hverdagsvogn dere har om reisetrille trengs, men jeg må si jeg har hatt enormt stor glede av vår. Vi bruker til vanlig en Emmaljunga city cross, og den er jo komplett ubrukelig om man skal ha den mye inn og ut av bil for eksempel. Sammenleggbare reisetriller kan tas med helt til gate, ofte får man den tilbake rett utenfor flyet når man har landet og (men ikke på Norwegian for eksempel, der sendes den med bagasjen). På korte turer er det kanskje like greit å bære babyen hele veien, men spesielt om du reiser alene er den god å ha på flyplassen (hvordan skal man ellers få gått på do selv?!). De aller minste bør man sikkert ha med skikkelig vogn med bagdel til, selv om de i mange andre land bruker småtriller for nyfødte også, eventuelt med bilsete klikket på via adaptor. Vi har forresten BabyJogger city mini, det er den ultimate reisetrille for oss, tror sannelig jeg digger den så mye at den fortjener et eget innlegg (bloggen er forresten helt usponset).

Vår fabelaktige reisetrille fra babyjogger. Den er altfor dyr, men bortsett fra det, tilnærmet perfekt.

Prampack:

Vi har, den brukes, og den kan stappes full av mye rart (selv om det ikke er helt lov). Har gjort jobben sin så langt, men koster jo litt. Ofte kan man låne av en venn, kjøpe brukt eller leie (for eksempel her – hentes og leveres på flyplassen). Jeg har ikke forsøkt meg uten, men med tanke på hvor dyre barnevogner er, tror jeg det er verdt investeringen. Hvis vi er to som reiser, bruker jeg prampacken til reisetrillen også, men hvis jeg reiser alene med babyen tar jeg vognen til gate.

Bilsete:

Ta med en gang for mye heller enn en gang for lite. Sete til baby er ikke så mye styr å drasse med seg, og det går fint å sende det med bagasjen (eller ta det i kabinen om du har kjøpt barnebillett). Til og med i USA var det umulig å få leid bil med et bruktbart barnesete til en som ikke kunne sitte selv enda. Taxisjåfører i mange land ser rart på deg om du spør om sete, så med mindre du vet at dere ikke skal kjøre bil eller buss på ferien, ta det med. Når barnet sitter godt selv er det lettere å få leid akseptable seter.

Håndbagasje:

Du kan ha med deg masse barnemat og morsmelkerstatning når du skal fly, de gjør unntak for dette og sjekker væsken i et slags apparat. Ta for all del mer enn du tror du trenger – forsinkelser og kanselleringer kommer som regel når de passer dårligst. Vi var stuck et døgn i Philadelphia og måtte bomme bleier av medreisende. Det viste seg at vi egentlig ikke hadde trengt det – at du ikke kan se barnemat og bleier i flyplassbutikkene betyr ikke at det ikke finnes å oppdrive. De har visst ofte morsmelkerstatning, mat og stæsj til salgs på bakrommet, det er bare å spørre om det begynner å bli kritisk. Jeg har alltid med meg litt ferdigblandet MME og en flaske, da jeg har lært den harde måten at plutten gjerne blir uinteressert i pupp når det er mye som skjer, og det skjer jo masse på tur. Ekstra skift må man ha, det er lurt å ha en ekstre trøye til seg selv og. Underlag til eventuelt stell på skitne gulv. Jeg har nedprioritert leker til fordel for andre ting, små babyer syns ofte det er stas nok å leke med litt papir, en pakke våtservietter eller noe sånt, men det er vel litt avhengig av babyen.

Dotter i ørene:

Mye stress i forkant, lite trøbbel i virkeligheten er min erfaring. De sier man skal amme på vei opp og ned, det kan jo være lettere sagt enn gjort. Babyer vil ha mat når de vil ha mat, ikke alltid ellers. Og flyene bruker jo ofte veldig lang tid på å ta av, så babyen min har vært stappmett i god tid før dette nesten hver gang. Smokk duger og, og tar hun ikke den, så går det sikkert fint uansett.

Tog:

Ja – ta tog! Tog er den ultimate måten å reise med baby på. De syns det er så gøy, man kan gi mat og skifte bleie akkurat når det passer, og setene er ofte bedre enn på fly. Miljøvennlig er det og – det ble mange fluer i en smekk, det.

Tidsforskjell:

Her i huset takler babyen tidsforskjeller desidert best i familien, og et kjapt googlesøk tyder på at det er tilfelle for mange andre og. Gjør den så liten som mulig, sov når du kan, så går det seg nok til.

Pass:

Babyen må ha eget pass. Den store utfordringen er selvsagt å få tatt bilde, i alle fall om du trenger det før han kan sitte på fanget med kontroll på hodet sitt selv. På passkontoret i Oslo har de en slags hvit plate som du kan holde mellom deg og babyen i fotoboksen, slik at babyen kan sitte på fanget ditt mens bilde blir tatt. Veldig vanskelig å få til, nesten umulig om du ikke har med deg en annen til å hjelpe deg. Jeg endte med å gå på en fotobutikk (Elite foto), der fikk de tatt et fint bilde av gutten mens han lå flatt i vognen. Kostet et par hundre kroner, verdt hvert øre, i alle fall for de minste barna. På passkontoret holder det at en av foreldrene er med, så lenge den andre har skrevet under på fullmakt.

Det var mine tips – langt oppsummert. Det står flere reiser på planen, så jeg vil oppdatere når jeg lærer mer. Ingen tvil i min sjel – det er mange feil jeg har igjen å gjøre. Det fine er selvsagt at det blir gode historier av sånt, bra for bloggen i alle fall. Bon voyage!