Det som er litt stilig i disse dager er at babyen din øver seg på pustebevegelser. Det er ikke noe særlig luft i livmoren din, men rikelig med fostervann, så det er nødvendigvis det lillegull puster inn og ut. Det er viktig for lungeutviklingen at det trenes på å puste. I følge gode, gamle (evigunge) Nylander kan man visst se på ultralyd at babyen slutter å gjøre pustebevegelser i det moren tar seg en røyk. Du røyker selvsagt ikke nå i svangerskapet, men hvis du nylig har sluttet og det kjennes tungt, er det kanskje motiverende å tenke på at bebisen får en mye bedre treningsoppladning til Ironman-racet den skal gjennom om en 14 ukers tid eller så.

Noen av dere har kanskje merket at det er lenge siden forrige uke-innlegg, sammensatte årsaker til dette, men det skyldes delvis at jeg har manglet inspirasjon. I den anledning fant jeg frem min gamle embryologibok fra de hine hårde studentdager. Oi ve. Jeg begynte å lese litt i den da jeg var gravid selv, men la den fort fra meg da jeg fort kom på hvor sykdomsfokusert den var. Det er noen gufne bilder av misdannelser der, for å si det sånn. Nå er jeg ikke like skjør lenger, så fikk bladd litt i den i dag. Har ikke funnet snev av noe som kunne inspirere meg til å skrive noe fantasifullt om uke 26, men jeg registrerer at den er godt lest. Ekstremt mye guling, og et slags fargerikt system med både tusjing og lapper i sjokkfarger. Var jeg virkelig så grådig interessert i akkurat dette? Jeg har for eksempel gulet ut denne viktige setningen i sin helhet (vi befinner oss nå ca 4 uker etter befruktning): «Seven cervical vertebrae form from eight cervical somites because the cranial half of the first cervical sclerotome fuses with the caudal half of the fourth occipital sclerotome and contributes to the formation of the base of the skull»

Neida, ikke engang da jeg var første års medisinstudent trodde jeg egentlig at dette var særlig viktig å huske. Og jeg kan forsikre dere om at denne kunnskapen for lengst er glemt, og at den aldri kom til særlig nytte heller, sånn etter eksamen. Tror det var nettopp derfor det var så mye guling og farger og sinnrike systemer i den boken, jeg måtte finne på noe for å holde meg våken (eventuelt skrible og fargelegge for å slippe å faktisk lære det her). Et fascinerende stykke arbeid i alle fall, å få noe så fantastisk, interessant og vakkert til å virke så kjedelig og tørt. Hvis noen lurte, det ble mer sprut over faget (bokstavelig talt) med tiden.