Det går saktere på bloggen enn med magen din vil jeg tro – og godt er det. 27 uker er ingen dårlig alder, den lille har det selvsagt best i magen lenge enda, men det går bare en vei og det er mot en veldig svær greie der fremme. Fødsel. Var det litt for tidlig for deg å begynne å tenke på det? I tilfelle gå videre og kom tilbake senere. Du kan selvsagt velge å fortrenge det resten av graviditeten din og, fødselen kommer når den kommer uansett den, og ungen skal ut om du er forberedt eller ei. Men hvis du er interessert – hvordan forberede seg til sin første fødsel? Like mange måter som det er kvinner vil jeg tro. Du kan lage et kjempeprosjekt ut av det – gå på lamazekurs og fødselsyoga og lese bok etter bok og skrive detaljerte fødeplaner, eller du kan møte opp på fødeavdelingen og ta det derfra. Jeg er en «ta-det-som-det-kommer-dame», men jeg vil nå likevel anbefale deg å lese deg litt opp. Det er en fordel å ha en anelse om hva som vil møte deg i alle fall – litt om hvor lang tid en fødsel pleier å ta, hva som defineres som fødsel og hva som «bare» er maserier og sånt. Hvis du er en sånn som planlegger alt i detalj og har en klar fødeplan er det sikkert kjempefint, men jeg vil putte inn et bittelite råd: prøv å ikke ha altfor store forventninger til at alt går som du hadde tenkt. Naturen er lunefull, lille bølle i magen like så, og man kan så altfor lett bli skuffet når alt ikke går etter planen. Jeg leste et sted at det var et bra tips å skrive en fødeplan – som en slags øvelse – for så å legge den helt bort og forsøke å la det som skjer skje. Jeg syns Gro Nylander dekker fødselen (og masse annet) veldig godt i «På vei» – den anbefales på det varmeste til alle gravide (hilsen meg). Ellers har jeg bladd i alle bøkene jeg har funnet på biblioteket og ikke egentlig forelsket meg i noen av de andre. Nylander har skrevet litt mer detaljert om fødsel i «Småen blir født», men jeg syns «På vei» dekker det viktigste for kvinner som skal føde i Norge på en god og grundig måte. Lettlest og forståelig er den også. Jeg har kikket litt i bøker om mental trening og naturlig fødsel etc, for min del er de jeg har sett i vært preget av litt mye blablabla, men det er vel en smakssak. Min mening kan selvfølgelig være forkludret av at jeg digger bedøvelse og får krampeanfall av begreper som coaching, det går litt igjen i disse bøkene kan du si.

Bildet er lånt av gyldendal.no

Det kan kanskje være interessant å lese eller høre andres fødselshistorier som en del av forberedelsene – men vær forsiktig. Et av de vanligste søkene folk har tastet inn for å komme til bloggen min er «fødselshistorie» eller «fødselshistorie blogg». Det er mange fint beskrevne historier der ute, og vel så mange man kanskje ikke skal lese som førstegangsgravid. Kvinners trang til å fortelle om fødselen sin er sterk ser det ut som, ikke så rart kanskje, og det er ikke alle som tenker på at historiene deres kan skremme unødig. Noen ganger smøres det tykt på, for å si det sånn. Kommer du over sånne historier og blir skremt, trøst deg med at nesten alle velger å gå gjennom det hele en gang til. Og kanskje enda en gang. Og at å føde kan være veldig, veldig fint og kult. Selvsagt fryktelig slitsomt, vondt og skummelt, men helt klart verdt det hele, gjentatte ganger til og med. Hvis du er redd for fødselen ta det for all del opp med jordmor, så snart som mulig. Et fødebrev til avdelingen du skal føde på kan være fint å skrive, særlig hvis du har spesielle ønsker eller noe som bør tas hensyn til. Alt blir tydeligere når det står skriftlig – både for deg og de som skal hjelpe deg. Det kjentes litt teit, men jeg skrev et sånt brev selv, og var glad for det. Håper likevel de har slettet det i etterkant, for jeg mener å huske at det var en smule kleint. Høyst sannsynlig er det ingen hast med forberedelsene, men det skader jo ikke å begynne å bla litt i en god bok om emnet 🙂