Sånn her oppførte jeg meg i uke 7. I følge mannen har det ikke blitt stort bedre siden den gang…

Her en kveld gikk denne høna og la seg i 9-tiden på kvelden (for det gjør gravide trøttinger i uke 7), men da jeg hadde lagt meg godt til rette kjente jeg meg liksom litt sulten. Og når en gravid Siri blir sulten, da må hun har mat nå. Argumenter om at det er middag om en halvtime, eller at ostesmørbrødet er ferdig om ti minutter er selvsagt helt ubrukelige, for jeg må ha mat i magen øyeblikkelig. I alle fall, jeg lå jo godt og varmt i sengen min, men mat måtte jeg ha.

Så hva tror du ikke prinsessen gjorde? Jo, hun tok frem mobilen sin og skrev en melding til supermannen som satt i etasjen under og ba han komme med en brødskive…

Jeeezes. Jeg var jo ikke dårlig og pjusk engang! Bare trøtt. Og sulten. Men ærlig talt – jeg kunne da hente meg en skive selv! (Bare så det er sagt altså: jeg rakk faktisk å ta meg i det rett før jeg sendte meldingen, så den kom takk og lov aldri frem, men den var virkelig helt ferdig skrevet…).

Hva skjer med det, da? Gravide Siri blir altså så enormt selvopptatt, det er som om alle andre må være dødsinteressert i hva som skjer med kroppen min og psyken min, og de vil da helst bare bære meg på hendene gjennom de neste 8 månedene, vil de ikke? Mannen holder seg litt kostbar, jeg tror han frykter at jeg kommer til å bli dårligere (det braket ikke løs før nærmere uke 8 sist hvis vi ikke husker helt feil), og at han må ha litt ekstraservice å gå på.

De sier det er maaaaaange uker igjen. Både for meg og han 😉

Der har du meg, liksom…

Image courtesy of tuelekza at FreeDigitalPhotos.net