Årsaken til at jeg har startet denne bloggen har vært firedelt.

1 – Jeg har permisjon, er for øyeblikket i et fremmed land, og har altfor mye tid å slå i hjel (snill baby, kaldt vær, busy mann).

2 – Det siste året har jeg brukt ufattelige mengder av tid på googling av graviditet, symptomer, embryoutvikling, tips og råd, barnevogn, utstyr og så videre og så videre. Har funnet ut mye, men viktigst av alt: alt som står skrevet om dette er så drit kjedelig! Ai karamba liksom, «Du er nå i uke 20, babyen vokser. Du har kanskje lagt på deg. Det er viktig å ta vare på forholdet. Kanskje du er plaget med sure oppstøt. Ta vare på deg selv og lytt til kroppens signaler». Kan ikke noen informere oss på en bittelitt interessant måte, bare? Eventuelt med et lite snev av humor?

3 – Folk tror visst man blir dum idet man blir gravid. Og ekstremt skjør. Hvis du spør om det er trygt å gjøre noe, lyder garantert rådet omtrent som dette: «blablabla, dette er en ok aktivitet så lenge du føler deg i fin form, ikke blir dårlig og slutter før du er for sliten, men obs obs, snakk med legen din først, og ja, for å være på den sikre siden er det kanskje best å la være så lenge du er gravid eller ammende likevel». Ja, så da så. Altså, hjernen fungerer jo ca like raskt som potetmos for tiden, men likevel, dum ble jeg ikke i det øyeblikket jeg ble besvangret. Vi forstår jo at vi ikke skal ta badstue dersom vi blir dårlige, svimle og kvalme. Himmel og hav.

4 – En gryende mistanke har vokst frem i meg: alle disse rådene. Kan de virkelig stemme? Er det virkelig så farlig alt sammen? Oppdrettslaks, muggstoffer i kornvarer, bilbelter, sydenturer – det flommer over. Og viktigst av alt: hva i all verdens land og rike betyr det å vaske frukt og grønnsaker godt?! Ja, når det kommer til stykket – det siste der. Det er egentlig hovedmotivasjonen for hele prosjektet. Jeg skal finne ut av det. Stay tuned.