The Good Enough Mother

Det skorter ikke på eksperter som vil mene noe om deg, ditt barn og din barneoppdragelse. Jeg vil vel tro at i alle fall ukentlig er det noen som uttaler seg i mediene, store eller små. Og daglig kommer sterke meninger frem i diverse blogger. Teoriene er mange, dokumentasjonen er mildt sagt laber for en del påstander.

Så jeg ble glad de jeg så professor Ulvund uttale seg i Aftenposten i dag: Råd om at foreldre ikke kan reise frafra spedbarn er bare tøv.

Tilknytning er bra, sunt og fint for alle. Men tilknytningshysteriet er jeg enig i tar litt overhånd i dagens debatt. Mammaer er kanskje seg selv verst, men eksperter av ymse slag er og voldsomt fordømmende av og til. Hvis du ikke bærer babyen din i sjal laget av resirkulert økologisk gress i 20 timer i døgnet, hvis du ikke ammer barnet ditt i søvn og samsover så lenge ungen vil, eller hvis du våger å la noen andre enn pappaen passe babyen noen timer, ja, da kan du vel like gjerne gi opp. Den stakkars ungen skjønner jo ikke lenger hvem du er og at du vil den vel.

I artikkelen refereres det til en studie om barnehjemsbarn i Romania, som viser at tilknytning for de minste barna er viktig, det gikk bedre med barna som ble adoptert bort før de var seks måneder gamle. Jammen, hallo? Du kan da ikke sammenligne en helgetur til London med å sende barnet ditt til et trist, fattig barnehjem under Ceausescu-regimet? Eller kan man det? Er man virkelig så udugelig som mor hvis man ikke finner det nødvendig å tilbringe hvert sekund av døgnet nærmest limt inntil sin lille baby?

Barnelegen og psykoanalytikeren Donald Winnicott studerte gjennom sin lange og lysende karriere samspill og tilknytning spesielt mellom mor og barn. Han introduserte begrepet «the good enough mother». Det skal ikke så mye til – for «The way to be a good mother is to be a good enough mother». Den gode mor gir barnet oppmerksomhet, responderer når babyen forsøker å si henne noe, og trøster når den er lei seg. Når hun feiler, som hun stadig gjør, forsøker hun igjen.

Bilde

Å, kos er deilig! Men bestefar kan også koseog passe i noen timer, så mor og far kan sove. Eller kaste bort tid på PCen. Eller kose med hverandre isteden…

Er babyen din mett, med ren bleie, varme klær, og får kos og positiv oppmerksomhet daglig, ja, da går det som regel godt. Hvis du lider av fødselsdepresjon og ikke får til dette i en periode, ja, så går det fint at pappen eller bestemoren eller noen andre hjelper deg. Du og barnet ditt vil bli godt kjent og babyen vil knytte seg til deg! Og hvis du syns det er hyggelig å samsove og praktisk å bære i sjal, så skal du selvsagt gjøre det. Hvis ikke, så går det nok fint med ungen din lell. Føles det feil å reise fra barnet ditt en helg når det er ett år gammelt, ja, da er det nok feil og. Men føles det greit også når ungen er 6 måneder, og du tror barnet ditt vil kose seg hos bestemor, ja, da går det helt sikkert fint. Det er du som kjenner barnet ditt best. Du skal faktisk gjøre veldig mange feil før du skader en baby for livet.

To A First Time Mom (forfatter ukjent)

Relax my dear
Your little elf is just an amateur himself.
So if your hands so newly filled with tasks
Seem some what less than skilled
Relax, I say!
This little pinkling
Doesn’t have the slightest inkling
That you are new to baby lore
He’s never had a mom before.

Om På tjukka

34 år gammel lege og nybakt 2-barnsmor. Holder på med en doktorgrad om noe helt annet enn svangerskapsomsorg og spedbarnstid, men med tanke på hva jeg har brukt av tid på research på de siste årene, er jeg vel bedre skikket til å skrive om nettopp det. Liker våren, god mat, reiser og mannen min. For ikke å snakke om superguttene våre. Syns mennesker som ikke er litt rare ofte er ganske kjedelige. Og ble skikkelig overrasket over hvor kjipt det kan være å være gravid - og hvor utrolig gøy det er å ha barn!
Dette innlegget ble publisert i Barseltid, Parenting og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til The Good Enough Mother

  1. Hei!
    Dette innlegget var jo som skrevet til meg, det! 😀 Takk for det!!
    Jeg er enig i at ting har blitt litt hysterisk. For min del blir jeg veldig påvirket av alt jeg leser på nettet. For å være helt ærlig, tror jeg at jeg bare hadde reist på den turen uten å tenke så veldig mye over det, hadde det ikke vært for alle de skremmende historiene:)

    • På tjukka sier:

      Litt av alt og alt med måte, prøver jeg å tenke i alle fall. Mange skremmende historier, men moralen er at man har ganske mye å gå på (krysser jeg fingrene for i alle fall, hehe…)

  2. Avil sier:

    Samstundes er det forskningsmessig belegg for at om barnet blir overlatt til (for barnet) framande over tid i første to leveår kan dette føre til vanskar med grunnleggande tillit. Særleg siste halvdel av første leveår er det ein fase der barnet er sårbart, men også mellom 1-2 år kan ein fjortendagers kjærleiksferie for foreldre der barnet blir overlatt til ein nytilsett dagmamma vere traumatiserande.
    Så er det individuelle forskjellar, sjølvsagt, og ein rekke faktorar som gjer at utviklingspsykologi ikkje er matematikk.

    Hovudpoenget ditt er eg elles samd i: God nok er god nok.

    Eller som Alice Miller påsto i si tid: Det er berre spørsmål om kor omfattande skade me gjer.

    🙂

    • På tjukka sier:

      Enig 🙂 De kommer sikkert til å ende opp med å «blame the mother» lell… Vi gjør det vi kan, og prøver på nytt når vi feiler. Tror vi alle ønsker oss først og fremst trygge, lykkelige barn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s