Bølla er på størrelse med en avokado eller knyttneve (eventuelt en håndgranat, om du er i det lunet), og kan høre nå. Det er masse bråk der inne, ikke bare holder mageromlingen din volumet konstant høyt, men hun hører susing fra hovedpulsåren, hjerteslag og kroppslyder av ymse art for øvrig. Lyder utenfra kan hun og høre. Det er sikkert fint å synge til henne, men hun klarer seg fint om du ikke gjør det og (ja, noen av oss synes at å synge til magen kjennes ganske teit).

Den kickass kule ungen din er på størrelse med en håndgranat

Du har helt sikkert forsøkt å konsentrere deg om å kjenne bevegelser en stund allerede. Det er selvsagt bare å ta det helt med ro, det er veldig individuelt når man kjenner de første. Flergangsfødende føler det visst tidligere enn førstegangsfødende, sånn rundt disse dager, kanskje fordi de vet hva de skal kjenne etter. Er ikke så godt å skille tarmgass fra babyspark til å begynne med. Men ingen fare, før du vet ordet av det har du en hæl godt plassert i blæra og en knyttneve i ribbeinet. Man sier det kan minne om følelsen av en liten gullfisk, sommerfugl eller bobling i magen. Eller popcorn som popper. Jeg vet ikke helt hva jeg skal beskrive det som selv, men da jeg først ble sikker på at det var det det var, så skjønte jeg at jeg hadde kjent det en stund. Ja, å kjenne liv er selvsagt veldig, veldig kult. Det kan bli litt plagsomt mot slutten, men det er virkelig innmari fascinerende med de sparkene likevel spør du meg. Følelsen av å ha en sånn kickass kul liten kid inni der, helt ubetalelig.