Overskriften er selvsagt en skrikende selvmotsigelse – hvis det fantes fire trimestre hadde det jo ikke lenger blitt kalt trimester, men kvartmester eller noe. Uansett, ideen om det fjerde trimester er likevel genial, og når det buttet på de første ukene med baby i hus og jeg klarte å minne meg selv på dette, ja da ble alt så meget bedre med en gang.

Åh, babyer er skjønne. Men la oss være ærlige, de er aldri så søte som når de sover…

Jeg er på ingen måte noen ekspert på barseltid og spedbarn. Jeg har bare en, og han er til alt overmål en avslappet og rolig kar (så langt – bank i bordet og kryss i taket!). Husker ikke hvor jeg fant begrepet «fjerde trimester» (har ikke funnet det opp selv dessverre), men det er for bra til ikke å deles:

Greia er at når den lille bølla di endelig kommer ut, så er h*n i virkeligheten langt fra fiks ferdig. Hadde det ikke vært for at mennesker skulle ha så forbannet store hoder hadde nok ungen holdt seg inne lenge etter uke 40. Vel, ut må den likevel. Og for en overgang! Her er det kaldt og lyst og bråkete, og helt plutselig skal man begynne å puste og spise og få vondt i magen og ikke minst bli sulten. Det er jo helt krise. Har dere tenkt å la meg sulte i hjel her i kulda?!?!

Tanken er å gjøre overgangen så smooth som overhodet mulig – og la barnet bestemme alt:

♥Mat det med en gang du tror det kan være sultent. Dette høres lett ut, men jeg måtte gjenta det til meg selv ofte, for herrejemini, babyer blir sultne støtt. «Du har jo nettopp fått mat, det kan vel ikke være det igjen?». Joda, det kan det. Maten kommer før alt annet.

♥La babyen sove når den vil sove. Ikke stress med å holde den våken på kvelden så den skal sove på natten, de har bare sin egen sære rytme de første ukene. Skill på natt og dag, selvsagt, men resten kommer etter hvert.

♥Følg hjertet ditt. Bær og vugg om det passer deg, sov sammen om dere trives med det (men ikke hvis det er slitsomt for dere). La babyen sove på brystet eller i bæresjal, gjør alt som gjør mini glad og komfortabel (og søvnig). Gi all kos og varme du orker og babyen trenger. De som sier babyer ikke kan bli bortskjemte har nok ikke truffet min, men jeg tror likevel det stemmer i det fjerde trimesteret.

♥Ikke styr så mye med å bade og vaske og bytte klær. Babyen har ikke vondt av å gå i pysjen hele dagen eller sove i bodyen sin. Den trenger ikke bades hver kveld, det blir kaldt og slitsomt for alle. Tissebleier trenger ikke byttes særlig ofte, ingen grunn til å vekke en sovende skatt for det.

♥Våg å stenge døra. Det har vært bare du og babyen din i 9 måneder. Dere trenger tid til å bli kjent, gjester kan komme senere. Blir de fornærmet for det, ja, så får det være deres problem. Prioriter baby, mamma og pappa.

Hvor lenge varer så det fjerde trimesteret? Trenger ikke å vare i tre måneder, men for noen er det kanskje rett. For oss følte jeg det var over etter ca 4-5 uker. Vi hadde absolutt ikke faste rutiner da akkurat, men ting roet seg og var litt mer forutsigbare. Vi begynte med leggerutiner (før det sov han stort sett i bodyen han hadde hatt på på dagen), og pappaen kunne ta ungen i noen timer i ny og ne (alltid med en flaske for hånden, for den ekstremt hyppige matingen har enda ikke gitt seg, 6 måneder inn i livet og med opptil flere grøtmåltider om dagen. Ikke mulig å skjemme bort babyer sa du?). Jeg syntes det var en deilig tanke når det buttet imot den første tiden i alle fall, at de første ukene egentlig bare er en slags forlengelse av svangerskapet. Gjorde meg rolig og babyen fornøyd, om enn puppene litt såre til tider.

Hva er deres erfaring? Bedre med tidlige rutiner eller er det greit å la det flyte litt i begynnelsen?