Hvor mange kjenner jeg som liker alt ved jobben sin? Som ikke har en eneste kjedelig, tung eller plagsom oppgave man må utføre i løpet av en vanlig arbeidsuke? Anyone? Jeg vil gjerne vite hva du driver med, for i tilfelle vurderer jeg å etterutdanne meg.
Vi kan godt ta en abortdebatt. Stille oss de store spørsmålene, hvor mye rett har vi egentlig til å bestemme over liv på denne måten? Og når blir et liv til et verdig liv, hva er forskjellen på en celleklump og et foster, og hvis det kan være så sårt å oppleve en spontanabort i uke 11, hvordan kan det da være helt greit å avslutte en annen graviditet i samme uke med vilje? Debatten har vært oppe mange ganger, floken er uløselig. Og når virkeligheten kommer og biter en stakkar i ræva, ja, så ser ting fort annerledes ut enn i en kronikk.
Ja, vi kan godt ta den debatten igjen. Men. Det er ikke det dette handler om. Dette handler om å gjøre jobben sin og å følge norsk lov. Man trenger ikke like alt man gjør. Man kan ikke like alt man gjør. Leger må behandle lovbrytere, pedofile og mordere om de trenger medisinsk hjelp. Det må de klare uten å virke fordømmende og uten å gi disse dårligere behandling enn man gir ofrene deres. Det kan være fryktelig vanskelig, men sånn er det bare. Og hvis man ikke får til å gjøre dette på en respektfull måte, ja, da kan man bli patolog, mikrobiolog, sammfunnsmedisiner eller masse annet spennende.
Og hvis du får til å behandle disse med respekt, ja, da er jeg sikker på at du også klarer å behandle en abortsøkende kvinne med respekt. Du trenger ikke være enig med henne, inni deg kan du tenke hva du vil. Du trenger bare å støtte henne og hjelpe henne til å ta beslutningen selv. Vi lærte alle på medisinstudiet: «Av og til helbrede, ofte lindre, alltid trøste». Det er ingen vei utenom – det er ikke forenlig med yrket ditt å ikke trøste!
Hendene dine blir ikke renere av å sende en abortsøkende kvinne til nabokontoret dagen etter. Konsekvensen blir jo uansett den samme. Den eneste forskjellen er at kvinnen ikke fikk trøst der hun søkte den, hun fikk ikke støtte av legen som kjente henne, hun fikk kjenne på fordømmelsen til en hun søkte hjelp hos. Noen ganger er arbeidsoppgavene kjipe, tunge og moralsk vanskelige. Man må gjøre jobben sin likevel.
Tilbaketråkk: Blir du med å lage tidenes 8. mars tog i år? « Susanne Kaluza
Tilbaketråkk: Litt kvinnorama på ein torsdag | moldvarp