Sånn ca fra den dagen graviditeten din er offisiell, mens livmoren knapt har tittet over symfysen og lille bølle fortsatt holder seg god nedenfor trusekanten, kommer noen til å føle at de har rett til å tafse på kroppen din. I enhver situasjon. De trenger slett ikke kjenne deg særlig godt, kan godt være en litt perifer kollega eller noe, men kroppen din er jo plutselig ikke bare din lenger. Du er fritt villt – tafsing på magen er fullstendig sosialt akseptabelt.
Noen har fornuft nok til å spørre, men sjelden før hånden allerede er godt på plass på magen din. Og da er det jo litt vanskelig å si nei, kanskje. Ja, det er vel egentlig ikke så lett å si fra i det hele tatt egentlig. Jeg aksepterte det vel til en viss grad etterhvert, det er jo godt ment, selv om det kan være ubehagelig. Men det er da ikke greit, dere, er det det? Man spør før man legger hånden på noens mage, og man tafser ikke på folk man knapt kjenner. Ærlig talt – intimsonene endres jo ikke i det man besvangres. Eller gjør de det?
I alle fall, har tenkt å investere i en sånn her en til neste gang. Hvis jeg aner at dagen vil bli dårlig, er det like greit å være føre var. Og hvis jeg har en god dag, skal jeg prøve å mane meg opp til å tafse tilbake. Det må da bare være rettferdig 😀
På tjukka 