Ammehjelp…

Ikke et vondt ord om Ammehjelpen. Snille damer som helt frivillig og uten lønn stiller opp med råd og tips døgnet rundt, gratis informasjon tilgjengelig på nett og masse hjelp å få. Men av og til er de kanskje litt i overkant søte…

Mitt lille krapyl har begynt å bite. Han har takk og lov ikke tenner enda, men vondt gjør det lell. Så jeg går naturligvis inn på ammehjelpen for å finne råd. «Ikke rop ut». Ok, det ble jo umulig med en gang. Han biter – jeg skvetter, det gjør vondt, hvordan kan jeg ikke rope? Men greit, jeg skjønner logikken, og kan jo gjøre et forsøk. Men så: «Si heller, ok, vil du ikke ha mat nå? Hvis du biter kan vi ikke amme. Husk å gi ros hvis babyen ikke biter!».

Unnskyld, men jeg må jo le litt. Det er da som regel babyer som ammes? Babyer skjønner jo ingen ting! De skjønner ikke at det hjelper å sove når de er trøtte, og de skjønner ikke at maten alltid kommer om en bitteliten stund når de er sultne. Sønnen min skjønner jo ikke at jeg bare gjemmer ansiktet bak hendene mine når vi leker borte-titt-tei engang, han tror jo jeg har forduftet! *Ler*. Han er søt altså, og vi har riktig store planer for han – type Norges første president eller noe. Men jeg er rimelig sikker på at han ikke har den ringeste anelse om hva «bite» betyr, for ikke snakke om å forstå hele setninger.

Jaja. Jeg har nå både skreket ut og brukt strengestemmen til han når han har bitt meg. Stort sett har jeg fått et skikkelig glis tilbake, men han har ikke gjort det på et par dager nå, så kaaaaanskje det har hjulpet likevel? Amming er fint, men bittelitt lei har jeg rukket å bli (mer enn en gang), så det spørs om tennenes ankomst blir tanna i kista eller noe. Tips anyone?

Bilde

Jeg kan ihvertfall garantere at vi ikke kommer til amme fullt så lenge…

Om På tjukka

34 år gammel lege og nybakt 2-barnsmor. Holder på med en doktorgrad om noe helt annet enn svangerskapsomsorg og spedbarnstid, men med tanke på hva jeg har brukt av tid på research på de siste årene, er jeg vel bedre skikket til å skrive om nettopp det. Liker våren, god mat, reiser og mannen min. For ikke å snakke om superguttene våre. Syns mennesker som ikke er litt rare ofte er ganske kjedelige. Og ble skikkelig overrasket over hvor kjipt det kan være å være gravid - og hvor utrolig gøy det er å ha barn!
Dette innlegget ble publisert i Amming og merket med , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

9 svar til Ammehjelp…

  1. Oh yes! Tenner oppe+nede ble ekstra motivasjon for ammeslutt her! Heldigvis dukket oppe-tennene opp omtrent den uka jeg hadde tenkt til å slutte uansett!
    (He beit HELE TIDEN, uansett hvor mye jeg fortalte henne at det var feil…)

  2. ToPlussTre sier:

    Hahaha! Nå måtte jeg le. Skjønner problemstillingen din! Selv har jeg ikke opplevd det, selv ikke da jeg ammet storebror til han ble 10 mnd, for mine har fått tenner så sent! Hehe 🙂

    • På tjukka sier:

      Kanskje min og venter så lenge 🙂 Vi har jo liksom trodd de skulle komme hvert øyeblikk siden han var tre, men han tar seg den tiden han trenger, med alt, min bedagelige lille kar 😀

  3. Nina sier:

    Mi frøken fikk første Tana rundt fire med. Prøvde seg litt med biting i starten. Skatt tel, men klart å la vær å rop. Tok ho berre bort fra puppen og sa at det ikke vart mer mat. Prøvd seg et par ganga tel, men samme prosedyre. Vart da stopp på biting helt til neste runde da ho plutselig hadde tenner både oppe og nede. Artig å prøv seg på å skjær tenner. Gjorde det samme som sist, tok ho bort og det va tydelig at ho skjønt godt ka det betydd. Unga er vanedyr, så når ting gjentas så skjønn de det. Frøkna mi gjor det i hvert fall. Ha amma ho tel no nylig og ho er no 15 måned og har fått 12 tenner. Null problem. No er det slutt på amminga, men det er fordi e sjøl synes at no er det nok, ikke PDA biting

  4. EventyrElin sier:

    Hahahaha, jeg må smile, selv om jeg ikke burde. Vet du hva? Man roper. Alle roper, fordi det kommer som lyn fra klar himmel og fordi det gjør noe så inni hampen vondt… 🙂 Med første skvatt jeg og spratt opp i lufta mens jeg røsket ham unna (eller noe i den duren). Aldri igjen var tennene hans i nærheten. Nummer to måtte jeg aue meg til to ganger og si ifra med alvorligstemmen at det gjorde vondt og at han ikke fikk lov til å bite. Tredjemann var jeg mer forberedt, ropte aldri, og han fortsatte å bite noen ganger. Med et glis som tilsvar på mine forklaringsforsøk….. Kanskje en bør rope, bare litt?

    • På tjukka sier:

      Hmmm… Interessant! Det ser ikke ut som gutten min har tatt skade av ropingen i alle fall, han gliser fortsatt 😀 Så bittelitt roping er kanskje løsningen (vi trenger jo ikke si det til noen…).

  5. Nina sier:

    Tror de forstår mer enn de tror. Merka det da ho plutselig hadd tenner både oppe og nede. Ho fulgt nøye med på ka e gjor da ho skjært tenner og puppen var inni munnen. Rampungen som kom fram. Som eventyrelin sier, så er man mer forberedt når det skjer neste gang, vondt er det uansett.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s