Det nærmer seg hjemreise til Norge med stormskritt, og jeg gleder meg fælt. Jeg savner mitt fine Oslo, den deilige leiligheten vår uten vegg-til-vegg-teppe, og ikke minst venner og familie. Norske matvarer, trikken, radio og papiraviser, uparfymerte bleier, og en masse annet.
Og så er det selvsagt litt blandete følelser inne i bildet, vi forlater jo nye venner her. Vi drar fra en by hvor våren endelig har kommet, og den har sannelig kommet med et deilig brak kan dere tro. Hjemreise betyr også at mammapermen er over – skrekk og gru… Eller, heller skrekkblandet fryd, jeg gleder meg jo til å jobbe igjen, jeg bare håper hjernen har tenkt å skru seg på igjen i tide. Det kjennes som den ligger dårlig an per dags dato. Og så er det er så mange ting jeg kommer til å savne, jeg prøver å komme på de nå mens vi fortsatt er her, så rekker jeg å nyte de.
Sunday brunch for eksempel. For en deilig oppfinnelse! Brunch er nå også et pussig ord, jeg vet ikke hvorfor de ikke bare kaller det frokost, det er jo det det er (bare en litt sen en), men godt er det i alle fall. For kropp og sjel. Det er klart vi har muligheten i Oslo og, det blir bare ikke så ofte til at vi gjør det. Det er liksom så mye annet som skal rekkes når man er hjemme. Her er søndag bare søndag. Og det er alltid tid til en god, lang brunch.
Alltid deilig m sen frokost i helgene 😉 når reiser dere hjem igjen? Det blir alltid en overgang å begynne å jobbe igjen,på godt og vondt,men d går seg alltid til!blir spennende 😉
Vi kommer hjem den 21.:-) Skal dere til Asker i sommer?
Vi skal hjem en ukes tid første uken i juni,så da hadde d vært koselig å treffes om d hadde passet for deg!vi kommer nok ikke noe mer i sommer for reiser tre uker til Kroatia i juli og vips så var ferien over….dere må ha god tur hjemover 😉 når begynner du å jobbe igjen?
Begynner i juni 🙂 Snakkes når jeg er hjemme!
Hæææ? Drikker dere VIN en SØNDAG morgen??
Fra spøk til revolver… Velkommen hjem igjen! Og lykke til med jobbstart:) Her hos meg er det mest skrekkblandet skrekk når det kommer til den jobbinga! Og det er ikke fordi jeg gruer meg til å være borte fra He, men rett og slett fordi jeg er nødt til å prestere noe. Selv de dagene He har sovet lite natta før… DET er det jeg gruer meg mest til. Du som er lege…. Teller trøtthet som sykdom? Sånn egentlig? Hvis det er ille nok?
Hmmm, vi har jo gode gamle «kronisk trøtthetssyndrom», men hvis jeg ikke husker feil er søvnmangel pga skrikeunger et eksklusjonskriterie…;-) Auch da. Hjemme, der det virkelig er hjemme, har vi hele tre soverom, så min plan er helt klart å okkupere det som er lengst fra de andre, plugge inn ørepropper og la mannen ta seg av natten.Det blir vel langt verre når pappapermen er over og begge skal til pers…
Tilbaketråkk: Saker jeg savner fra USA | På tjukka