Når man får sitt første barn, ja, da lurer man på mye rart. Man kan ha studert og lest og gravd i månedsvis, vanskelig blir det uansett. Og så går det seg til med tiden, det gjør virkelig det. Nå har jeg hatt barn i ett år, og jeg grubler ikke fullt så mye lenger. Bare ganske mye. Og ganske mye er jo greit nok.
Men nå har hverdagen kommet her. Det er to fulle jobber og ganske mye overtid egentlig, barnehage, fortsatt mildt sagt varierende med nattesøvn, et så langt nokså mislykket forsøk på å ha egeninteresser utover TV og PC-tid, et litt mer vellykket forsøk på å holde kroppen sånn nogenlunde i form, og ja, et ganske vanlig småbarnsfamilieliv tror jeg. Litt slitsomt, og veldig morsomt faktisk, men noe ganske annet enn det var før tassen meldte sin ankomst. Den gangen vi var DINKS – eller «Double Income No Kids», spiste ute flere ganger i uken, var på quiz hver torsdag, på byen midt i uken, på Øya-festivalen, alltid hadde en liten helgetur å se frem til, gikk på teater og kino, jobbet masse og ja, du vet (ok da, hvis du lurte – jeg idylliserer nok en hel del, vi var ganske bedagelig anlagte før og. Men hadde tid til å se mye TV-serier da, om ikke annet). Morsomt da, morsomt nå, av og til slitsomt begge deler, bare ganske forskjellig.
Men det jeg nå lurer på. Sånn virkelig, virkelig mye lurer på – er hvordan i all verdens dager og riker går det an å ha flere enn ett barn?! Ja, det lurer jeg virkelig veldig mye på for tiden.
Jeg har bare en. Her har jeg lånt en annen. På lørdag får jeg besøk av 6 til. Kaos blir det uansett, men hvordan får folk det til egentlig?
På tjukka 
Nøyaktig det har jeg grublet på i snart 2 år!
Godt å vite det ikke bare er meg i alle fall 🙂
Min første kom for to måneder siden, og jeg har allerede rukket å gruble en del på spørsmålet ditt. Ganske overveldende å plutselig ha en liten som er helt avhengig av seg. Har lest bloggen din siden jeg ble gravid, og det er en blogg helt i min bane, så tenkte det var på tide å legge igjen an kommentar 🙂 ha en fin lørdag!
Så hyggelig at du legger igjen et spor, det setter jeg stor pris på! Og gratulerer så mye, det er overveldende greier😊 En om gangen er fint i alle fall tenker jeg. Ha en fin kveld!
Som trebarns mor kan jeg si at det er veldig gøy med tre barn! Vi har sikkert litt mer kaos og liv i huset med tre barn, tre hunder og hver vår jobb. Men alt går med litt planlegging! Det vil alltid være en liten overgang fra barn til barn,men ting går seg alltid til! Du har masse og se frem til når du begynner å planlegge nr. 2 😉 ingenting er som søskenkjærlighet 😉
Jeg er så imponert! Men jeg ser jo at andre folk får det til – så da går det vel rundt 🙂 Og kan tenke meg at søskenkjærlighet er stas ja.
Det som er så kult, det er liksom at den andre du tar med hjem fra sykehuset, den er liksom så liten. Og de aller fleste sover ganske mye i starten. Så du merker egentlig ingenting før du bysser en med den ene armen og skifter bleie på den andre med den andre armen.
Det blir litt mer «håll-i-gång» en stund, men det du får tilbake i den andre enden er verdt det og mer til.Eneste de synes er litt trist er at de ikke er like gamle og «ekte tvillinger».
Det er 1 år og 9 mnd mellom mine jenter på nå 9 og 11 år. De er pseudotvillinger som det så fint heter.
«Er det mindre enn to år mellom barna, kalles de gjerne pseudotvillinger. Fordi de er så nære hverandre i alder, blir de gjerne gode lekekamerater, og vil være på omtrent samme utviklingstrinn gjennom oppveksten. Båndet mellom pseudotvillinger er ofte veldig sterkt»
– Hentet fra babyverden
Det nevnes også mye om konkurranse mellom denne type tvillinger, det har ikke jeg merket en dritt av. Men at de hjelper hverandre, vil ha like klær, leker tett, avhengige av hverandre og har egne ord….. jupp, og vi trenger aldri dra på ferie og være redd de ikke har noen å leke med.
Så lenge de har hverandre har de alt.
Og om du rydder etter en eller to, lager mat til en eller to, det spiller ingen trille. Og det er plass til flere i hjertet. Jeg tror hjertet bare vokser med flere barn, det var det jeg var mest redd for.
«Kan jeg virkelig bli like glad i et annet barn som jeg er i deg» tenkte jeg og gråt og følte jeg sviktet min førstefødte når jeg i virkeligheten bar på den største gaven i hennes liv. ❤
Å, det hørtes skikkelig koselig ut! Nå fikk jeg lyst på en til med en gang ❤ Haha, jeg snur fort med vinden som du forstår… Jeg forstår heller ikke helt at det skal være plass til flere i hjertet mitt som allerede holder på å sprenges, men det sier de jo går fint. Men mannen og jeg har avtalt at vi skal få sove hele natten på regelmessig basis før vi begynner å tenke på nestemann, foreløpig ser det ut som det kan ta sin tid 😉
Dere har allerede søvnunderskudd. 😉 kjør på! 😉