Som jeg har sagt mange ganger, så er ikke dette en blogg hvor jeg har tenkt å fortelle foreldre hva de skal gjøre hvordan og alt de gjør galt. Jeg ble selv ganske sjokkert da jeg begynte min googlebonanza som gravid og fant ut hvor mange som faktisk hadde en meget sterk trang til å fortelle andre om alt de gjorde galt – og hvor fortreffelig løsning de selv hadde funnet på enhver utfordring. Så, jeg har lovet meg selv – ikke bidra til det der. Det er ett fett for meg om du kjører dine varianter av skrikekurer eller samsover til konfirmasjonen, om du bærer i bæresjal eller ei, om du er hjemmeværende eller begynner på jobb et par måneder etter fødselen, om du lager barnemat fra bunnen eller kjøper alt. Jeg driter i om du ammer eller gir flaske, om du praktiserer tilknytningsomsorg eller er streng i stilen, om du tar et glass vin mens barnet ser det eller om slikt er bannlyst hos dere. Du er sikkert en super forelder og jeg digger deg sannsynligvis!

Men noen ganger. Noen ganger må til og med På tjukka blåse litt ut altså. Og nå, når våren ligger her og erter om en sommer som snart skal komme, så må dette ut. Skjerpings!

I denne berømmelige påskeferien vår ligger jeg en dag på solsengen, slumrer og aner fred og ingen fare. Mann og sønn sover søtt. Plutselig hører jeg en dame rope gjentatte ganger «Is your little girl okay?» – jeg ser ikke hvem hun adresserer, men ser automatisk ut i bassenget hvor en liten jente, maks 5-6 år gammel, strever med å holde hodet over vannet. Hun er der ute med noen andre barn, men de ser ikke helt ut til å vite hva de skal gjøre. Ansiktet faller under igjen.

Jeg, en superheltinne verdig som vanlig, løper selvsagt som en pil og er ute i vannet og får henne opp før jeg helt rekker å oppfatte om det skjer noe annet rundt meg. En «badevakt» står forfjamset på kanten og tar jenta i mot, hun er oppe av vannet på noen sekunder. Og gråter, selvsagt. Da kommer faren hennes endelig. Han som lå rett ved og sov som en stein. (Med en øl ved sin side, men det er nå sin sak. Ikke vet jeg om det var den første eller andre eller alkoholfri for den saks skyld).

Og hva gjør han, kronidioten? Jo, han skjeller jenta huden full for at hun har tatt av seg den ene armringen sin!

Altså. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang jeg. Armringer som barnevakt?? Kjeft for at den har falt av? Armringer som barnevakt?!

Jeg kan forstå at man kan reagere med irrasjonelt sinne når man blir redd. Men ikke særlig mye mer enn i et par sekunder. Og når mor til barnet kommer noen minutter senere, tror du ikke han frustrert forteller henne historien før hun begynner å kjefte hun også?

Igjen: ARMRINGER SOM BARNEVAKT?!

Pass på ungen din når hun bader, din kronidiot. Var bare det jeg ville si.

Jo. Og en ting til. Ikke vær en komplett tulling da. Vaksiner barna dine.

Amen. Over og ut.

Strenge-Siri med en sjelden pekefinger!