Ikke akkurat en prinsesse verdig, men dog. Tror ingen stylist i verden kunne fått meg til å ligne på en på dette tidspunktet heller, men det er ikke det jeg skal snakke om. Heller ikke har jeg tenkt å ramse opp alle festlige ubehageligheter kroppen går igjennom sånn ca 10 timer etter en fødsel, festlige Scarymommy har gjort det for meg. Jeg kunne nevnt noe om at også stakkars Kate nettopp har presset en god, rund unge gjennom det dere vet, og selv om hun sikkert lukter like godt som hun ser ut så var det både fostervann og slimpropper og klystre og svette involvert i hennes fødsel også (men jeg er egentlig ikke helt sikker, kan hun ha født uten en lyd eller en dråpe søl i en deilig blomstereng kanskje?). Det er ikke viktig, Kate er uvirkelig perfekt, og det er vel halve poenget med kongehus, er det ikke? Go Kate!
Jeg tenkte heller jeg skulle snakke om hvordan jeg følte meg på det bildet der, jeg. Jeg ser ikke så verst fornøyd ut, ikke sant? Blid, lubben, jeg ser minst fem år yngre ut enn jeg gjør til vanlig, uten så mye som en smule sminke på. Ingen krølltang har vært borti håret mitt heller kan dere se, men jeg har tatt en dusj. Ok, følte meg litt presset til akkurat den dusjen, for jeg var så sliten etter 15 timers blodslit, at jeg ikke var det ringeste interessert i å vaske av meg svette, fostervann, blod og gøgge, men jeg er tross alt litt glad jeg fikk det bort først som sist lell.
Sliten, ja. Stylet og lekker, nei. Stolt? Øh, hva ser det ut som? Sykt stolt!
Stolt av babyen, selvsagt. Men sannelig stolt av meg selv og! Sjekk her da dere, ser dere hva jeg har laget! Og presset ut! Jeg er jo helt rå, jeg er jo BEST! Sylslank, flatmaget og lekker følte jeg meg også, selv om jeg har klare bildebevis på at det var et aldri så lite selvbedrag involvert på akkurat det punktet…
Jeg følte meg altså som en slags krysning av Marit Bjørgen, Heidi Klum og Magnus Carlsen. Helt uslåelig med andre ord. Go home, vakre prinsesse, jeg er minst like rå!
Ja – og det er selvsagt du og. Og jeg håper inderlig du kommer til å føle deg like fantastisk når det er din tur – helt utkjørt selvsagt, men uovervinnelig sterk og kul. Lykke til!
Og du, la oss være glad for at vi slipper å ha hele verdens øyne rettet mot oss 10 timer etter vi har født barn. Da passer sykehusskjorten vel så bra som designerkjolen, og understellet har det helt klart best i horisontal stilling 😉
På tjukka 
Altså…. de færreste av oss ønsker vel å bli vist frem for hele verden i ettertid av en fødsel. Jeg trodde personlig at jeg klarte å stå i verdens mest trafikkerte kryss og omdirigere kjøreretningen. Men så er vi ei kongelige med stylister. Jeg kjenner jeg er glad for det. God mandag!
Ja, jeg hadde som du skjønner også riktig høye tanker om jeg selv, jeg var klar til å erobre verden jeg 😉 I sittende stilling vel og merke…! Ha en deilig mandag og en god uke du og!
Du skriver så bra! Bloggen din har gitt meg masse nyttig informasjon, og også god underholdning. Som førstegangsfødende må jeg jo si jeg ble litt skremt av å se Kate så fresh 10 timer etter fødsel, så det var betryggende å lese dette innlegget 🙂
Takk for så hyggelig tilbakemelding! Etter å ha observert mange fødedamer i korridorene på sykehuset kan jeg enkelt kontrollere at Kate er unntaket, resten av oss slitne jogebuksemammaer regelen 😉
Altså, vanskelig å velge hvor mye eller hvor lite jeg skal skrive her. Dette er det første (og trolig siste) Kate-innlegget jeg kommenterer, men har tenkt mye på det. Beste Kate-posten av dem alle du har prestert her ❤ Kanskje jeg egentlig er mest misunnelig, men det har nok å gjøre med at selv om jeg gikk opp kun de anbefalte kiloene (jeg åt som en hest hele døgnet, resten er kroppen min sin fortjeneste) så er jeg kort og ergo var jeg på størrelse med en liten hval, også post-partum, selv om jeg følte meg som et siv med en gang hun var ute. Er nok også misunnelig fordi hun har klart å holde seg i form; alt av bekken og greier sviktet hos meg og selv gravideyogaen for hvalrosser var ulidelig smertefull og førte til eviglange drittnetter etterpå.
Ansiktet mitt, ´fødeansiktet´ mitt, var så, eh, svulmende, at mammaen min ikke kjente meg igjen på et bilde tatt et par uker før fødsel. Det er et fotografi av alle min mormors 13 barnebarn samlet, og mamma lurte på hvor jeg var, og hvem den damen i rosa topp var. Selv om bildet var tatt hjemme hos mine foreldre. Jeg kunne fint ha stått på en trapp og vinket litt etter 10 timer (på tross av null søvn og mat og 31 timers fødsel og deretter manuell uthenting av morkake i over en time uten bedøvelse), men jeg hadde ikke sett sånn ut, og jeg er virkelig glad jeg slapp. Mange er glade for at de har tatt med lipgloss og evt rettetang i fødebag´en – jeg syntes det var nydelig å få dusje, men foruten det hadde jeg ikke lyst til å være et sekund borte fra skatten min. Mener å huske at jeg hadde med maskara, men er usikker på om jeg brukte den. Der og da føltes det ihvertfall som bortkastet tid for jeg så ut som et glødende og knallsterkt og mirakuløst underverk og komplett togkræsj, og alt jeg ville var å ha skatten min inntil meg. Jeg var superwoman og dronningen av hele universet; hun trenger da ikke sminke.
Supre er vi alle sammen, alle mødre (og fedre), uansett forløpet av babybakst (import, hjemmebakst eller ivf) og uansett hvilken vei barnet finner ut.
Hehe, utrolig festlig at din mor ikke kjente deeg igjen 😉 Og ikke minst at du og hadde det så fint etter den tøffe fødselen! Jeg tenker jo at det kan være greit å minnes på en gang i blant at de som har flate mager etter fire dager og ser ut som supermodeller etter 10 timer sikkert både er pene og flinke, men først og fremst har hatt veldig mye flaks. Man står ikke smilende og vinkende på trappen etter et hastekeisersnitt, og man får ikke trent med en kropp som er ubrukelig vond… Det var fint med å få barn syns jeg, at i begynnelsen var alt fokuset der. Kate hadde jo født noen få uker før meg, men jeg tenkte et sekund på at jeg kanskje burde sett like bra ut som meg, for å si det sånn. Jeg var opptatt av babyen min og superstolt av meg selv. Og DET er jeg takknemmelig for!
Uff, jeg er antakeligvis ei sånn der irriterende Kate. Jeg hadde så dårlig samvittighet da jeg sprada ut av fødestua seks timer etter Sjefens (tredjemann) ankomst og gikk meg rett på ei venninne som hadde født for noen dager siden. «Nei, skal hjem jeg, til to elektriske småbrødre for å ta meg av dem og babyen»… Sminke og hår inntakt, fikk jeg høre. (Hadde dusja, men gadd ikke vaske håret, da ville det blitt vått og jeg skulle jo hjem, midt i svarteste januar, praktisk anlagt nordlending osv..).
Men det er noe med det. Vi er forskjellige. Og i solidaritet med andre medgravide, fødende osv bør vi tenke litt over hva vi sender ut av signaler til omverden. Jeg fikk skikkelig dårlig samvittighet og skulle så inderlig gjerne ha ønska at jeg ikke hadde gått meg på den nybakte førstegangsfødende den gangen. Jeg følte at jeg ødela hennes «fy fader, Marit Bjørgen, gå og legg deg»-greie som vi alle fortjener å oppleve etter å ha gjort noe så rått som å klemme ut en baby. For det er lett å si at vi ikke skal sammenligne oss med alle andre, men vi gjør jo det, likevel.
Uansett, takk og lov for at vi ikke er kongelige. Og du ser aldeles nydelig ut, fantastisk jobb gjennomført og man ser jo bare hvor ufattelig stolt du er…det er så rørende! 🙂
Å, du må ikke ha dårlig samvittighet! Det er jo bare fantastisk at det gikk så fint! Det er jo ikke meningen at de som er i knallform og ser kjempebra ut må skjule det på noen måte, det kommer vi jo ingen vei med 😉 Er jo fint for førstegangsfødende som er redde for det som skal skje å se de som stråler og er i knallform også. Jeg syns ingen skal gjemme seg jeg. Alltid tenke gjennom hvilke signaler man vil sende til nestemann selvsagt, men ikke gjemme seg. Og takk for fine komplimenter! Jeg følte meg riktig tipp topp som du ser 😉
Å, jeg er blitt så glad i bloggen din! Titter stadig innom etter nye innlegg, men kjipt for meg så er det ikke så mange nye for tiden. Klandrer deg jo ikke, jeg har hvertfall ikke tid til å være blogger, slikt tar tid. Sitter her som priviligert leser 😉 Med et lite håp som det jo er lov å ha 😀 Herlige innlegg har du i alle fall! Og jeg setter pris på dem, skal du vite!
Hei Kristina! Tusen takk for så hyggelig tilbakemelding 🙂 Det blir jeg glad for – og motiverer helt klart til mer blogging! Men som du ser, det var den tiden da…;-) Har innsett at jeg nok må få meg en ny permisjon om det skal bli mer sprut over skrivingen. Så kanskje jeg skal jobbe litt med å skaffe meg akkurat det – haha! Men igjen, blir superglad for alle som leser og ikke minst kommenterer, selv om jeg ikke leverer så mye for tiden.
«Jeg har hvertfall ikke tid til å være blogger» må tillegges riktig vekt for å ikke høres vulgært ut, så jeg. Helt feil delsetning i det store og det hele. Meningen var at jeg kan forstå at tiden ikke strekker til, for min del skorter det nok mer på talent! Indeed.