Et menneske er ikke en dråpe. Et menneske er et menneske, det. Et helt et. Et liv. Et helt uvurderlig, uerstattelig liv.
Å redde et menneske er ikke en dråpe i havet. Å ta imot 10.000 flyktninger i Norge er verdt uendelig mye for de 10.000 – og for deres familier, venner, bekjente – fra nå og i all fremtid.
Det er ikke sant at det ikke hjelper å hjelpe. Kan vi redde ett eneste lite barn, ja, da gjør vi det. Det ene barnet kunne jo like gjerne vært mitt eller ditt! Ikke si at det ikke er noe poeng i å redde den ene! Ser vi 100 mennesker drukne, setter vi oss da ikke ned i stranden og sier «nei, vi kan ikke hjelpe alle, så da er det best å ikke hjelpe noen i det hele tatt». Vi redder de vi kan, og gråter over de vi ikke rakk.
Og når et barn holder på å drukne, da tåler vi å bli våte på føttene for å få det trygt på land.
Ellers er vi ikke noe særlig til menneske selv. Da er vi bare en dråpe i havet, da. Eventuelt en liten lort.
Gi så du blir litt våt på føttene:
«Vi redder de vi kan, og gråter over de vi ikke rakk».
Det var veldig vakkert skrevet. *klump i halsen*
❤