Noen blir gravide omtrent i det de kikker litt ekstra på mannen sin. De fleste av oss trenger litt mer nærkontakt enn et blikk, men dog. Ganske mange av oss bruker faktisk en hel del tid, og måned på måned kan ha gått uten at det etterlengtede plusstegnet skinner mot deg fra tissepinnen. Og det er jo kjipt! Du har jo kanskje til og med gått rundt og vært redd for å bli uplanlagt gravid i mange år, og nå når du virkelig ønsker deg det, så er det jo helt urimelig at det ikke skjer med en gang.

Så. Hva gjør man da? Når det ikke klaffet med en gang, som planlagt? Helsevesenet er ikke så veldig interessert i å hjelpe deg før det har gått et års tid. Hvis dere har prøvd såpass lenge alt, er det kanskje på tide å kontakte fastlegen etterhvert og snakke litt om dere skal begynne på en aldri så liten utredning. Er dere unge og friske og ikke veldig utålmodige kan dere saktens vente litt til, men har ønskemammaen bikket 35 år kan dere kanskje ta kontakt med lege noen måneder tidligere.

Har dere holdt på noen måneder kortere, men begynner å bli litt utålmodige likevel, har jeg den største forståelse for det. To valg: fortsett som før, kos dere masse, ha det gøy og tenk på andre ting. Eller: begynn med prosjekt baby! Hvis du er klar for prosjektet – fortsett å lese. Dette blir langt forresten, men er man spesielt interessert, så er man spesielt interessert:

• Først får vi legge forholdene så godt til rette som mulig for både befruktning og for at lille spire skal få festet seg (om du er interessert: der ikke annet er nevnt er kilden min her fabelaktige UpToDate): ●Ha regelmessig sex – helst ca annenhver dag fra menstruasjonen er over. Da holder sædkvaliteten seg god (den faller litt ved hyppigere utløsninger) og det vil alltid ligge sædceller klare til å møte frøken egg. ●Gjør største mulig innsats for å oppnå normalvekt med BMI mellom 19 og 25 – det gir de beste sjanser for graviditet. Jeg vet det kan være vanskelig, men det er veldig, veldig viktig dersom du strever med å bli gravid. Undervekt er på ingen måte bedre enn overvekt, og slanke og normalvektige kvinner bør ikke trene hardt mer enn fem timer i uken om de ønsker å bli gravide (overvektige kan imidlertid ha nytte av såpass mye hardtrening). ●Totalavholdenhet fra alkohol kan muligens også øke sjansen litt, men moderat inntak har antageligvis ikke så mye å si. Gjelder både mor og far.
• Stress er veldig opphauset som årsak til infertilitet, og prøvere får nok stadig beskjed om at «dere bare må slappe av, så ordner det seg nok». Det er irriterende og nedlatende, og hjelper jo dessuten aldri i verden. Det er ikke lett å tenke mindre på det man prøver å ikke tenke på. Nesten umulig kanskje. MEN. Nyere forskning har faktisk vist at stress, inkludert stress rundt prøvingen har noe å si. Dette bør derfor tas med i betraktningen rundt utredning av barnløse, men er nok noe du selv må ta opp med legen, for jeg kan ikke tenke meg at det er noe særlig fokus på det per i dag. Anbefalte tiltak er avslapningsteknikker, stressmestring og eventuelt gruppeterapi, i tillegg til å selvfølgelig ta tak i og behandle eventuelle psykiske lidelser som angst og depresjon. Vanlig hverdagsstress er ikke lett å unngå, men gjør et forsøk: det hjeper jo kanskje på romantikken også, noe som er en fordel i babylagingsfasen kan man jo trygt di 😉 ●Det er ikke vist noen voldsom effekt av spesielle kosthold – størst virkning er altså at mor holder seg normalvektig. Det er imidlertid en stor studie som har antydet at et kosthold med mye enumettet fett, proteinkilder fra planteriket heller enn kjøtt, helfete meieriprodukter og langsomme karbohydrater + multivitamin- og jerntilskudd kan bedre fertiliteten hos kvinner. Jeg ville ikke tatt jerntilskudd uten at du har fått påvist mangel, men bortsett fra det høres jo kostplanen finfin ut og kan selvfølgelig prøves. Ta i tillegg folsyre mens du prøver – det hjelper ikke på fertiliteten, men bør tas fra før befruktning for å hindre misdannelser hos barnet.

Så kan vi begynne å gå mer systematisk til verks: Gynekologen som underviste oss i infertilitet da jeg studerte mente at timing av samleier var unødvendig og ikke gjorde annen nytte enn å effektivt kverke romantikken i ethvert forhold. Jeg er forsåvidt helt med på tankegangen hans, men er ikke ubetinget enig ellers. For det første: kanskje det faktisk er bra for forholdet å time samleie? For slitne småbarnsforeldre eller overarbeidete kjærestepar kan det i alle fall være det som gjør at man endelig klarer å prioritere sengemoroa – og det er da virkelig hyggelig for romantikken. For det andre er det kanskje ikke så lett som det høres ut som å ha nok sex hele måneden til faktisk å ha gode sjanser til å treffe eggløsningen – folk reiser, jobber skift, blir syke osv. For det tredje: noen av oss (nerder som meg, mener jeg), syns det kan være et ganske artig prosjekt. Man føler i alle fall at man gjør noe, og så blir man godt kjent med kroppen sin.

Før man eventuelt begynner en utredning for barnløshet er det uansett helt supert at man på forhånd har god kontroll på menstruasjonssyklusen sin, og gjerne har en aldri så liten anelse om når man har eggløsning. Det aller første trinnet er selvfølgelig å sørge for at det er sædceller og egg på samme sted, til samme tid hver måned – og siden egget fra mor ikke lever særlig lenge etter at det er «sluppet» – kan det være greit å ha en viss kontroll på når dette skjer. Sædcellene lever litt lenger, opptil 5 døgn, men man har størst sjanse for å lage barn i 2 dager før og frem til og med eggløsningsdagen. Da jeg og mannen bestemte oss for å prøve å lage lillemann hadde jeg allerede en stund holdt stålkontroll: ført menskalender, målt temperaturer og registrert både dette og hint i en finfin liten app på telefonen. Bare fordi jeg syns det var spennende egentlig, men etterhvert som månedene gikk så vi jo også at vi nok bommet ganske ofte på timingen. Jeg gikk mye vakt, mannen reiste mye med jobben, syklusene mine var ikke helt forutsigbare – og vi endte med å lage lillemann ved at supermannen faktisk måtte avbryte en jobbreise. Vel verdt det – men ikke si det til sjefen hans 😉

Jeg brukte appen «Fertilityfriend» – den funker veldig greit. Den er gratis å laste ned, og du kan bruke den uten å betale noe som helst, men du får en del ekstra informasjon og funksjoner om du betaler noen kroner for 3 eller 12 måneder. Den gir en veldig grundig innføring i menstruasjonssyklus og ulike tegn på eggløsning – og også tips om når man bør intensivere sengegymnastikken. Den baserer seg på at man måler temperaturen hver dag, men det gadd jeg bare i noen få måneder, det finnes andre tegn som er lette å oppdage når men blir kjent med syklusen sin. Appen «Pink Pad» inneholder mange av de samme funksjonene og virker ganske lik, men den har ikke jeg erfaring med (fikk tipset av en kollega og bloggleser).

Trinn 1 kan du imidlertid fint gjøre uten noen app – det er bare å registrere menstruasjonstidspunktene dine i noen måneder. Hvis du har regelmessige sykluser har du som regel eggløsning ca 14 dager før eggløsning, og dagene før dette er altså der man må sette inn skytset. Dette er imidlertid ikke noen særlig nøyaktig metode, sykluser varierer og mange faktorer kan spille inn, så etter hvert burde man registrere andre tegn på eggløsning for å være sikker.

Trinn 2 kan da være temperaturmåling. Dette er en billig og fin metode, kroppstemperaturen stiger nemlig et par dager etter eggløsning, så hvis man måler tempen hver morgen og fører den inn i en kurve (på papir eller enklere i en av de nevnte appene) kan man gå tilbake og anslå mer nøyaktig når den var. Denne metoden kan ikke forutsi når du skal ha samleie denne måneden, for når temperaturen først har steget, er egget sluppet for lengst og det er nok for sent for befruktning. Men det kan gi en bedre pekepinn på neste syklus.

Trinn 3 er å registrere hvordan utfloden din er. Det er eklere å snakke om enn å gjøre i virkeligheten, men man blir vant til begrepene slim og mucus og andre grose ord etter hvert. Rett før og ved eggløsning skal man ha slim som ligner eggehvite – er seig og lar seg strekke. Det legger seg liksom oppå papiret når du tørker deg. Da er det bare å hoppe i køya!

Trinn 4 er eggløsningstester. Når du begynner å få en sånn ca peiling på når i syklusen din du har eggløsning, kan du noen dager i forkant av dette begynne å tisse på disse pinnene. De registrerer LH-nivået i ruinen, hormonet LH stiger kraftig rett før eggløsning. Så når denne testen er positiv slipper som regel egget i løpet av det nærmeste døgnet og det er på tide å skru på sjarmen. De er ikke supernøyaktige, og det kan være vanskelig å treffe riktig tidspunkt, men de er ganske enkle å bruke. De du kjøper på apoteket kan bli veldig dyre, man trenger jo gjerne minst 4-5 i løpet av en syklus, og kanskje man må holde på i noen måneder også, så du får bedre pris på billige-tester.no eller noen sinnsykt billige på ebay.com. De funker helt fint alle sammen. De som heter «strips» er billigst, og «sticks» er nok litt lettere å bruke, men de er like sikre.

Ved å bruke 2-4 av disse trinnene i kombinasjon får du dynamitt, og man burde få bra oversikt over eggløsningstidspunktet sitt ved hjelp av dette. Ha selvfølgelig regelmessig sex hele måneden likevel, det er jo både hyggelig og trivielt, og man vet jo aldri hva disse rakkereggene finner på. Hvis du etter noen måneders registrering slett ikke kan finne noe tegn på eggløsning kan du gjerne kontakte lege, det er faktisk noen som ikke har eggløsning til tross for regelmessig menstruasjon, og det kan tenkes dere kunne trenge en liten dyttehjelp.

I alle fall: 1 -2 -3 – GO prosjekt babylaging! Med eller uten fancy apper og avanserte temperaturkurver – krysser fingre og tær for deg og for at en liten bølle klorer seg fast fortere enn flint 🙂 Lykke til!