Si meg, kjenner jeg en eneste småbarnsfamilie som har holdt seg helt friske i julen? Eller gjennom noen som helst jul, sånn noensinne?

Trodde ikke det nei…

Nå er vi forhåpentligvis ferdig med lange febernetter, oppkast og diaré. I badekaret. For en stund i alle fall. Den julefreden ble det ikke noe av, men vi fikk heldigvis en fantastisk fin julaften før det braket løs. En kveld mammaen og pappaen kommer til å huske hele livet, for en 2-åring som nettopp har skjønt greia med nissen og pakker og så mye godis han bare orker, ja, det er stas det. Og ganske kaos 😉 Men det er liksom også litt sårt å tenke på at lillemann ikke kommer til å huske noe som helst. Ikke noe i det hele tatt av alt det fine og spesielle vi opplever disse første årene hans, faktisk. For all del, han har jo stor glede av det her og nå, men likevel. Det er så leit at han ikke skal huske det! Eller er det bare teit å tenke sånn?

På den andre siden er det kanskje like greit at han ikke husker den slitne, gravide mammaen som begynte å hulkegråte da stakkaren kastet opp over finstasen til hele familien, sofaen og julegavehaugen også…

Sånn var altså uke 23 denne gangen, alt i alt kommer heldigvis jeg til å huske denne spesielle julen godt. Og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å huske gledesropene bedre enn oppkastet også. Om en stund. Fortsatt god romjul!

Sånn ble nå mesteparten av denne julen. Slapp og pjusk i sofaen, rot overalt. Men vi har hverandre, fyr i peisen, nok mat velfylte julestrømper og mer enn vi trenger ❤