I fjor på denne tiden skrev jeg innlegget «Lettere lettrørt». Jeg begynte å bli litt lei av all sippingen min etter at jeg ble mor, og førjulstiden gikk jo bare i gråting føltes det som. Så stilte jeg meg også spørsmålet – hva om jeg ble gravid igjen? Ville det bli dobbelt opp da, eller?

Nå kan du gjette nå da. Tror du det? Øh. Svaret er nok et rungende ja. Det blir dobbelt opp. Vi så Love Actually på lørdag, og det var ikke et pent syn for å si det sånn.

I år er det i tillegg så veldig gøy med førjulstid og 2-åringen. Som han koser seg og gleder seg, hver dag roper han «Snart er det jul! Nå kommer nissen!». Og mammaen begynner å sippe. Igjen.

I tillegg kommer disse hormonelle meltdown-øyeblikkene, som slett ikke er like hyggelige som lettrørtheten. Plutselig får jeg det for meg at livet er forferdelig, ingenting funker, jeg får ikke til noe som helst og alt suger. Det eneste som hjelper er å legge seg (eventuelt tror jeg et glass vin hadde gjort susen, men den gang ei). Så ja, det blir litt grining hjemme hos oss om dagen 😉

Bortsett fra det syns jeg uke 22 er ganske ok. Sliten og allerede litt vondt i bekkenet, men ikke noe klage over sånn egentlig. Jeg har bekymret meg fælt for det jeg har trodd har vært en ubrukelig livmorhals – for mange år siden måtte jeg operere bort en liten bit av den på grunn av celleforandringer. En slik operasjon, konisering, øker risikoen for senabort og tidlig fødsel litt. I forrige svangerskap så det ut til at den kanskje ikke skulle holde helt i mål, men der tok vi jo grundig feil (fødselen ble satt i gang 10 dager etter termin). En gynekolog skremte meg litt i etterkant, og sa at faren var enda større neste gang (for å føde altfor tidlig altså), og ga meg en forklaring jeg ikke helt forsto. Så da har jeg vært til en liten ekstrakontroll på Ullevål, i den deilige, freshe kjelleren på svangerskapspoliklinikken der, men ble raskt beroliget. Den erfarne overlegen smilte og sa at holdt den så langt sist, holder den nok denne gangen og. Så da innstiller fru Tjukka seg på overtid atter igjen, og er lykkelig og takknemlig for å slippe denne bekymringen. Det er nok av annet jeg kan grine over.

Som for eksempel at det er 2 (!) dager til jul! Som min sønn ville sagt: Jippi! Som jeg ville sagt: Hjælp!

God juleinnspurt!

Ah, den deilige svangerskapspoliklinikken på Ullevål! Krysser fingrene for at jeg slipper å tilbringe noe særlig med tid her fremover 🙂