Tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger på fødselshistorien min! Det setter jeg virkelig stor pris på. Og dere – jeg anbefaler på det varmeste å skrive ned opplevelsen sin, altså – det var veldig fint for meg. Man trenger jo ikke dele historien med gud og hvermann sånn som meg, men å skrive den ned tror jeg kan være lurt for alle.

For all del, gruer meg fortsatt litt til fødingen altså. Men det blir som det blir, har ungen kommet inn må han jo ut og. Det er bare så mye hyggeligere å få han inn enn ut igjen, liksom…

Vel vel, det nærmer seg her nå. Det vil si, han kommer nok ikke sånn helt med det første tror jeg. Jeg er ikke utålmodig enda altså, det er jo ikke engang termin og jeg er innstilt på overtid denne gangen og (selv om han er hjertelig velkommen når det måtte være). Jeg er imidlertid litt negativt innstilt til at dette skal komme i gang av seg selv, jeg kjenner aboslutt ingen tegn til modning. På kontroll på mandag forsøkte vi «stripping», men ikke helt uventet var jeg ikke riktig moden nok. Gynekologen fikk inn en finger i livmorhalsen, men ikke mer enn det. Skal til en ny kontroll i slutten av uken, håper det går da. Som jeg sa var jeg jo egentlig ganske fornøyd med forrige fødsel, men jeg har to ønsker for den neste. Det ene er at den går litt raskere, og for det andre håper jeg inderlig at den kan få komme i gang av seg selv og at jeg slipper igangsetting. Jeg mistenker også at de to henger sammen. Men kroppen min liker ikke kjempegodt å gå gravid, og protesterer litt med forhøyet blodtrykk blant annet, derfor prøver vi å skynde på som best vi kan med litt manipulasjon.

Jeg har heldigvis fått levert artikkelen min, og syns formen og livet er bedre nå når jeg har helt fri. Nestingen er i alle fall endelig i gang, de bittesmå klærne er vasket og brettet, sengen er redd og bilsetet montert. Svissen er farget og klippet og klar for føding (vet av erfaring at det kan bli fryktelig lenge til neste gang, så jeg led meg igjennom et par timer i frisørstolen, selv om sitting ikke er noe for meg lenger). Ellers blir sofaen fortsatt flittig brukt selvsagt, jeg har dessverre en del vondt i bekkenet, så litt kjedelig er jo dette naturligvis. Men jeg har vel ikke helt vondt av å ha det litt kjedelig og slapt akkurat nå heller 😉

I alle fall – termin på torsdag, så om et par uker er familien vår uansett et helt menneske større. Himmel, jeg begynner å bli spent på hvem denne lille karen er!