Hei dere! Som jeg somler med oppdateringer for tiden, men dere vet hvorfor. Jeg subber rundt her og koser meg så innmari! Det er altså så stas med baby igjen, at det nesten er litt småkvalmt altså.

Men slitsomt og! For all del. Noen har spurt meg om jeg hadde glemt mye, glemt triks og tips, hvordan det var og så videre. Jeg vil egentlig ikke si det, hele opplegget er ganske godt gjenkjennelig syns jeg. Det er jo ikke så veldig lenge siden sist heller. Men jeg hadde nok forskjønnet et par detaljer i hodet mitt, tror jeg… Og det er jo egentlig fint, at man best husker de fine tingene, mener jeg. Det er slitsomt å få barn, kjære vene, det skulle da bare mangle!

Hvis du er urolig: det aller aller meste er mye lettere med baby nummer to altså. Definitivt! For det første: fødselen. Herregud, så mye greiere det gikk enn sist. En jordmor på sykehuset sa at det finnes førstegangsfødsler, og så finnes det alle andre fødsler. Skriver under på den, det var altså to helt forskjellige prosesser, kan knapt sammenlignes. Dere skal få høre alt altså, har man sagt a får man si b og liksom, det kommer. Men virkelig. Hadde du en tøff førstegangsfødsel – frykt ikke! Det er banet vei, ser du.

For det andre: formen etter fødselen. Trodde jeg var i kjempeform sist jeg. Men det var jo stusslig stilt sammenlignet med denne gangen altså. Nesten ingen blodtap, nesten ikke noen sting som gjør vondt, ingen nedpress eller smerter i underlivet… Kan nesten ikke tro at jeg nettopp har født jeg, altså. For all del, bekkenet er ikke helt bra enda (men veldig mye bedre), og kondisen er altså så miserabel at det er flaut, men ellers. Tommel opp!

For det tredje, og helt klart viktigst: det der psykiske. Det er jo ikke noe stress dette her, lenger! Piece of cake liksom. Ok, jeg har hatt både barselstårer og villet banke opp mannen min et par ganger (kanskje drepe han bittelitt også ved noen anledninger…), men ingenting mot sist. Ikke er jeg redd heller, ligger ikke våken for å passe på at han puster. Gråter han litt så gråter han litt, det går fint. Av og til må han vente, det overlever han. Jeg har en sånn merkelig følelse av å ha kontroll, av at dette fikser jeg. Høh. Det er rent pussig, skal jeg si dere, så innmari annerledes fra forrige gang!

Ingenting som er verre med baby nummer to altså? Vel. Selvfølgelig. Ammestarten har vært vanskelig denne gangen, overraskende siden det gikk så fint sist. Baby 2.0 er en rolig kar, men meget sulten. Det går utover både pupper og nattesøvn, i større grad enn sist. Sukk. Søvn, ja… Også er det er jo komplett kaos her, liksom. Oh boy, det kan gå en kule varmt. Storebror skal ha sitt, og mamma har bare to hender, så TVen har vært brukt mer enn jeg liker å tenke på. Når man henter i barnehagen, storebror er sliten og sulten, lillebror enda mer sulten og illskriker mens han avlegger en bæsj som sprer seg opp til nakken og over hele lammeskinnet i vogna, og man selv ikke har sovet sammenhengende i mer enn en time den siste uken, og har glemt å både spise og drikke, men bakken for å komme seg hjem er like forbasket lang og bratt, ja da vil man jo helst bare sette seg ned på fortauet og gråte.

Men det kan man jo slett ikke. Så da får man bare le da. Komme seg hjem. Kaste lammeskinnet, sette på TVen og servere grandiosa på en tirsdag. Og felle en tåre om det fortsatt trengs. Det ordner seg. Å være forelder er en umulig oppgave, men jeg klarer det bra nok. Og bra nok får holde i massevis.

Og jeg har jo vært veldig heldig – jeg har fått enda en rolig og grei unge uten mageknip. Så årsaken til at det går så fint er selvfølgelig mest flaks. Det syns jeg er viktig å si, for det er jo ingen selvfølge. Har baby nummer to blomstrende kolikk og mor hadde en tøff fødsel hjelper det jo pent lite med erfaring. I motsetning til hva noen rosabloggere vil ha oss til å tro kan ikke en positiv innstilling løse alle problemer – livet biter fra seg i hytt og gevær og rettferdighet finnes jo ikke.

Så, mitt tips er, både til deg som venter baby 1.0 og baby 2.0. Håp på det beste, en positiv innstilling er jo fint. Men vær forberedt på mayhem – alt annet er bonus. Og lag barn! Det er pokker meg så fint og stas og fullstendig galskap og sinnsykt moro 🙂

Uke 1 i ammekroken. Hvorfor bry seg om å kle på seg mellom slagene – han skal ha mat igjen om et par minutter uansett! Ullinnlegg, muffinsmage, varmepute til puppene og fjernkontrollen innen rekkevidde. Sånn går no dagan 😉