I dag er babyen min 6 uker gammel, og den såkalte barseltiden er over. Hva nå enn det måtte bety. 6 er bare et tall. En eller annen gang var det noen som bestemte at da var nyfødtperioden forbi, og mammakroppen ferdig med å være bare en pussig kropp som nettopp hadde født. Den såkalte «renselsen» er typisk over på denne tiden, men bortsett fra det tror jeg vi skal ta denne grensen med en klype salt.

Men 6 fine uker har det vært. Babyboblen gir seg nok ikke helt med det første, men denne gangen må jeg si at jeg egentlig er klar til å gi litt slipp på barselperioden likevel. Sånn var det ikke sist, så ikke forvent at alt skal være på stell etter 6 uker, da, snille førstegangsfødende! Rett på gymmen med kiden i puppen, liksom.

Det fine med en 6-ukers grense er imidlertid at da har man en konkret tidsangivelse til hvor lenge det på ingen måte forventes noe annet av deg enn at du tar deg av lille bølle. Ingen trening, ingen jobb, ingen sosialisering å snakke om utover litt barselbesøk og noen trilleturer. Men prøv å se på det som en nedre grense, da. Den kan godt vare lenger, barseltiden kommer ikke tilbake, så det finnes verre ting enn å bli der litt til.

Men vi er faktisk klar for livet denne gangen. Jeg har til og med meldt meg på noe barseltrimgreier denne uken, jeg. Det er virkelig ikke noen hast med å komme igang med trening, men jeg merker at en kropp som har vært så inaktiv som min gjennom en tung graviditet blir så sliten og får for mye vondter av å herje med storebror og å amme i timesvis uten litt målrettet aktivitet. Forsiktig, forsiktig, selvsagt, det er lenge til dette skranglete bekkenet kan ta seg en løpetur, for å si det sånn.

Jeg har til og med begynt med leggerutiner på den lille, og han er nå i seng rundt klokken ni. Et par timer med voksentid er gull verdt, men jeg tror ikke jeg ville anstrengt meg særlig hardt for å få til dette om det ikke var for at babyen viste tegn til å naturlig ta kvelden da, ihvertfall ikke med første barn. Er bare så mye lettere å lese signalene denne gangen, og å se mulighetene for sånne ting.

I alle fall. Jeg har overlevd to barselperioder. Og siden jeg liker å øse av min visdom, kommer overlevelsestipsene mine selvsagt her. (Det er ikke sånn at jeg alltid lever som jeg lærer, jeg må og jobbe med å følge min egne råd altså – hver dag). Les og bli vis:

• Ikke glem det fjerde trimesteret! Gjør overgangen så smooth som mulig for lille baby, gi han det han vil ha og drit i verden for øvrig.
• Nyfødte er egentlig ikke så innmari kompliserte. Det er mat inn og mat ut. Pluss nærhet. Basically. Så kan variasjoner over det temaet gi deg uhyre mye styr, men hold fokus. Mat inn. Mat ut.
• Sov når babyen sover. Spis når babyen spiser. Brett klær når babyen bretter klær.
• Husarbeid holder seg. Hvile er ferskvare. Hvil først! Når babyen sovner, ikke tenk at nå skal du bare vaske badet, og så skal du slappe av. Da kan du banne på at baby våkner idet du setter deg ned. Hvil først!
• Det er faktisk ingen som forventer noe særlig av deg. Babyen vil bare at du gir han masse mat og masse nærhet, eventuelle søsken krever jo noe, men ellers har du innmari lov til å være en superegoist.
• Med andre ord: ikke planlegg aktiviteter, reiser og lignende disse ukene, ihvertfall ikke i forkant. Dette er ikke tiden for å arrangere utdrikningslag eller dra på storbyferie.
• Disse 6 ukene skal ikke brukes til trening, med to unntak. Gå turer hvis du kan og orker og gjør knipeøvelser. Ikke slurv med knipingen. Alt annet både kan og skal vente (med mindre du er idrettsutøver eller noe sånt, og har meget kyndig hjelp og er i knallform).
• Hastverk er lastverk. Jeg skjønner innmari godt hvis du gjerne vil har kroppen din raskt tilbake til der den engang var, men vis tålmodighet kvinne! Hastverk kommer til å gå utover noe annet, noe som det ikke bør gå utover (mat inn, mat ut, kosing, hviling, lykke og glede). Det er din forbannede plikt å ikke forhaste deg (snakker strengt til meg selv her, jeg er sykt utålmodig etter å ha klær som ikke er joggebukser som jeg har sjangs til å komme inn i jeg også, men som sagt, andre ting MÅ komme først)
• Har du en kropp og tar på den en bikini – ja, så har du en bikinikropp.
• Du har blitt mor. Du er nå et lite menneskes aller, aller viktigste forbilde. Vis barnet ditt, både gutter og jenter, at du er superglad i den fantastiske kroppen din som har båret frem et vannvittig mirakel, og den kroppen, ja, den er selvfølgelig mer enn fin nok til å få sol på seg.
• Haters gonna hate. Men du skal bare elske. Googler du for mye finner du nok av folk som vil fortelle deg at alt du gjør gjør du feil. Men det gjør du ikke! Mat inn, mat ut, kjærlighet. Det holder i massevis.
• Fødselsdepresjoner er fæle, fæle greier. Jeg kan nesten garantere deg at hvis du får en, så skjønner du på ingen måte at det er det du har. Du er muligens den siste til å oppdage nettopp det. Derfor – snakk om dette med partneren din og sørg for at han er føre var.
• Vær ærlig. Suger alt bolle, fortell det til vennene og partneren din. Alle barselmammaer er trøtte og slitne i blant, alle gråter, alle syns det er overveldende – men dette får du ikke høre om før du selv forteller hvordan du har det. Det er alltid godt å være flere i samme båt, både for deg og venninnene dine.
• Det er ingen som har en baby som er bedre enn din. At venninnen din sin tulle sover gjennom natten etter to uker, aldri gråter men bare smiler gjør henne ikke noe «bedre» enn din. Din er perfekt!
• Og du er din babys perfekte mamma!