Mammatør på helsestasjonen

I dag var jeg på 6-ukerskontroll med lillebror. Det gikk bedre enn sist kan man si. Ok, jeg hadde sykt dårlig tid, men denne gangen mest fordi jeg ikke orket å stå tidlig nok opp. Pluss jeg fikk det for meg å snappe meg gjennom hele morgenen. Og det tar jo litt tid da… (brukernavn for babyspam og annet fjas: siriohet). Lillebror vokser og funker som han skal, og mor kom helskinnet ut av det. Denne gangen husket jeg teppe 😉 Her følger et tilbakeblikk fra sist:

Mammatør på helsestasjonen

Jeg kaver og svetter, forsøker å ta et aldri så lite hull på barselbobla og få opp dampen. Knapt en eneste gang siden lillemann ble født har jeg klart å komme meg ut døra før klokken 12 på formiddagen. Men i dag skal vi på 6-ukerskontroll, med lege og det hele, og timen er allerede klokken 10. Det hørtes ut som piece of cake da helsesøøster var på hjemmebesøk og avtalen ble booket, men nå kan jeg ikke forstå hva jeg tenkte på. Få dusjet før klokken 11, hvordan er det mulig?! Jeg nekter å komme subbende med fett hår, så jeg får satse på en dusj mens mini er våken. Han er tålmodig i 5 minutter på badegulvet, jeg rekker så vidt å skylle ut balsamen og mens jeg fortsatt er kliss våt og like naken legger jeg en hylende gutt til puppen, sittende på dolokket. Melken spruter, burde nesten hatt en dusj til, men det får gå. Jeg tvang meg opp rundt 7, og burde ha et hav av tid, men sånn er det jo selvsagt ikke. Idet jeg skal til å pakke en fortsatt sovende gutt i vognen kikker jeg meg i speilet og innser at jeg har glemt å sminke meg. Og pusse tennene. Ok, nå tikker klokka, men det er uaktuelt å se like sliten ut som jeg faktisk er, sminke må prioriteres. Etter tannpuss, selvsagt.

Det slår som vanlig ikke feil – ny bæsjebleie idet jeg låser døra etter meg. Inn igjen, ungen har på seg altfor mye klær, det er indan summer og kjempevarmt, men den nybakte mammaen har overbevist seg selv om at full ullmundur er tvingende nødvendig på spedbarn i oktober – uansett. Barnet svetter, mamma svetter, enda litt mer mens vi løper til helsestasjonen.

Vi har vært der før, på åpen veiing, men da var det jo bare å komme når det passet. Og jeg gikk hos jordmor der, så jeg er ikke så verst kjent. Pleide ikke å melde fra når jeg kom da jeg var hos jordmor, så tenker ikke at det er nødvendig nå heller. Vel, plutselig står det kø med nyankomne foran skranken, timen vår har egentlig allerede begynt, og jeg innser at jeg har dummet meg ut. Det minner sekretæren meg også på, der hun himler med øynene: «ok, du får skynde deg å kle av han og ta han til veiing. Helt naken, uten bleie. Og så kan du tulle han inn i et teppe etterpå, ikke ta på han klær».

Teppe ja! Det har jeg jo ikke med. Siden jeg innbiller meg at tassen kan fryse i hjel når som helst har jeg allerede tatt frem dunposen. Og den ligger i vognen i etasjen under, dit har jeg jo ikke tid til å gå. Har heldigvis på meg stor genser, jeg får bruke den.

Noen som lurer på om tassen tisser men han ligger på vekten forresten? Han gjør ikke det. Han tisser mens jeg bærer han tilbake til stellebordet. På både meg og nabobarnet.

Forresten er årsaken til at jeg har på meg en så stor genser en ekstremt varm høstdag i 2013 at jeg ikke har noen bukser som passer. Eller skjørt for den saks skyld. Gravideklærne er altfor store, men de førgravideklærne for små. Så jeg har vrikket meg inn i den største stretchbuksen fra min ungdoms vår (før den der plusstesten, that is), og knappen går ikke engang nesten igjen. Derfor – stor lang genser. Som nå er tullet rundt en nesten naken liten kar. Den lille singleten jeg hadde under er for trang, for kort, og det etterlater ingen tvil. Her kommer en stappa pølse med et barn tullet inn i en genser på armen. Stakkars, pølsa har ikke råd til et ordentlig teppe engang!

Heldigvis var ikke legen like sur som sekretæren. Hun skrøt masse av sønnen min, og jeg er helt sikker, det er ikke sånn hun gjør med alle. For det smilet han serverte henne, herregud, for et smil – jeg tror aldri jeg har vært så stolt ihele  mitt liv. Stappa pølse eller ei – se hva jeg har laget!

Moralen er at alle 6-ukerskontroller burde holdes etter lunch. Og du – husk å ta med teppe:-)

 

Om På tjukka

34 år gammel lege og nybakt 2-barnsmor. Holder på med en doktorgrad om noe helt annet enn svangerskapsomsorg og spedbarnstid, men med tanke på hva jeg har brukt av tid på research på de siste årene, er jeg vel bedre skikket til å skrive om nettopp det. Liker våren, god mat, reiser og mannen min. For ikke å snakke om superguttene våre. Syns mennesker som ikke er litt rare ofte er ganske kjedelige. Og ble skikkelig overrasket over hvor kjipt det kan være å være gravid - og hvor utrolig gøy det er å ha barn!
Dette innlegget ble publisert i Barseltid. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s