Fødedagen

Dagen i dag har selvfølgelig dreid seg om en liten, gira kar og hans aller første bursdag. Han har kost seg han, altså, men virkelig. Alt oppstyret skjønner han vel ikke stort av. Frokostbord med hvit duk? Eggerøre på en hverdag? Men så, rosinen i pølsa – kake med sukker!! Det var en slager det! Men hva er greia med gaver, egentlig? Jaja, papiret er artig i alle fall. Og storebror syns det var veldig kjekt å få åpne alle presangene.

I ekte Lindmo-ånd har mange fine damer i dag ikke gratulert bare gutten, men mammaen hans også. For i dag er det så klart også fødedagen, og fy søren, det er da sannelig verdt en liten dans på bordet. Wot wot – i dag er det ett år siden jeg presset lillebror ut av fødekanalen min! Steike, jeg er rå.

Den eneste fordelen med å ha notoriske A-menneskeunger er at det er stille i huset i god tid før klokken syv på kvelden. Så nå sitter jeg med beina på bordet, enda litt mer kake, og en aldri så liten festklunk i glasset på en ellers vanlig tirsdag og feirer meg selv. Det tenker jeg at jeg aldri skal slutte med, det blir tross alt ikke mer moro enn man gjør det til selv.

For nøyaktig ett år siden var ikke stemningen fullt så god. Hvis jeg ikke husker helt feil gikk vannet sånn ca akkurat nå, og da dro det seg fort til. Fødeavdelingen kokte, jeg var desperat etter å få fødestue for meg selv (lå inntil dette på et slags venterom med en annen dame) og tagg om litt bedøvelse. Så sånn akkurat nå var det fostervann overalt, mannen var stressa, jeg litt redd, og saker og ting var egentlig ikke helt på stell. Det kom seg faktisk, og når jeg etterhvert fikk en egen stue, en trygg jordmor og til slutt også innfant meg at her ble det ikke tilbudt noe deilig drugs, gikk de siste timene veldig, veldig fint. Men, herregud, så rått det er å føde! Så sykt, så villt, så dyrisk og så vannvittig vondt. Jeg aner ikke hvordan vi klarer det, mamacitas, men det gjør vi. Og steike, high five for oss!

Så resten av kvelden skal nytes. Litt vemodig syns jeg fortsatt det er, men først og fremst kjenner jeg selvfølgelig på takknemlighet. For å få være mammaen til to helt amazeballs fine gutter. For å få føde trygt. For å ha alt jeg kan ønske meg og mer til. Og igjen – for å få være mamma.

Takk for det. Og skål for meg!

2016-04-24 12.05.15

«Klar» for føding, da, vet dere!

Om På tjukka

34 år gammel lege og nybakt 2-barnsmor. Holder på med en doktorgrad om noe helt annet enn svangerskapsomsorg og spedbarnstid, men med tanke på hva jeg har brukt av tid på research på de siste årene, er jeg vel bedre skikket til å skrive om nettopp det. Liker våren, god mat, reiser og mannen min. For ikke å snakke om superguttene våre. Syns mennesker som ikke er litt rare ofte er ganske kjedelige. Og ble skikkelig overrasket over hvor kjipt det kan være å være gravid - og hvor utrolig gøy det er å ha barn!
Dette innlegget ble publisert i Fødsel. Bokmerk permalenken.

2 svar til Fødedagen

  1. Elin sier:

    Gratulerer med overstått- til dere begge! 😊🎈 Godt resonnert- tror jeg skal la meg inspirere å feire meg selv litt når min datter fyller 1 i juni 🥂😁

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s