Barselperm i Unaiten

Som noen kanskje har fått med seg, så er jeg altså hemmafru og heltidsmamma i USA for tiden. Vi timet babyen vår usedvanlig bra (nesten bare flaks), så jeg kunne bli med min mann som studerer her i et halvt år, med inntekt og full pakke. Det var mye jeg var spent på, og jeg gruet meg nok litt mer enn jeg gledet meg. Nå har vi vært her i snart to måneder, så tenkte jeg skulle dele noen betraktninger.

Den første svære greia var jo selvsagt ammingen. Som jeg gruet meg til dette, for jeg hadde hørt mange skrekkhistorier om amming i USA. Man kunne bli skjelt ut, kastet ut av kjøpesentre, prester sammenlignet amming med stripping osv. Men USA er et stort land, gitt! Mer som et kontinent å regne. Her i Boston er det i hvert fall nesten like vanlig å se ammende kvinner på kafe som i Norge (bare nesten, men det tror jeg er vel så mye fordi de ikke har like mye permisjon som oss). Ingen dekker seg særlig til, og jeg har ikke fått et eneste stygt eller rart blikk. Det var en stor lettelse, og gjør jo hverdagen litt enklere. Tror likevel vi skal være litt mer forsiktige om vi bestemmer oss for en tur til Texas eller noe.

Bilde

Blid norsk dame med svensk vogn (som alle kommenterer at er GEDIGEN) på trilletur i Boston. Barnevogner setter man IKKE fra seg utenfor kafeen med baby oppi, slikt kan man bli anmeldt for.

 

Den største forskjellenpå Norge og USA i denne situasjonen er jo helt klart den fantastiske foreldrepermisjonen vår. Får mange måpende blikk når jeg forteller om den, gitt. Og hvis jeg nevner pappapermisjonen, ja da faller amerikanere nesten av stolen. Men de syns det høres fantastisk ut, og tror ikke vi er gale kommunister altså. Så de amerikanske damene jeg har truffet i barselgrupper her har enten barn som er en del mindre enn min, eller så har de måttet slutte i jobben sin. Dette er jo en universitetsby, nesten alle har høy utdannelse og spennende jobber, men de ser seg nødt til å slutte for en periode likevel. Trist, og en god grunn til å sende en ekstra takk til fine Norge.

Ellers er de mye mer opptatt av «babyskjemaer» enn vi er i Norge. De må alltid passe på en eller annens «nap time», eller «meal time», noe som kan gjøre det vanskelig å treffes. Jeg har prøvd litt mer selv etter at jeg kom hit, og syns ikke det er så dumt som jeg trodde det ville være å ha et lite overblikk over hva som bør/skal skje når i løpet av dagen. Gjør at babyen min får nok søvn og er i mer stabilt humør syns jeg, men det er jo mulig dette bare skyldes at han har blitt eldre.

Barseldamene her er veldig opptatt av å diskutere hvilket sykehus de bruker, hvilken lege osv. Barna kontrolleres av barnelege, ikke helsesøster, på helsestasjonen, annenhver måned. Og de gir utrolig mange vaksiner. Jeg syns det er supert å ha en barnelege å kontakte for småting (som at plutten gulpet litt mye i går, at bæsjen pluselig endret farge eller andre trivialiteter), men tror jeg hadde syntes det var kjipt å utdanne seg til pediater for så å holde på med helsekontroller hele dagen. På den andre siden jobber de nok så mye at de stikker snuten innom sykehuset og akuttmedisinen ukentlig og.

Også er amerikanerne mer avslappet når det gjelder et par ting og:

-Leggetid. Ingen katastrofe om ungen ikke vil legge seg syv (som er et must i Norge virker det som)

-Ingen har hørt den regelen om at babyen ikke skal sitte i stol før den kan sitte selv. Så ungene støttes opp i «high chairs» fra de er ganske små. Og barnevognen er typisk en sånn bilsetevogn, hvor de små spedbarna sitter hele dagen. Ingen som stresser med det, i Norge får man jo beskjed om at man gir ungen sin pukkelrygg på null komma niks i disse bilsetene.

-Det er ikke noe ullpress – sukk, det syns jeg er deilig! Det er jo like kaldt i Boston som i Oslo, minst, men det er bare min lille gutt som bruker ull. Kanskje bare meg, men jeg syns jeg fikk mange stygge blikk på helsestasjonen og av medmødre i Norge om jeg ikke kledde guttungen i nøstebarnull fra topp til tå, så det setter jeg pris på å slippe.

-Gravide spiser ost. Mer om det her. På den andre siden er de mer skvetne når det gjelder kosthold på andre områder. Gravide og babyer skal spise økologisk for eksempel. Ikke at det er noe problem, det økologiske utvalget her er enormt, og mye billigere enn i Norge, så det er lett å velge å bruke det.

Men det aller, aller rareste (og sykeste), som daglig minner meg på at jeg er i et fremmes land: de har parfymert bleiene. Jeg kødder ikke. Det stinker billig parfyme av rumpa til søtingen min. Hvis du lurte, bæsj lukter ikke noe diggere om den er parfymert. Tvert imot vil jeg heller si.

Summa summarum syns jeg ikke det er så veldig annerledes å ha permisjon her enn hjemme. Jeg har litt hjemlengsel, men det er til venner og familie (og uparfymerte bleier). Disse rare amerikanerne gjør ting ganske likt som oss, de har bare veldig mye kortere permisjon. Og mitt deilige caffe-latte-liv lever i beste velgående over here og 🙂

Bilde

Caffelatteliv i snøvær. Forresten ingen amerikanske damer med barnevogn som ville finne på å gå ut døra om det snør. Jeg derimot…

Morsomme betraktninger fra en som har reist andre vei kan du lese her: 10 surprising things about parenting in Norway

Om På tjukka

34 år gammel lege og nybakt 2-barnsmor. Holder på med en doktorgrad om noe helt annet enn svangerskapsomsorg og spedbarnstid, men med tanke på hva jeg har brukt av tid på research på de siste årene, er jeg vel bedre skikket til å skrive om nettopp det. Liker våren, god mat, reiser og mannen min. For ikke å snakke om superguttene våre. Syns mennesker som ikke er litt rare ofte er ganske kjedelige. Og ble skikkelig overrasket over hvor kjipt det kan være å være gravid - og hvor utrolig gøy det er å ha barn!
Dette innlegget ble publisert i Barseltid og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

14 svar til Barselperm i Unaiten

  1. Anna sier:

    Hei Siri ,hva moro det er å holde tritt med hva som skjer i livet ditt der borte! Hils guttene dine 🙂 ❤ Knus!

  2. Lene sier:

    Hei Siri! Lene fra turnuskullet ditt på tråden:) kjempefin lesing dette her, moro!! Synes du er tøff som tok med gullet til junaiten jeg. Drømmer litt om noe i samme stilen, men det blir nok ikke til det:( er hjemme med prins nr 2 som er snart 4 mnd og tiden får jo så altfor fort.
    Fortsett å skrive:)
    Klem fra Lene

    • På tjukka sier:

      Hei Lene! Så kjekt å se deg her 🙂 Jeg hang jo liksom litt med gubben da, syntes tanken på å bli alene igjen i Norge var langt tøffere… Og så har jeg jo bare en, det hjelper kanskje. Gratulerer med prins nummer to, det går fort ja. Syns liksom min nesten ikke er en baby lenger jeg, men en stor gutt… Jaja. Heldigvis noen år igjen i fruktbar alder 😉

  3. Det er veldig gøy at bloggen din har blitt litt mer personlig! Det liker jeg:)
    Du er tøff og heldig som har tatt med deg hele permisjonen til USA! Det høres spennende ut, men jeg er allikevel glad jeg er hjemme og nær familien. Ellers tror jeg at jeg hadde gått på veggen av kjedsomhet. (Ups, er det egentlig lov til å si det??? Jeg har jo bebien å leke med!)

    • På tjukka sier:

      Heeeelt lov å si, holdt på å bli gal de første ukene her selv. I tillegg til at jeg ikke kjente noen var det minus 20 grader. Ai, angret litt ja! Men så får man ta seg selv i nakken og skaffe seg et liv da:-) Og mannen er SÅ gira, han elsker å være her her, jeg kunne jo ikke like godt nekte han det han har drømt om i mange år. Og helt uaktuelt å bli hjemme alene med en baby selvsagt. Så da ble det tur! Og det går fint nå syns jeg 🙂

  4. Høres spennende og litt skummelt ut å være så langt borte med førstemann. Men moro å kunne sammenligne da..

  5. Silje sier:

    Takk for gøyal lesning! Er for øyeblikket i NYC med mann og 8 mnd baby, skal videre til Florida om noen mnd. Vi har slått sammen ferie og perm, så vi kan være her i nesten en mnd. Har vært spent på amming og i det hele tatt hvordan det er i være her med baby, og akkurat nå messer alle nyetskanalene om snøstormen som skulle komme.

    Jeg er misunnelig på deg som får såpass lang tid her borte:) kos deg videre!

  6. Tilbaketråkk: Pumporama i Massachusetts | På tjukka

  7. Tilbaketråkk: Barselperm i Unaiten volume 2 | På tjukka

  8. Tilbaketråkk: 4 month sleep regression | På tjukka

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s