Har du merket at du ikke mister like mye hår som før? Faktisk veldig lite, hvis du tenker deg om? Kanskje mannen i huset også er fornøyd, sluket i dusjen går ikke tett annenhver uke lenger heller.

Jeg har alltid hatt tynt, tørt og stusslig, nordisk hår. Mot slutten av graviditeten derimot – var det så tykt og mykt og fint og glansfullt at det var en fryd. Og det lå ikke lange brune hår noe sted, vi trengte ikke åpne sluket i dusjen en eneste gang i løpet av de ni månedene vi ventet på lillemann. Dette er virkelig en av kroppens finesser jeg ikke forstår meg på – på den ene siden blir man penere, man blir brun og fin, rød i kinnene, barmfager og myk og med tykt, glansfullt hår. På den andre siden. Ja, du vet. Vann i bena, vaggende gange, åreknuter, pigmentflekker, listen er lang. Hva er poenget? Ut fra et evolusjonsperspektiv skal vi vel holde på far til vårt barn, så kroppen forsøker kanskje på sitt litt tafatte vis å drukne de usjarmerende sidene i vakkert hår og gyllen hud. Hva vet vel jeg.

I alle fall er det hormonelle årsaker til det hele. Hormonbomben kroppen din er hindrer hårene å gå over i fasen hvor de gjør seg klar til å falle av. Ved fødselen braker hormonnivået i bakken (mens andre hormoner tar over), og man skulle jo da tro at hårene faller av med en gang. Trodde kanskje jeg var en av de få (eller, ingen egentlig) som hadde sluppet unna, jeg, for håret ble jo værende det. Den gang ei, ca på dagen tre måneder etter at gutten var ute, tok håret mitt og farvel. Håret går over i en slags hvilefase før det detter av, ser du. Det føles litt som man skal bli skallet, for virkelig, det var hår overalt (bortsett fra på hodet mitt). En liten sorg måtte jeg la slippe til – jeg som endelig hadde fått en hårmanke jeg ikke skammet meg bittelitt over.

Vel, jeg ble ikke skallet. Det var bare veldig mye hår som skulle falle av på veldig kort tid. Og det kommer jo tilbake og, med dette sjarmerende resultatet:

Ettervekst! Det ser seriøst ut som jeg har klippet piggsveis, men latt noen stakkars fjoner forbli lange likevel. Og det virker jo som man blir gråhåret over natten og, alle de gamle hårstråene med farge fra min ungdomstid er jo long gone.

Så endelig har gamla fått bestilt seg frisørtime. Sånt er ikke gjort i en håndvendig når man er i et land hvor man ikke kjenner noen, ikke aner hvem som kan klippe godt, og heller ikke vasser i barnevakter. Imorgen skal det heldigvis skje – frisøren skal få gjøre som hun vil. Verre enn dette kan det i alle fall ikke bli. Gullungen har også blitt veeeeeldig glad i å lugge mamma, så kanskje jeg bare skal gjøre det kortkort først som sist?

Kos deg med håret ditt mens du kan i alle fall. Jeg lurte en stund på, hva om jeg bare ble gravid igjen med en gang? Hadde jeg da unngått å miste håret? Med fem unger tettitett ble jeg plutselig Rapunsel, liksom. For sent nå i alle fall, og det er nok like greit 🙂