Jeg vet det er varmt. Veldig, veldig varmt. Jeg vet at du har en varmeovn inni deg i tillegg til en stekende sol og sommerhete hele døgnet.

Jeg vet det er tungt, at du peser som en hval, at føttene er hovne og føles som de skal sprenge snart. At der det var vanskelig å sove tidligere er det ihvertfall umulig i dette været. Og at du selvsagt ikke bør klage, for det er selvvalgt og du er jo glad i sol og sommer og du er jo heldig og alt det der. Det er bare det at det er så innmari varmt.

Jeg vet det er kjipt at alle andre får drikke perlende kald hvitvin til rekene mens du må drikke vann. Og hvordan var det egentlig med reker for tiden forresten, hørte du ikke her om dagen at de var fulle av miljøgifter eller noe? Eller, hvor ferske er de egentlig, kan Listeriaen ha rukket å vokse på de i denne heten? Ja, så da ble det loff da. Og vann. Og det er fortsatt like varmt

I feel you, woman.

Det er lov å syte. Det er alltid noen som har det verre, men det er lov å sutre litt likevel. Det er lov å være inne – jeg vet det sitter langt inne for en solglad ung dame i sin beste alder å krype inn når været er så himla fint, men det er lov. Kjøp en bordvifte eller to og plasser rompa di godt i sofaen. Skaff deg Netflix. Spis is. Putt føttene i kaldt vann. Dra med deg en liggestol og kom deg på stranden – drit nå i at du føler deg som en strandet hval. Og vet du hva – svømmehallene er åpne, men helt folketomme – alle er på sjøen. Dra og svøm! Svalt og deilig. Og spis enda litt mer is. Og slapp av – reker er helt greit å spise. Kjøp litt frisk cider til, så blir det kanskje litt mer stas og.

Kjære verpehøne. Jeg kan ikke garantere at du får sove mer neste sommer. Det er mulig du får enda mindre søvn enn i år. Eller at du er mindre sliten, ikke har vondt noe sted eller at alt er bare fryd og gammen. Det er ikke sikkert det blir så mye vin heller. Men neste sommer, verpehøne, neste sommer, den tror jeg nok likevel blir veldig, veldig fin.