Jeg lover – du trenger egentlig bare å se en film før (eller etter) at lillegull melder sin ankomst.

Babies er altså den nydeligste, lille minidokumentaren jeg noensinne har sett. Vi får følge fire småtroll som vokser opp i svært forskjellige familier, i hvert sitt hjørne av verden, det første begivenhetsrike året. Babyene er dødssøte, familiene skjønne, – og gjett hva – det går så veldig fint med dem alle sammen. Noen har masse utstyr, stæsj og diverse sikkerhetsnett, andre kjører hjem fra sykehuset med babyen på en moped. Ungene utvikler seg ganske så likt uansett.

Så mens vi stresser for å komme oss på babysvømming, babysang og babyyoga (jeg tuller ikke – det finnes på ordentlig), ligger våken om natten og lurer på om vi skader ungen vår for livet ved å putte den i barnehagen for tidlig, eller om vi rett og slett ventet for lenge, er nervøs fordi du sikkert ikke bar henne nok i bæresele da hun var nyfødt, eller kanskje du tvert imot er redd for at du har bært litt for mye, og tenk om han aldri vil sove i egen seng noen gang – pust ut, CTFD, og snurr film.

CTFD-metoden er for øvrig den nyeste trenden innen barneoppdragelse, og den har fallt i smak. Min mann kan bekrefte at jeg langtifra alltid lever som jeg lærer, men jeg jobber daglig med å få denne inn i hverdagen vår. Les utfyllende om den her (jeg har ikke funnet på den selv, det er skikkelige greier det her, altså, men du og du så lettlest), men i korte trekk går den altså ut på «Calm The Fuck Down». Ja, den består egentlig bare av to trinn: 1) Calm the fuck down og 2) Det er ikke noe trinn nummer to.

Som dere og kan se av filmen – gi babyen din mat, kjærlighet og litt klær – så ordner det seg nok. Filmen kan for eksempel fås på iTunes – og virkelig – den (og Love) is all you need.