Fullamming i 4 eller 6 måneder?

Debatten om hvor lenge vi burde gi barna våre kun morsmelk har kommet og gått i mange år – i hvert fall siden jeg begynte å følge den for en 3 års tid siden. Og nå ruller den sannelig igjen. Den vekker tydeligvis sterke følelser også, det er liksom ikke måte på hvor steile de to leirene er. Jeg har mange ganger tenkt å si noe om den. Men så har jeg ikke giddet. Fordi. Virkelig. Jeg er lei. Dette er virkelig en veldig lite viktig debatt, dere!

Ai karamba altså. To bittesmå måneder av et helt liv – det kommer til å gå så innmari fint uansett hva dere gjør, mammaer! Dere kan begynne å supplere morsmelken akkurat når det passer dere en gang mellom 4 og 6måneder. Babyen faller ikke død om uansett. Han får ingen alvorlige mangelsykdommer. Ingen lærevansker, psykisk sykdom, tilknytningsproblemer, kroniske lidelser, kreft eller annen styggedom på bakgrunn av akkurat dette valget hellet. Tro meg, det kommer til å gå så fint, så.

Jeg har lest masse, masse om dette, men ettersom jeg er høygravid, sur og sliten (og igjen, sykt lei denne tulledebatten), forbeholder jeg meg retten til ikke å legge ut linker og refleksjoner og synsinger rundt dette. Det finnes ikke dokumentasjon for at det ene er et veldig mye bedre alternativ enn det andre, og da mener jeg oppriktig talt at det er barnets foreldre som vet best. Har du lyst å gi barnet fast føde nå? Virker barnet klart? Sultent? Vokser det som det skal, eller virker det som hun trenger noe mer mat? Er du pisslei av å amme døgnet rundt? It’s up to you!

Hvis du nå skulle presse meg litt, for å si om jeg heller mot den ene eller andre retningen (sånn hvis du absolutt ikke klarer å bestemme deg og må ha noen andre til å fortelle det i klartekst) – så ville jeg likevel gått for oppstart av fast føde heller litt før enn litt etter. Først og fremst fordi det funket for meg, så det er jo ikke et så veldig godt argument kanskje. Men jeg opplevde at vi fikk en fin ro rundt spising i de to månedene mellom 4 og 6 (jeg begynte på dagen 4 måneder, for jeg var en av de som var pisslei av å amme hver annen time hele døgnet, og den lange sønnen min var skrubbsulten) – det var aldri noe pes om at vi måtte få til fulle måltider og sånt. Vi kunne i ro og mak smake oss fram, og morsmelk var helt klart den viktigste næringen han fikk uansett. Noen dager glemte jeg til og med helt å gi han grøt eller mat, og da gikk det fint med bare pupp da og. Det var en veldig behagelig start for oss begge syns jeg. Men sånn trenger det jo ikke å være for dere, og hvis du føler at dere ikke er klar – ja, da er dere sikkert ikke det.

I tillegg er det noen argumenter for tidlig oppstart jeg syns er ganske gode (jeg syns de er godt oppsummert her, og det står noen fornuftige refleksjoner rundt det her). Og jeg har egentlig ikke helt klart å finne et godt argument for hvorfor det skulle være bedre å vente til 6 måneder (selv om jeg ikke tror det er skadelig, på noen måte, for friske barn som vokser som de skal). Men igjen: dette er ikke hamret i stein, det er ikke fasitargumenter, og egentlig ikke nok til klart å si at det ene alternativet er mye bedre enn det andre. Jernmangel hos små barn er nok et problem, og kanskje kan dette bøtes noe på med tidlig oppstart. Og det er en del som tyder på at allergier og intoleranser kanskje kan forebygges dersom fast føde gis under en stor «morsmelksparaply» – og jeg tror personlig dette er lettere å få til når man begynner tidlig. Nettopp fordi man da kanskje føler at man kan ta seg god tid.

Jeg kommer i alle fall til å begynne å prøve rundt 4 måneder med lillebror også. Funker det ikke, så venter jeg litt til. Det er ikke verre enn det. Og debatten er faktisk ikke vanskeligere enn det heller.

Enkelt og greit syns jeg fasiten rett og slett bør være: «dere kan introdusere fast føde fra 4-6 måneders alder». Sånn, da har jeg løst helsedirektoratets umulige problem så lett som bare det! De kan få lov til å bruke formuleringen min uten et altfor stort honorar også…

Trenger ikke mer hokus pokus enn det vet dere. Så kan vi heller bruke debattsidene i Aftenposten til viktigere ting. Sånn som hvordan vi skal oppdage barn som mishandles eller ikke har det bra. Hvordan vi kan bekjempe mobbing. Hvordan vi kan hjelpe barn som har flyktet fra krig og er utsatt for store psykiske og fysiske traumer. Hvordan vi kan hindre fødselsskader, svangerskapsdepresjoner, oppdage alvorlig sykdom, støtte familier med funksjonshemmede barn, holde ungdommen vår borte fra narkotika og rus og sørge for at ingen trenger å vokse opp i sult, nød og fattigdom.

Kos dere med melk, mat eller skitkost fra MacDonalds (som jeg serverte guttungen til middag i går, nettopp fordi jeg var sliten, sur og lei – det overlever han også helt fint en gang i blant. Men kanskje ikke gi det til babyer, da…). Og god helg!

Om På tjukka

34 år gammel lege og nybakt 2-barnsmor. Holder på med en doktorgrad om noe helt annet enn svangerskapsomsorg og spedbarnstid, men med tanke på hva jeg har brukt av tid på research på de siste årene, er jeg vel bedre skikket til å skrive om nettopp det. Liker våren, god mat, reiser og mannen min. For ikke å snakke om superguttene våre. Syns mennesker som ikke er litt rare ofte er ganske kjedelige. Og ble skikkelig overrasket over hvor kjipt det kan være å være gravid - og hvor utrolig gøy det er å ha barn!
Dette innlegget ble publisert i Amming, Barseltid, Parenting, Uncategorized og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

8 svar til Fullamming i 4 eller 6 måneder?

  1. Janne sier:

    Hei!
    For eit bra innlegg! Eg har nett oppdaga bloggen din, og synest den er kjempeflott! Du har gjort bra arbeid 😉 Eg er spes. i allmennmed. og også gravid med andremann – og allerie skikkeleg lei i veke 17. Det er kjedeleg å vera gravid når kroppen ikkje samarbeidar som den plar. Lykke til vidare i svangserskapet – du er snart i mål!

    • På tjukka sier:

      Tusen takk for så hyggelig tilbakemelding! Det blir jeg så glad for 🙂 Og gratulerer med graviditeten – jeg er selv VELDIG glad jeg snart er i mål så all medfølelse for alle ukene som gjenstår for deg! Snart halvveis da 😉

  2. Navnløse Nora sier:

    Du er topp altså! Akkurat de banene jeg tenkte i, uten at jeg egentlig har så mye å bygge det på. Det virket liksom bare fornuftig, og hurra for fornuftighet. «Vokser det som det skal, eller virker det som hun trenger noe mer mat?» – som om jeg skulle ha sagt det selv (men jeg føler det er litt mer tyngde i det når du sier det).

  3. Kristin sier:

    Enig! (Selv om jeg ikke er lege da…). Jeg bodde i Luxembourg da vi fikk førstemann og leste meg ihjel på når og hvordan man best kunne introdusere mat. Alle som mente noe om det temaet virket så skråsikre… Vel, Luxembourg er en smeltedigel for oppegående mennesker som kommer dit for å jobbe, og alle mødrene jeg ble kjent med hadde med seg forskjellige råd om dette hjemmefra. (At de skandinaviske mødrene begynte med industripulvergrøt i stedet for mosede økologoske grønnsaker med litt olje, det syntes mange mildt sagt var merkelig…). Uansett, det så ut til å bli folk av alle ungene enten man sverget til grøt eller self led weaning. Jeg husker jeg spurte barnelegen om dette da vi var på kontroll (der er det utenkelig at bare en helsesøster skulle fulgt opp babyen, kontroller skjer hos pediater). Hun sa til meg at som luxembourger lærte de at de skulle starte rundt fem måneder, men at hun bodde midt mellom frankrike, tyskland og belgia som alle sverget til forskjellige starttidspunkter uten at det så ut til å spille noen rolle for babyes helse. Hun mente det var dekning for å si at ikke begynn før fire måneder, og begynn i god tid før seks måneder så babyen faktisk har lært seg å spise når den blir seks måneder og alle land er enige om at bayen trenger mat. Ellers sa hun bare lykke til og føl deg fram. Det samme som deg, altså:). Ellers takk for fin blogg. Jeg har i ferd med å komme ut av kvalmetåka med nr to og har funnet stor trøst i din beskrivelse av den traurige tiden :).

    • På tjukka sier:

      Tusen takk for spennende innlegg i debatten! Jeg liker så godt å høre hvordan det foregr andre steder i verden – kom gjerne med mer 🙂 Og gratulerer så mye med graviditet nummer to!

  4. Så fin blogg du har her!
    Jeg er derimot av de som ikke er enig med deg i å starte tidlig med fast føde. Man bør se etter tegnene barnet selv gir til å være klar, og disse kommer som regel ved 6 mnds alder. Dette er blant annet fordi det lille nyfødte barnet ikke produserer enzymer for å bryte ned maten før ca 6 mnd, så enn så mye man innfører mat tidlig går det bare opp i spille siden barnet ikke kan nyttiggjøre seg av næringen. Barna bygger også enda opp tarmfloraen sin når de er 4-6 mnd, slik at disse bakteriene ikke alltid er til hjelp i nedbrytingen av maten.
    Barnet slutter som regel også med brekningsrefleksen rundt 6 mnd. Det er en grunn til at den er der, det er for å hindre barnet å sette fremmedlegemer i halsen. Den gjør også at barnet automatisk dytter ut maten igjen med tungen når vi prøver å mate det.

    Til slutt er det noe som heter virgin gut som er et genialt system i den lille kroppen som beskytter den og bygger opp et sterkt immunforsvar. http://www.thealphaparent.com/2011/07/virgin-gut-note-for-parents.html

  5. Tilbaketråkk: Nye retningslinjer for spedbarnsernæring | På tjukka

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s