Kan jeg… Farge håret?

Skrevet november 2, 2014 av På tjukka

Jada, det syns jeg gravide trygt kan gjøre. Det er nå en masse kjemikalier i hårfargeprodukter og det meste annet vi omgir oss med, og alt er som kjent giftig i store nok mengder. Det gjelder stoffer vi får i oss via alt vi spiser også. Når det er sagt så er jo ikke hårfarging noe som akkurat er nødvendig for helsen vår (selv om det er fint å slippe å føle seg som en gråhåret dass) – så er du litt nervøs for kjemikalier og slikt er det jo bare å la det være.

Et par studier (her og her) har antydet en sammenheng mellom hårfarging og nevroblastom (en sjelden kreftform) hos barnet – det er jo ikke noe artig å tenke på, men andre studier finner ikke en slik sammenheng. Så langt vil jeg karakterisere sammenhengen som rent teoretisk, og de offisielle rådene fra Helsedirektoratet er også at det er greit. Men man trenger jo kanskje ikke farge håret annenhver uke, og heller ikke bade hele kroppen i hårfarge om du nå skulle få den lysten… Sånn for sikkerhets skyld?

Selv brukte jeg graviditeten som en ganske god (evenetuelt dårlig) unnskyldning for å få håret farget hos frisør – tenkte at der er det sikkert regler med tanke på utlufting av avgasser og sånt. Finere blir det jo helt klart og, selv om det koster flesk. I tillegg er det jo litt upraktisk å holde på med sånt med en kjempemage, så fant ut at det var en grei deal. Har vel strengt tatt fortsatt med det også, det er nå ikke mange timer i løpet av en måned en huløyd småbarnsmamma blir dullet og stelt med – så jeg tar det jeg får. Det fortjener du og syns jeg!

ID-100114306

Skjønnheten kommer ikke innenfra – de grå hårene derimot…:-) Image courtesy of marin at FreeDigitalPhotos.net

Publisert i Kan jeg..? | Merket med , , , , | 2 kommentarer

New York med barnevogn

Skrevet november 1, 2014 av På tjukka

Lenge siden jeg lovet at dette innlegget skulle komme – sent men forhåpentligvis godt: Et aldri så lite reiseinnlegg om hvordan man kan gjøre verdens kuleste by med mini på slep. Hvis du har litt større barn anbefaler jeg bloggen A Cup Of Jo – skrevet av en småbarnsmor som faktisk bor i byen. Jeg kan ikke konkurrere med henne, men hun skriver ikke så mye om babyer så jeg kaster meg utpå lell.

Først og fremst: På tjukka og planlegger en tur til The city that never sleeps? Dra nå! New York er fantastisk, også med barn, men uten barn er den legendarisk.

Men hvis lillegull allerde er på plass og du har lyst på en tur likevel, ikke la deg stoppe. New York er fabelaktig uansett, det er så mye som skjer hele tiden at minien helt sikkert vil kose seg, og dere kommer til å få en super tur:

IMG_0155

SÅ glad blir en trøtt småbarnsmamma av å henge i verdens kuleste by. Her ses Manhattan fra Brooklyn.

Komme seg dit

Sjekk ut Reise med baby-innlegget mitt. Hvis mulig anbefaler jeg å reise på det som er natt for babyen din, og dra med et flyselskap som har babykrybbe. Da var dere kanskje fremme før gullungen rakk å få med seg at den var på tur engang. Ta med forsyninger beregnet på forsinkelser, det er alltid en uendelig kø i passkontrollen også, så ting tar tid.

Komme seg rundt

T-banen i New York er på ingen måte mitt favorittsted på jord. Den er trang, skitten, lukter tiss og er egentlig litt skummel. Det er heis på et fåtall av stasjonene, verre er det at det kan være vanskelig å få barnevogner gjennom portene. New Yorkere er verdens hyggeligste folk, ihvertfall når du har med et lite barn, men på T-banen gnuger de på plassen sin og er ikke så veldig behjelpelige egentlig. Mitt beste tips er derfor å ta med seg skikkelig gode sko. Vår første tur til New York med baby gjorde vi mange feil, inkludert å glemme hvor sykt stor byen faktisk er. På kartet ser man jo bare at det er et par kvartaler å gå, men de kvartalene er avsindig lange. Så du må ha veldig gode sko, om du har aldri så mye lyst til å svinse rundt som en annen Carrie Bradshaw i pinehøye Manolo Blanhiks er det likevel bare joggis som duger. Sorry, men tro meg, turen blir langt festligere sånn.

Det leder meg til et annet godt tips, og det er å prioritere å bo i området du har mest lyst til å utforske. Og heller bytte hotell en eller to ganger i løpet av en tur. Lengden på gangturene begrenser seg noe med et lite barn, en pause på hotellrommet midt på dagen kan være fint. Det er ikke bare bare å ta taxi heller med en liten på slep (mer om det senere). Hvis du aldri har vært i New York før forelsår jeg for eksempel noen netter i Chelsea eller Greenwich village, før dere bor på et hotell nærmere Central Park, gjerne på østsiden av Manhattan. Da kan man trave av gårde og få med seg de fleste severdigheter innen rimelig gangavstand.

2014-03-08 16.02.21

På Time Square – reisevogn med bilseteadaptor er gull, men skoene her er absolutt ikke godkjent. Blemmer, tårer og blod. Det er bare joggesko som duger.

Helt optimalt har du en reisevogn med bilseteadaptor og en baby som fortsatt passer fint i bilsetet. Da kan du enkelt hoppe i en taxi når mini blir grinete og komme deg raskt rundt. Det er sånne vogner amerikanere flest har, så det anskaffet vi oss også der borte, og det gjorde New York en hel del lettere tilgjengelig. Det er faktisk lett å leie en slik vogn også, det finnes masse selskaper som driver med det og som leverer vogn og bilsete på flyplass eller hotellet, sjekk ut en oversikt her. For øvrig burde det gå helt fint å bruke sin vanlige barnevogn også, jeg har sett mange turister med store skadinaviske vogner der borte. Det hender amerikanere løfter på øyenbrynet og kommenterer størrelsen («That must be like the Caddilac of strollers!»), men de er hjelpsomme og greie med småbarnsforeldre likevel.

Eller du kan manne deg opp og dra med deg mini på T-banen, det lar seg gjøre altså, er bare ikke så fryktelig hyggelig. Det hjelper å være to. Ingen vil nekte dere å kjøre taxi uten barnesete heller, men det må du kjenne på selv om du syns er greit.

IMG_0056

Mat mat og mere mat

Halve opplevelsen med New York (minst!) er å komme seg ut på kvelden, oppleve livet og spise avsindig god mat. Jeg var heldig og hadde en liten gutt som sov som en sten i vognen, så vi kunne gå ut etter at han var lagt. Hvis ikke dette er mulig ville jeg tatt med ungen likevel, tenke på det som en ferie og gjøre som «lokalbefolkningen». Deres barn er riktig sent oppe og gjerne med ut i alle fall. Hvis dere har tenkt å bli sittende på hotellrommet hver kveld etter klokken 19 kan dere like godt dra et annet sted.

De beste resturanttipsene jeg har egner seg ikke med barn, ihvertfall ikke med barnevogn. Jeg nevner de likevel, for de er så sykt bra: koreansk tapas på Danji (her er det mulig å sette barnevognen utenfor og få en stol til babyen, men helt egnet er det nok ikke), og gastropuben The Spotted Pig (absolutt ikke noe bra sted for hverken små eller større barn. For voksne derimot…).

IMG_0189

Kjærestepar i gamledarr – unge, forelsket og på tur uten småtroll som krever sitt. Her venter vi på bord på The Spotted Pig – lenge å vente men vel verdt det!

Du kan finne en liste over barne- og barnevognvennlige resturanter her for eksempel. Ulempen med disse stedene er jo nettopp at de er akkurat det – veldig barnevennlige. Det er det mange som vet. Sønnen vår var som nevnt glad i å sove  i vognen, så vi ville gjerne gå på «voksensteder», han forstyrret ingen uansett. Generelt kan du ta med en barnevogn med et sovende barn nesten overalt, bortsett fra på de aller mest classy stedene. Mange resturanter i New York er fryktelig trange, men jeg ble helt slått i bakken over hvor mange ganger personalet fikk fikset oss inn likevel. Ring og spør på forhånd, eller legg ved en notis om at du har med barnevogn når du bestiller bord på nett, så går det som regel helt fint.

Skikkelig amerikansk fastfood og ordentlige burgere får dere på Shake Shack. Ellers har vi spist meget godt (med barnevogn på slep) på for eksempel  The Old Homestead Steak House, Gignio Trattoria og Tribeca Grill.

Frokosten bør inntas på en av byens mange dinere – og der er barn alltid velkomne.

Oppsummert: ring og spør, de fleste steder finner løsninger for barnevognen. Planlegg uansett på forhånd, gjerne til lunsj ogå, New York er ikke byen du tusler ut i på måfå på jakt etter resturant. Hotellet kan ofte ringe og bestille bord for deg.

IMG_0316

Gratiskonsert i Central Park – setter du av litt tid her vil du få mange slike opplevelser

Shopping

New York uten en altfor heftig shopperunde er som julekaker med sukrin. Hva er poenget, liksom? Siden jeg skriver en graviditets- og barseltidsblogg får jeg forsøke å begrense meg til dette her også da. Mulighetene er uendelige i alle fall – man kan lett blir litt revet med og det kan fort bli dyrt (og deilig). Sånn rent bortsett fra de åpenbare rutene på 5th avenue, Broadway og SoHo – ta deg en tur til East Village for vintage, også til barna. De aller fineste barneklærne i verden får du på Bonpoint på 805 Madison Av. Oh my – her blir du garantert blakk, så hold deg unna om reisekassen begynner å bli tom. Ellers må jeg få slå et slag for Century 21 når det gjelder barneklær – dette er et outlet midt i sentrum (rett ved Ground Zero), nokså overfyllt av skandinavere i grunn, og det krever sin kvinne å handle her. Personlig elsker jeg det, jeg bare passer på å komme tidlig, men det er nok for spesielt interesserte – det er masete, rotete og man må lete gjennom en del skrot for å finne skattene. Men – i barneavdelingen er det ryddig, hyggelig, nesten folketomt og sykt mye fint! Her kan man virkelig gjøre noen kupp – men dyrt blir det fort likevel. Det er så mye man bare må ha med seg nemlig. Jeg er for eksempel nå den lykkelige eier av en helt ekte kjole fra Oscar de la Renta – størrelse 2 år. Nevnte jeg at jeg barnet mitt er en gutt? Den var satt ned fryktelig mye, men var likevel altfor dyr til at en toåring egentlig kan bruke den, så det må jo karakteriseres som et knallkjøp. De har for øvrig også en ganske stor avdeling med graviditetsklær som er ganske fine, som også er tilnærmet folketom. Amme-BHer kan du og finne der til en finfin pris. Hvis dere har god tid og lyst (og penger) til å shoppe enda litt mer er det Woodbury Common Premium Outlet dere bør ta turen til – for både baby, mor, far og gaver til hele familien.

2014-03-10 12.42.07

En helt ekte Oscar de la Renta…

Severdigheter

Kan ikke komme på noe som mini ikke kan være med på, egentlig. Bare beregn litt bedre tid enn dere ville trengt uten baby på slep. Ta gratisferge (circle line) over til Staten Island for å få se den beste skylinen av byen – og beundre samtidig Frihetsgudinnen, spaser over Brooklyn bridge og spis is på The Brooklyn Bridge Ice Cream Factory, ta heisen til topps for uforglemmelig utsikt i The Rockefeller Center eller Empire State Building, bruk minst en hel dag i Central Park, barnevogner er velkomne på alle de store museumene – The Metropolitan Museum of Art, Museum of Modern Art ++, sett av noen timer til å spasere på Highline Park…

2014-05-18 10.40.21

Trilletur på Highline Park

Jeg anbefaler siden Din New York-reise for flere tips. Det er så innmari mye å gjøre der, at med mindre du har en måned på deg blir du nødt til å prioritere. Ikke glem å slappe av, drikke kaffe, subbe rundt og kikke på folk – pust inn byen. Det må man bare ta seg tid til, om det er aldri så mye man vil se og oppleve – ellers går du glipp av halve moroa, og New York blir bare atter en stor by. Jeg lover – hvis du tar deg tid til å nyte litt, så blir den det aller kuleste stedet både du og minien din har vært.

IMG_1130

Det er ikke vanskelig å nyte New York om man bare tar seg tid!

Publisert i Reise | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Hvordan overleve barseltiden – svært kort oppsummert:

Skrevet oktober 26, 2014 av På tjukka

plakat

Publisert i Barseltid | Merket med , , , , | 6 kommentarer

Denne MÅ du bare se altså

Skrevet oktober 20, 2014 av På tjukka

Drit i alle uke-for-uke-innleggene og alle de kjedelige appene du har på mobilen din. Sjekk denne:

 

 

Åw my Gawd sier jeg bare. Naturen ass! Teknologi ass! Vitenskap ass! KROPPEN vår ass!

Nå fikk jeg skikkelig lyst på å lage en til merker jeg 😀

Publisert i Graviditet, Uke for uke | Merket med , , , , , , | 2 kommentarer

Nybakt mamma i det store utland

Skrevet oktober 16, 2014 av På tjukka

Sønnen min var 4 måneder gammel da vi pakket en tilhenger med bagasje, kjørte til Gardermoen i tett snødrev og fløy langt og lenge til vårt nye bosted – Boston, Massachusetts. Det var spennende dager, med en aldri så liten klump i halsen og bittelitt nerver på slep. Den lille tøflusen min var i en bra reisealder syns jeg, tålmodig, ikke særlig mobil, sov fortsatt mye på dagen og kunne fint tas med ut på kvelden sovende i vognen. Vi hadde fått finfin kontroll på nattesøvnen og var riktig fornøyd med oss selv på det området – det skulle selvsagt snart gå åt skogen, men det var vi lykkelig uvitende om. Den nybakte mor var (ganske) klar for den nye verdenen hun gikk i møte.

2014-01-12 04.33.36

Trivelig natt på Gardermoen, et aldri så lite flyttelass skulle med på flyet

En liten uke eller så etter ankomst ble det rundt 20 kuldegrader, og som vanlig i Boston blåste det godt. Med andre ord ble mamma og mini godt kjent med den nye leiligheten og det deilige skittengrå vegg-til-veggteppet der inne. Brakstart. Legg på 14-timers arbeidsdager på pappaen og en aldri så liten brystbetennelse (jeg ble jo pent nødt å skaffe meg og poden mat tross kulden, og nei, nærbutikker er ikke en greie der borte) – januar i Boston var liksom ikke helt min måned. Det kunne heldigvis bare gå en vei – oppover!

IMG_0548

Tidlig krøkes som god nerd skal bli – MIT-body og MiTelefanten hører med. Legg merke til det deilige vegg-til-vegg-teppet. Funker ypperlig til å absorbere babygrøt.

Det krever ikke kjempestor innsats å skaffe seg noe å gjøre i USA. Jeg traff noen barsel- og mammagrupper på Meetup, der kan man finne folk man har felles interesser med nesten uansett. Noen hyggelige norske damer kom jeg også i kontakt med via den siden. Boston er en utpreget universitetsby, og de tar godt vare på sine utvekslingsstudenter og utenlandske ansatte og deres «spouses and partners», så det var ikke vanskelig å holde seg aktivisert på dagtid. Jeg begynte på engelskkurs, som egentlig bare var en riktig hyggelig skravlegruppe med noen veldig søte lærere, hovedmotivasjonen var at det innebar barnepass et par timer to ganger i uken. Meget etterlengtet! Vi startet en matlagingsgruppe, lekegruppe og det var også en del møter og undervisning hvor småbarn var velkomne. Så vi kom ganske fort inn i et veldig internasjonalt miljø – sluttet helt å diskutere ømtålige temaer (politikk og religion var selvsagt no-no), og det gikk som før mest i babyprat. Med litt åpenhet og nysgjerrighet er det jo utrolig hva man kan få ut av det skal jeg si dere- det er jo egentlig så spennende å høre og se hvor forskjellig vi alle gjør det.

Jeg oppdaget fort at vi har grådig mange regler å forholde oss til i gode gamle Norge. Fra det øyeblikket vi smelles på tjukka er det noen som skal mene noe om alt man gjør. Det er nok ikke sånn bare i Norge, men helt ærlig tror jeg reglene oppleves strengere her enn i mange andre land. Du trenger ikke reise langt, men i Danmark for eksempel virker rådene som gis langt mindre rigide. Og mine venninner fra Sør-Europa og ikke minst Sør-Amerika så bare rart på meg når jeg stadig lurte på «men kan du gi babyen din grønsaker som er kokt i saltet vann, da? Og spiser du ost du som er gravid? Men, man skal jo ikke la barnet sitte i stol før han kan sitte selv, eller? Oi, gir du han vanlig kumelk, ekke det farlig da?». Ikke regler de forholdt seg til i alle fall – og barna deres lever nå fortsatt i beste velgående. Tro det eller ei. Spesielt det der med sitte-selv-regelen ristet alle på hodet av, ikke minst amerikanerne. De fleste hadde barnevogn uten bagdel, de brukte kanskje bilsetet til de minste, eventuelt spente de de nyfødte babyene fast i sittedelen fra de var bittesmå. Det skal være sagt at trilleturer heller ikke var noen stor greie der borte, så barna befant seg nok mindre i vognen enn de gjerne gjør her hjemme (og for guds skyld – de sov ihvertfall ikke i den alene utenfor en kafe eller noe!), men det bilsetet kunne nok bli brukt noen timer daglig også til ganske nyfødte.

Jeg tror årsaken til at reglene i Norge virker så stramme og klamme på meg egentlig er en god tanke – alle skal med. Det virker som alle råd som gis ut i dette landet er skrevet til den dummeste i blant oss. Så hvis helsemyndighetene hadde sagt «vær forsiktig med salt i maten før barnet er ett år» istedenfor «ikke bruk salt i maten før barnet er ett år» – så tror de at vi ville servert ungene våre potetchips og spekemat fra 6 måneders alder. I resten av verden er det også helt greit å gi litt yoghurt og kumelk til babyer over 6 måneder, mens ut fra rådene i Norge skulle man tro det var direkte farlig. Det er jo ikke det, ikke sant, årsaken til at man ikke skal gi babyer særlig mye kumelk er at det inneholder lite jern, og kan hemme jernopptaket for øvrig, og jernmangel er et problem hos småbarn, ikke at melken i seg selv er giftig. Igjen – jeg ble kanskje litt sløv da jeg ble smelt på tjukka, men dum ble jeg ikke. På den andre siden – alle burde jo med, kanskje? I god sosialdemokratisk ånd liksom. Joda, enig. Men mine blogglesere er selvfølgelig langt mer intelligent enn gjennomsnittet – naturlich – så jeg trenger ikke gi råd til den dummeste blant oss. Her kommer en liten liste over nyttig kunnskap om babyer og barseltid jeg har tatt med meg over dammen:

  • Calm The Fuck Down. Det kommer til å gå fint!
  • Du kan begynne å gi barnet ditt fast føde 4 måneder gammel, 5 måneder gammel, 6 måneder gammel eller enda litt senere. Det kommer til å gå like fint og like grisete uansett.
  • Om ammingen skjærer seg så funker erstatning helt fint. Virkelig. Helt fint.
  • Noen barn begynner i barnehage når de er 2-3 måneder gamle. Det går bra. Noen barn går aldri i barnehage men er hjemme med mammaen eller pappaen sin til de begynner på skolen. Det går også helt bra.
  • Barn kan spise nesten alt du spiser, det er bare å prøve. Bortsett fra at babyer ikke skal ha honning holder det med sunn fornuft og folkevett, de kan få smake på det meste.
  • Babyer kan godt sitte i bilsete i noen timer. De overlever også å bli støttet opp sittende i vognen eller en stol en stund selv om de ikke kan sitte helt stødig selv enda.
  • Det er mulig for en liten tass å overleve en kald vinter uten å være kledd i tre lag rådyr, økologisk, ubehandlet ull fra frittgående sauer som kun spiser biodynamisk gress fra en knøttliten fjellsæter. Men det går fint å kle dem i det også, altså.
  • Noen liker samsoving, andre liker nattefred, barna har det fint uansett.
  • Bære i bæresjal er fint. Ikke å bruke bæresjal er også fint. Whatever suits you.
  • Det er bare norske barn som får tran. Alle andre overlever på D-vitamindråper, så det er helt greit å velge det minst sølete alternativet om du vil.
  • Barn fødes inn i en familie og skal tilpasse seg denne. Det er ikke bare familien som skal tilpasse seg barnet – det går begge veier.
  • Det er greit å amme eller bysse i søvn om du vil det. Hvis du vil at barnet skal sovne av seg selv i egen seng er det og greit.
  • Barn fra alle kulturer gråter, trasser, promper og er av og til usjarmerende. Det er selvsagt løgn og bedrag at «franske barn spiser alt», «barn som bæres i sjal ikke har kolikk» og alt det der. De fleste metoder har rikelig med både fordeler og ulemper.
  • En fase avløses av en annen fase. Alltid. Eller med andre ord: det blir bedre. Eller verre (men det trenger vi ikke bekymre oss for – fordi:)
  • Calm. The. Fuck. Down.
IMG_0574

Du har ikke levd før du har ammet på bar! Only in America 🙂

Publisert i Barseltid, Parenting, Reise | Merket med , , , | 2 kommentarer

På tide å snakke om prevensjon…

Skrevet oktober 5, 2014 av På tjukka

Oida! På litt i overkant høy tid kanskje…?

2014-10-03 19.39.21

Litt mye Møllers tran? Eller ventes det en liten gjest sånn om en 4-5 måneder? Legg for øvrig merke til at dobørsten står oppå tørketrommelen – juniors favorittleketøy nemlig.

Neida neida, slapp av. På tjukka er ikke på tjukka, hun bare venter på en monstermens. Etter en lang graviditet, avsindig mye amming og litt hjelp fra legemidler også, har jeg ikke hatt mensen på ganske nøyaktig to år nå, og det ser ut som kroppen har samlet opp en haug med oppsparte egg for å slippe de alle løs på en gang – jeg er en vandrende ballong. Jeg kan love dere, det er ikke særlig komfortabelt. Og jeg vurderer seriøst å gå ned i kjelleren og hente frem graviditetsbuksene mine igjen. Neida. Joda. Neida. Men gravid er jeg ikke.

I alle fall – på 6-ukerskontrollen etter fødsel er det allerede på tide å begynne å tenke på prevensjon igjen. Litt fjernt kanskje? For det første kjennes det kanskje som veldig lenge siden du har trengt å bekymre deg for akkurat dette. For det andre – skal man ha sex igjen også? Tja, ikke før du er klar selvsagt, og du har god tid, men plutselig en dag fikk man det for seg likevel da. Og der satt den, gitt! Hvilken klassiker. Her har du gått i kanskje 10-15 år og vært flink pike og spist pillene dine og ikke hatt så mye som en eneste liten uønsket graviditet, og schmack – så satt den rett etter at nummer 1 var ute. Prevensjon etter en fødsel høres kanskje veldig vanskelig ut, og noe man liksom ikke helt orker å ta tak i. Har ikke kroppen blitt herjet hardt nok av hormoner som det er i det siste liksom? Klart den har, så mannen kan virkelig få stille opp nå og tre den på om du ønsker en pause. Men hvis jeg ikke husker helt feil så er venter det en aldri så liten hormonkarusell om du blir gravid igjen også…

Det er ikke egentlig så vanskelig, jeg skal forsøke å oppsummere:

  • Fullamming. Funker visst ikke så aller verst, med rundt 98% sikkerhet, så lenge du virkelig fullammer (inkludert på natten), babyen er under 6 måneder og du ikke har fått mensen tilbake. Hovedproblemet med denne metoden er at du gjerne har eggløsning før du får din første menstruasjon igjen – og det lille rakkeregget aner du jo ikke når kommer. I tillegg er det jo en midlertidig metode, etter 4-6 måneder må du finne på noe nytt om du ikke vil blir gravid med en gang igjen. Jeg har truffet litt for mange som har blitt gravide med denne metoden, så for meg var den altfor usikker. Litt avhengig av hvor krise det er for deg å bli gravid raskt om du syns fullamming alene er bra nok prevensjon.
  • Vanlige P-piller. Anbefales i utgangspunktet ikke de første 6 månedene etter fødsel. Hovedårsaken er økt blodproppsrisiko etter en fødsel, og vanlige p-piller øker som kjent også denne risikoen litt. Hvis du ammer er det også en teoretisk risiko for at østrogenet i pillene kan redusere melkeproduksjonen, og hormonene går over i melken, så det anbefales andre prevensjonsmidler så lenge man ammer. For all del, individuell vurdering her, snakk med legen din om det er en grunn til at du helst vil bruke dette. Det samme gjelder P-plaster og P-ring.
  • Minipiller. Kanskje et naturlig førstevalg for mange, påvirker ikke melkeproduksjonen og er trygt for barnet om du ammer. Cerazette er kanskje det vanligste preparatet, og det tryggeste som prevensjon. Sammen med amming er det veldig sikker prevensjon. Et problem med minipiller er små (eller store) gjennomblødninger, det kan jo være litt irriterende kan man si. MEN – så lenge man ammer er det mindre av denne kjedelige bivirkningen, så om du har dårlig erfaring med dette fra før kan det godt hende det går bedre nå.
  • Hormonspiral. Veldig bra prevensjon, trygg, ufarlig og kan kombineres med amming. Men den er dyr, så hvis du vil ha et nytt barn om ikke altfor lenge er det kanskje verdt å vurdere andre metoder og. Det samme gjelder P-stav. Kobberspiral er også en grei metode.
  • P-sprøyter. Er sikker prevensjon og kan kombineres med amming. Igjen, hvis du vil ha flere barn om ikke så lenge kan det ta tid før hormonet forsvinner fra kroppen etter at du har sluttet, så det kan ta litt tid å bli gravid igjen.
  • Kondom. Jada, mannen kan godt ta ansvar han også. Sammen med amming er det jo også veldig sikker prevensjon.
  • Snipp snapp snute. Eller sterilisering. Det er helt greit å få nok og tenke at du ikke vil ha flere. Ever. Men kanskje du skal vente med beslutningen til den verste ammetåka og barseltårene har gitt seg…

Før eller siden må du tenke på det, så like greit å ta det med en gang kanskje. Hvis du ikke vil ha skikkelig tette barn da, det er jo lov det og. Optimalt bør man vente litt, det er minst komplikasjoner ved neste graviditet hvis neste barn kommer mellom 18-59 måneder etter førstemann. Mange av oss får litt åndenød av tanken på å få barn med under 18 måneders mellomrom, men det går nok fint det og. Sånn rent fysisk i alle fall.

For ordens skyld: cerazette fungerte ypperlig så lenge jeg ammet, etterpå fikk jeg veldig mye kviser av en eller annen grunn. Derfor liten pause og overgang til andre metoder – det er altså ikke fordi vi tenker på nummer to riktig enda. Venter fortsatt på både overskudd og motivasjon til det prosjektet… Noen som vet hvor jeg bør lete?

Publisert i Barseltid, Graviditet | Merket med , , , , | 3 kommentarer

Mosekose

Skrevet oktober 1, 2014 av På tjukka

Jeg går ikke rundt og tenker på alt jeg skulle gjort annerledes da jeg ble mamma for første gang, prøver heller å være fornøyd med det jeg har fått til. Tross alt har jeg verdens ubestridt deiligste, blideste ettåring, så helt på trynet kan jeg jo ikke ha oppført meg. Men det er selvsagt ett og annet jeg kommer til å prøve å endre på til neste gang.

Viktigst av alt, jeg skal huske å kose mer! Bare sitte der i sofaen med en varm, god baby på brystet, snuse, kose og mose. Jeg var ikke helt klar over hvor fort han ble uinteressert i sånt, men nå er det ikke mer en et kjapt, vått (og veldig godt!) kyss han byr sin mor på før det er full fart videre for å utforske verden.

Bortsett fra i dag, da. Jeg har vært hjemme med sykt barn (shit, følte meg utrolig voksen da jeg sa fra om det på jobben kan du si!), junior har vært småsyk med litt feber, men ikke sånn krisesyk at jeg har vært redd eller noe, og mer eller mindre hele dagen har vi tilbrakt sammen som to slakt i sofaen. Sukk, det var deilig. Hvis vi er så heldige å få en baby til en dag, ja, den stakkaren skal koses sønder og sammen 🙂

kos2

Publisert i Barseltid, Parenting | Merket med , , | 10 kommentarer

Boktips

Skrevet september 27, 2014 av På tjukka

«Resten av livet» av Ellen og Heidi Linde:

2014-09-27 12.33.42

Denne lille, tynne boken gjør seg ypperlig som lesestoff på barselavdelingen eller med en nyfødt liten en på puppen. Eventuelt mens du venter og venter (og venter) på lillegull. Den er karakterisert som en «chick lit» på biblioteket, og lettlesthetsgraden er tilsvarende – midt i blinken med andre ord.

Veldig lett gjenkjennelig om blandede følelser som nybakt mamma, frykten for å ha mistet seg selv helt og aldri bli et interessant menneske igjen, små problemer som vokser seg veldig store, sære barselgrupper og stor, stor kjærlighet. Likte spesielt godt 6-ukerskontrollen til mammaen hos legen: «Såre brystvorter? -Litt. -Har du tenkt på prevensjon? -Herregud, skal jeg ha sex også?»

Kan lånes på biblioteket eller for eksempel kjøpes her. Sannelig var det tilbud på den i dag og!

Publisert i Barseltid, Graviditet | Merket med , , , , | 2 kommentarer

Mammatør på helsestasjonen

Skrevet september 17, 2014 av På tjukka

Jeg kaver og svetter, forsøker å ta et aldri så lite hull på barselbobla og få opp dampen. Knapt en eneste gang siden lillemann ble født har jeg klart å komme meg ut døra før klokken 12 på formiddagen. Men i dag skal vi på 6-ukerskontroll, med lege og det hele, og timen er allerede klokken 10. Det hørtes ut som piece of cake da helsesøøster var på hjemmebesøk og avtalen ble booket, men nå kan jeg ikke forstå hva jeg tenkte på. Få dusjet før klokken 11, hvordan er det mulig?! Jeg nekter å komme subbende med fett hår, så jeg får satse på en dusj mens mini er våken. Han er tålmodig i 5 minutter på badegulvet, jeg rekker så vidt å skylle ut balsamen og mens jeg fortsatt er kliss våt og like naken legger jeg en hylende gutt til puppen, sittende på dolokket. Melken spruter, burde nesten hatt en dusj til, men det får gå. Jeg tvang meg opp rundt 7, og burde ha et hav av tid, men sånn er det jo selvsagt ikke. Idet jeg skal til å pakke en fortsatt sovende gutt i vognen kikker jeg meg i speilet og innser at jeg har glemt å sminke meg. Og pusse tennene. Ok, nå tikker klokka, men det er uaktuelt å se like sliten ut som jeg faktisk er, sminke må prioriteres. Etter tannpuss, selvsagt.

Det slår som vanlig ikke feil – ny bæsjebleie idet jeg låser døra etter meg. Inn igjen, ungen har på seg altfor mye klær, det er indan summer og kjempevarmt, men den nybakte mammaen har overbevist seg selv om at full ullmundur er tvingende nødvendig på spedbarn i oktober – uansett. Barnet svetter, mamma svetter, enda litt mer mens vi løper til helsestasjonen.

Vi har vært der før, på åpen veiing, men da var det jo bare å komme når det passet. Og jeg gikk hos jordmor der, så jeg er ikke så verst kjent. Pleide ikke å melde fra når jeg kom da jeg var hos jordmor, så tenker ikke at det er nødvendig nå heller. Vel, plutselig står det kø med nyankomne foran skranken, timen vår har egentlig allerede begynt, og jeg innser at jeg har dummet meg ut. Det minner sekretæren meg også på, der hun himler med øynene: «ok, du får skynde deg å kle av han og ta han til veiing. Helt naken, uten bleie. Og så kan du tulle han inn i et teppe etterpå, ikke ta på han klær».

Teppe ja! Det har jeg jo ikke med. Siden jeg innbiller meg at tassen kan fryse i hjel når som helst har jeg allerede tatt frem dunposen. Og den ligger i vognen i etasjen under, dit har jeg jo ikke tid til å gå. Har heldigvis på meg stor genser, jeg får bruke den.

Noen som lurer på om tassen tisser men han ligger på vekten forresten? Han gjør ikke det. Han tisser mens jeg bærer han tilbake til stellebordet. På både meg og nabobarnet.

Forresten er årsaken til at jeg har på meg en så stor genser en ekstremt varm høstdag i 2013 at jeg ikke har noen bukser som passer. Eller skjørt for den saks skyld. Gravideklærne er altfor store, men de førgravideklærne for små. Så jeg har vrikket meg inn i den største stretchbuksen fra min ungdoms vår (før den der plusstesten, that is), og knappen går ikke engang nesten igjen. Derfor – stor lang genser. Som nå er tullet rundt en nesten naken liten kar. Den lille singleten jeg hadde under er for trang, for kort, og det etterlater ingen tvil. Her kommer en stappa pølse med et barn tullet inn i en genser på armen. Stakkars, pølsa har ikke råd til et ordentlig teppe engang!

Heldigvis var ikke legen like sur som sekretæren. Hun skrøt masse av sønnen min, og jeg er helt sikker, det er ikke sånn hun gjør med alle. For det smilet han serverte henne, herregud, for et smil – jeg tror aldri jeg har vært så stolt ihele  mitt liv. Stappa pølse eller ei – se hva jeg har laget!

Moralen er at alle 6-ukerskontroller burde holdes etter lunch. Og du – husk å ta med teppe 🙂

ID-100283703

Stappa pølse, stappa glass. Sånn går nu dagan. Image courtesy of Mister GC at FreeDigitalPhotos.net

Publisert i Barseltid, Hverdag | Merket med , , , , , , , | 5 kommentarer

Vær fortsatt varsom

Skrevet september 16, 2014 av På tjukka

På søndag hadde jeg et debattinnlegg på trykk i Aftenposten. Det var et innlegg som var nokså personlig og vondt å skrive, men jeg mente det var på tide at noen fikk sagt det. Det har ingenting med graviditet eller barseltid å gjøre, og er ikke morsomt, tvert imot ganske alvorlig, men jeg velger å dele det på bloggen, som ellers består av ganske uskyldige skriblerier, likevel. Fordi det er viktig selvsagt. Og fordi det er meg:

Vær fortsatt varsom

Det kom til et stort skifte i hvordan mediene omtaler selvmord etter at dikteren Stig Sæterbakken tok sitt eget liv i 2012. Før den tid var det en kunstig stillhet rundt dette, hvor avisene først kunne melde om at en person var forsvunnet eller død, for deretter å bli helt stille. Eventuelt avsluttet de saken når det ble klart at personen faktisk hadde tatt selvmord med en kort setning om ”en personlig tragedie”.

Dette var en merkelig og tullete måte å forholde seg til ”vær-varsomplakaten” på, i det alle som fulgte litt med ville forstå at det faktisk dreide seg om et selvmord, men man skulle for alt i verden ikke uttale dette ordet offentlig. Ordlyden på plakaten ble endret i 2006, og man gikk fra at selvmord i hovedregelen ikke skulle omtales til at det skulle vises varsomhet. Så døde Sæterbakken, og over natten ble det helt innenfor å snakke høyt om selvmord, også i mediene. Ikke bare var det ikke lenger skadelig, åpenhet kunne kanskje hjelpe noen og.

Jeg tror på åpenhet, og etter at min mor tok sitt eget liv har min familie valgt å være helt åpne om dette. Noe annet ville være kunstig og rart og øke vår sorg ytterligere. Åpenhet kan fjerne stigma, tabuer og kanskje gjøre at andre oppsøker hjelp. Men de siste månedene har det knapt gått en eneste dag uten oppslag om selvmord i riksavisene og på alle nyhetskanaler. Etter at Robin Williams tok sitt liv og Lene Marlin sto frem som tidligere selvmordskandidat har det tatt helt av. Mediene fråtser rett og slett i tragediene, og dekker seg bak et slags ønske om at bare vi snakker nok om det så vil alle som sliter be om hjelp og alt vil bli bra.

Noen har søkt hjelp etter disse oppslagene, heldigvis. De som ikke har gjort det, tross all åpenheten, derimot, de er stille. De som leste om Williams selvmord og deretter klarte å gjennomføre det de lenge hadde tenkt på har ikke lenger noen stemme. Det er forskningsmessig belegg for at særlig unge mennesker er utsatt for en smitteeffekt, spesielt når det er kjendiser som har tatt sitt eget liv og det dreier seg om store og gjentatte nyhetsoppslag. Å tie det i hjel har kanskje ikke noe for seg, men å banke det inn som forsidestoff daglig vil kunne gjøre noe med sårbare. Verdens helseorganisasjon har gitt klare råd til mediefolk om å unngå å presentere selvmord og selvmordsforsøk som førstesidestoff, gi konkrete beskrivelser av metode og sensasjonspreget omtale. Det er ikke bare tabolidavisene som har brutt disse rådene i forbindelse med Lene Marlins selvmordsforsøk. Og vi som har mistet våre kjære på aller mest tragiske vis blir minnet om vår sorg hver eneste dag når vi åpner avisen eller skrur på nyhetene, i tillegg til hver gang vi ellers ville tenkt på det.

Personlige tragedier og stor sorg er sikkert god butikk, men konsekvensene av det voldsomme selvmordsfokuset i mediene i disse dager vet vi ikke hva kan bli. Åpenhet kan kanskje bidra til at tabuer fjernes, men det er en hårfin balansegang før det blir for mye og en smitteeffekt kan inntre. At man har fått en slags etisk tillatelse til å skrive om dette betyr jo ikke at det er greit å tyne det for alt det er verdt, det er stor forskjell på åpenhet og fråtsing, som disse sakene for lengst har bikket over i. Det er fortsatt nødvendig å vise stor varsomhet i omtale av selvmord, både av hensyn til etterlatte og sårbare grupper.

Publisert i Blogging | 8 kommentarer