Kan jeg… Vitamin A

Skrevet mars 20, 2014 av På tjukka

Gravide har økt behov for vitamin A, som for alle andre vitaminer naturligvis. Men man har ganske lenge visst at for mye vitamin A er teratogent, det kan altså føre til misdannelser.

Lett skal det ikke være, heldigvis, ellers hadde ikke jeg hatt noe særlig å blogge om. A-vitamin får vi nemlig i oss i to ulike former – preformed og som carotenoider. Preformed klarer ikke hodet mitt å oversette dessverre, det er i alle fall vitamin i fiks ferdig, fettløselig form – retinoider. Carotenoider omdannes til vitamin A av kroppen, og dette får du i deg via frukt og grønnsaker, særlig gulerøtter.

Gulerøtter er fortsatt helt trygt om ikke annet - skrubbet og vasket og tørket etter alle kunstens regler selvsagt.

Gulerøtter er fortsatt helt trygt om ikke annet – skrubbet og vasket og tørket etter alle kunstens regler selvsagt.

Det er den retinoide formen som kan være farlig for fosteret ditt, så du trenger ikke bekymre deg for gulerotknaskingen. Fiks-ferdigvitaminet får du i deg via kjøttprodukter, og spesielt er innholdet høyt i lever. I mange land frarådes gravide å spise lever, i Norge finner jeg ikke noe offisielt råd vedrørende dette.

Anbefalt inntak for gravide er 800 ug/dag, eller ca 2700 IU. Dosering opp mot 10.000 IU daglig har ikke vist seg å være farlig, så du har litt å gå på, men det er vel greit å forsøke å holde seg godt under streken.

For å være helt trygg, er det enkleste å spise veldig lite lever. Jeg vet jo ikke hvordan det er med deg, men dette syns ikke jeg var særlig vanskelig å etterleve. Det finnes A-vitamin i kjøtt og masse annen mat, men det er først og fremst lever som flommer over av det. Men lever er ikke lever, so it isn’t only only, for å si det sånn. 100 g kyllinglever inneholder ca 9370 ug vitamin A, mens svinelever inneholder over 23.000 ug. Gåselever inneholder mye mindre vitamin A, så det kan passere som festmat i ny og ne.

Men shit pomfritt, hva med den leverposteien du spiser på brødskiva til lunsj hver dag da? Nja, det er nok ikke så farlig. De fleste leverposteier er blandet ut med ganske mye annet (stabburets leverpostei inneholder f.eks bare 29% lever, resten er vann, kjøtt, fett, hvetemel og mye annet rart), så da blir jo A-vitaminet tynnet ut. Dessuten spiste du vel neppe hele boksen. Men, det er altså fullt mulig å tråkke feil her, så hold tunga rett i munnen. Og fiskeleverpostei skal du ikke spise pga miljøgifter. Pjuh, det er litt å passe på. Forresten, i USA ville de skreket seg hese over listeriafaren i leverpostei lenge før de kom til A-vitaminet, men i Norge tar vi akkurat det med ro. Vel, mer om det ved en senere anledning.

Leverpostei - rikt på jern, men og vitamin A. Og hva med Listeria? Det krever sin kvinne å komme trygt i mål!

Leverpostei – rikt på jern, men og vitamin A. Og hva med Listeria? Det krever sin kvinne å komme trygt i mål!

I Norge anbefales gravide å ta tran. 5400 ug retinol i 100 g tran gir oss ca 270 ug i 5 ml tran – en dagsdose. I tillegg tar du kanskje en multivitamin, tilfeldig valgt inneholder Nycoplus multivitamin 250 ug vitamin A. Med andre ord blir ikke dette noen farlig dose vitamin A, heller ikke om du spiser en skive med leverpostei i ny og ne (men sjekk hvor mye A-vitamin posteien inneholder hvis du spiser mye av det). Det finnes også multivitaminer uten vitamin A og D, funker helt fint, og da slipper du kanskje å bekymre deg (selv om du ikke trenger det med vanlig vitamintilskudd heller).

En ting til. Det er en del hudkremer som inneholder vitamin A. Bare dropp de, bruk noe annet mens du er gravid. Det er for lite dokumentasjon til å vite sikkert om det er trygt, og det er ikke lett å vurdere hvor mye som faktisk tas opp i blodet. Det er ingen rapporter som faktisk har vist skader ved bruk av disse, så om du har brukt de frem til nå går det nok fint lell. Medikamentet Roaccutan (Isotretionoin) er reseptbelagt og brukes mot kviser – dette skal avsluttes 1 måned i forkant av graviditet.

Så konklusjonen er fortsatt litt av alt og alt med måte – men dropp levergryta. Leit? Nja. Isbjørnlever inneholder forresten så mye vitamin A at det vil kunne ta livet av deg – gravid eller ei. Godt å vite, sånn når du sitter alene i isødet og har mistet nødblusset ditt og matrasjonene er spist opp, bortsett fra innvollene til isbjørnen du har drept med dine egne never.

isbjørn

Image courtesy of nokhoog_buchachon / FreeDigitalPhotos.net

Publisert i Kan jeg..?, Listeria | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Uke 20

Skrevet mars 19, 2014 av På tjukka

Hurra og tjolahopp – du er halvveis! Bra jobbet rugedamer, dette er verdt en liten feiring. Champagnebrusskål, nyvaskede jordbær dyppet i smeltet og godt varmebehandlet brie, ja, noe sånt.

Bilde

V for Victory – du er halvveis!

Babyen din måler nå ca 16 cm fra hode til rompe, og veier litt over 300 g. Fortsatt en tynn liten spjæling med andre ord. Så det er meget mulig han sender deg signaler om å spise som en gærning, og at du er sulten 24/7. Hvis du er konstant sulten må man jo spise, forsøk å holde maten sånn tålelig sunn. Og det er lurt å fokusere på å få i seg godt med jern. I noen andre land anbefaler de jerntilskudd rutinemessig til alle gravide, for eksempel i Danmark. I Norge har man landet på at det er bedre å følge blodprosenten, og Hb (hemoglobin) måles i begynnelsen av graviditeten og i uke 28. De fleste måler også ferritin (jernlager) for å se hvem som er i risikosonen.

Det er vanskelig å få i seg nok jern til å dekke behovet gjennom hele graviditeten, så hvis du har lave jernlagre før uke 15 kan det godt tenkes du trenger tilskudd. Få i deg kjøtt (det er mest jern i rødt kjøtt), fisk, grove kornprodukter, leverpostei og grønne grønnsaker. Kombiner gjerne med en frukt/grønnsak med c-vitamin som øker jernopptaket. Ikke drikk kaffe og te til måltidene, dette hemmer opptaket. Hvis du føler deg svimmel og slapp, be om en ekstra Hb-kontroll, kanskje du trenger tilskudd.

Da var vi ferdige med den kjedelige delen, la oss gå tilbake til feiringen. Yay! Du er halvveis!

Bilde,

Publisert i Uke for uke | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Kan jeg… Trene (som før)?

Skrevet mars 17, 2014 av På tjukka

Fysisk aktivitet er nesten uten unntak bra for gravide, fordelene er så mange at jeg ikke gidder å ramse de opp. Hvis du har trent før kan du fortsette med det (med noen forbehold), men det er ikke noe i veien for å begynne å trene som gravid heller. Det er ikke farlig å bli andpusten, sliten og svett.

Bilde

Tøy og bøy, damer, litt er bedre enn ingenting!
(Bilde fra stock.xchng)

Dette er også det jevne rådet rundt omkring på verdensveven og, de legger alle til selvfølgeligheten «så lenge det føles bra». Det skjønner du jo selvsagt selv. Kvinner som før har født for tidlig, eller har høyrisikosvangerskap av andre årsaker, bør diskutere med jordmor eller lege før de setter i gang. De fleste kan gjøre noe, de veldig få som ikke kan det vet selv hvem de er. Jeg tar i resten av innlegget utgangspunkt i at du ikke har noe høyrisikosvangerskap. Forresten, innlegget ble ganske langt. Hvis du ikke gidder lese alt, så kommer du fint i mål med sunn fornuft og moderat intensitet.

Jeg syns de offisielle rådene i Norge er meget bra og edruelige når det gjelder trening, les her. Det er vel ikke nødvendig at jeg gjentar alt som står her, men jeg liker jo å finne årsaken til rådene, og lurer på hvor hardt man egentlig trygt kan presse seg, så her kommer det:

Myter om trening

Noen rare myter er det jo ute og går og. Flere steder leser jeg at man ikke skal begynne med nye aktiviteter under graviditeten, men holde seg til ting man har gjort før. Der jeg gikk på gravid-yoga var retningslinjen for eksempel at man ikke skulle begynne i 1. trimester hvis man ikke har gjort yoga tidligere. Det er ganske tullete, du kan selvfølgelig ikke fremprovosere en abort ved å gjøre vanlig yoga. For all del, graviditeten er ikke tiden for å kaste seg inn i bikini fitness-konkurranser og maratonløp for første gang i sitt liv, men seriøst, det skjønte jo til og med jeg.

Bilde

Yoga er fint, også i 1. trimester. Men noen stillinger kan jo bli litt utfordrende etterhvert…
Image courtesy of Craftyjoe / FreeDigitalPhotos.net

Man kan heller ikke riste løs et foster ved for eksempel ridning eller sykling. Greia er at tyngdepunktet i kroppen og holdningen endres en hel del, og selv om man føler at man har kontroll, så har man dårligere balanse enn til vanlig, og det er lett å falle. Harde traumer mot en voksende mage kan skade både deg og barnet, så det skal man ikke utsette seg for. Du kan fint ta deg en sykkeltur til butikken, men kanskje ikke drive med terrengsykling i tredje trimester.

Noen steder står det at svømming ikke er bra for bekkenet, det stemmer ikke helt. Svømming er supert for gravide. Ved brystsvømming er leddutslaget i bekken- og hofteledd ganske stort, så hvis man har mye bekkenplager kan det gjøre vondt. Ting som gjør vondt skal man ikke gjøre, men man kan likevel fint crawle, eller svømme med bena i ro. Den store baugen er selvsagt å eksponere hvalkroppen sin i en svømmehall, det kjennes ikke alltid like greit, det vet jeg god. Allier deg med en venninne, prøv å få gått på dagtid når det bare er pensjonister i svømmehallen uansett. Det er virkelig helt utrolig flott for gravide å svømme, de fleste vondter kjennes plutselig ikke i vann, og du kan få en god times pause fra en masse plager. I vannet er det ingen som ser på kroppen din uansett, og opp og stupe har du vel likevel ikke tenkt deg. Så kom deg i svømmehallen, det anbefales!

Bilde

Kom deg i bassenget, det er skjønt! Hva du gjør der skal ikke jeg blande meg opp i Image courtesy of David Castillo Dominici / FreeDigitalPhotos.net

Gravide skal unngå:

Kontaktidrett og idretter hvor du kan falle og slå deg skikkelig etter 3. måned. Gjelder f.eks ballspill og judo, slalåm og ridning. Dette rådet er bygget på sunn fornuft.

Ekstremsport, inkludert dykking (jeg tipper du skjønner hvorfor)

Overoppheting. Noen dyrestudier har antydet at overoppheting tidlig i svangerskapet kan skade fosteret, og man lurer på om dette også gjelder høy feber hos gravide. Det finnes ingen rapporter som viser at høy temperatur i forbindelse med trening har gitt fosterskader, men det er vel greit å være føre var. Hvis man holder seg godt hydrert og ikke trener hardt veldig lenge under varme forhold, skal det mye til før temperaturen stiger noe særlig mer enn 1,5 grader, som regnes som helt trygt.

Hva med intensiv kondisjonstrening?

Jeg har funnet lite om høyintensiv kardiovaskulær trening, i hvert fall ingen klare holdepunkter for at det skulle være farlig. Denne damen er vel kanskje en av de i verden som kan mest om dette, og hun mener man bør trene moderat, med puls mellom 110-131 slag i minuttet for kvinner fra 20 til 29 år, og 108-127 slag i minuttet for gravide mellom 30 og 39 år. Altså, hvis du er som meg, som hadde hvilepuls rundt 90 i det meste av svangerskapet, blir det ikke rare treningsøkten ut av det. Da holder det å ta på seg støttestrømpene sine, og å gå til bussen ville sprenge pulsgrensen i fillebiter, så litt skjønn må man kunne bruke. Jeg vet ikke helt hva hun bygger dette på, jeg har ikke funnet noe dokumentasjon på at intervalltrening eller trening opp mot anaerob terskel skulle skade fosteret, men heller ingen dokumentasjon på at det er helt trygt, så det er vel der det ligger. Andre aksepterer en høyere puls, i alle fall opp til 145 for kvinner mellom 30-39. Fosteret påvirkes av mors pulsstigning, men de få (og ikke særlig bra) studiene jeg har funnet på dette viser egentlig bare positive effekter, også av hard trening – se her.

Dette er den eneste studien jeg har funnet som trener mor opp til makspuls og undersøker effekter på fosteret, og det gikk fint. Likevel er det gjeldende rådet at om du vil trene veldig hardt (la oss si du er idrettsutøver, eller bare litt over gjennomsnittlig gira), bør du følges opp av gynekolog under svangerskapet.

Hard styrketrening:

Generelt er styrketrening flott, også med ganske stor belastning dersom du er vant til det fra før. Tunge øvelser hvor man øker buktrykket veldig rådes det til å være litt forsiktig med. Generelt er rådet at man ikke skal legge på for tunge vekter, man bør klare 12 repetisjoner av hver øvelse. Det er ikke sånn at man kan presse ut en unge av en umoden, lukket livmorhals selv om man løfter tungt. Rent teoretisk er man vel litt redd for at man ved gjentatte tunge løft vil kunne sette i gang modningsprosesser, men hovedårsaken til at du skal være forsiktig er å bevare bekkenbunnsmuskulaturen. Bekkenbunnen blir satt under kraftig press i løpet av svangerskapet, så behandle den pent. Lurt å ha det i bakhodet, gjøre knipeøvelser og knipe ved hvert tunge løft.

Bilde

Dette bildet har selvfølgelig ingenting med graviditet og trening å gjøre. Nettopp derfor jeg syns det var litt artig at det dukket først opp da jeg søkte på «pregnancy + exercise» på siden jeg finner de fleste bildene jeg bruker. Bildet har for øvrig den treffende tittelen «Sexy Bikini Ladies In Joyous Mood Rejoicing Together».
Image courtesy of stockimages / FreeDigitalPhotos.net

Ergo sum:

Jeg er ikke den som skal moralisere ovenfor deg om hvor viktig trening er, jeg var ikke noe kroneksempel selv, for å si det sånn. Jo mer utrent du er, jo større er fordelene for deg og babyen ved å komme deg i aktivitet, men det er ikke alltid så lett. Orker du ingen ting, gjør knipeøvelser i alle fall. Det lette styrkeprogrammet fra helsemynighetenes hefte anbefales, litt kan gjøre stor forskjell. Og kom deg i svømmehallen, du ser fantastisk ut, jeg lover!

Publisert i Kan jeg..?, Trening | Merket med , , , , , | 3 kommentarer

En hårete historie

Skrevet mars 14, 2014 av På tjukka

Har du merket at du ikke mister like mye hår som før? Faktisk veldig lite, hvis du tenker deg om? Kanskje mannen i huset også er fornøyd, sluket i dusjen går ikke tett annenhver uke lenger heller.

Jeg har alltid hatt tynt, tørt og stusslig, nordisk hår. Mot slutten av graviditeten derimot – var det så tykt og mykt og fint og glansfullt at det var en fryd. Og det lå ikke lange brune hår noe sted, vi trengte ikke åpne sluket i dusjen en eneste gang i løpet av de ni månedene vi ventet på lillemann. Dette er virkelig en av kroppens finesser jeg ikke forstår meg på – på den ene siden blir man penere, man blir brun og fin, rød i kinnene, barmfager og myk og med tykt, glansfullt hår. På den andre siden. Ja, du vet. Vann i bena, vaggende gange, åreknuter, pigmentflekker, listen er lang. Hva er poenget? Ut fra et evolusjonsperspektiv skal vi vel holde på far til vårt barn, så kroppen forsøker kanskje på sitt litt tafatte vis å drukne de usjarmerende sidene i vakkert hår og gyllen hud. Hva vet vel jeg.

I alle fall er det hormonelle årsaker til det hele. Hormonbomben kroppen din er hindrer hårene å gå over i fasen hvor de gjør seg klar til å falle av. Ved fødselen braker hormonnivået i bakken (mens andre hormoner tar over), og man skulle jo da tro at hårene faller av med en gang. Trodde kanskje jeg var en av de få (eller, ingen egentlig) som hadde sluppet unna, jeg, for håret ble jo værende det. Den gang ei, ca på dagen tre måneder etter at gutten var ute, tok håret mitt og farvel. Håret går over i en slags hvilefase før det detter av, ser du. Det føles litt som man skal bli skallet, for virkelig, det var hår overalt (bortsett fra på hodet mitt). En liten sorg måtte jeg la slippe til – jeg som endelig hadde fått en hårmanke jeg ikke skammet meg bittelitt over.

Vel, jeg ble ikke skallet. Det var bare veldig mye hår som skulle falle av på veldig kort tid. Og det kommer jo tilbake og, med dette sjarmerende resultatet:

Bilde

Ettervekst! Det ser seriøst ut som jeg har klippet piggsveis, men latt noen stakkars fjoner forbli lange likevel. Og det virker jo som man blir gråhåret over natten og, alle de gamle hårstråene med farge fra min ungdomstid er jo long gone.

Så endelig har gamla fått bestilt seg frisørtime. Sånt er ikke gjort i en håndvendig når man er i et land hvor man ikke kjenner noen, ikke aner hvem som kan klippe godt, og heller ikke vasser i barnevakter. Imorgen skal det heldigvis skje – frisøren skal få gjøre som hun vil. Verre enn dette kan det i alle fall ikke bli. Gullungen har også blitt veeeeeldig glad i å lugge mamma, så kanskje jeg bare skal gjøre det kortkort først som sist?

Kos deg med håret ditt mens du kan i alle fall. Jeg lurte en stund på, hva om jeg bare ble gravid igjen med en gang? Hadde jeg da unngått å miste håret? Med fem unger tettitett ble jeg plutselig Rapunsel, liksom. For sent nå i alle fall, og det er nok like greit 🙂

Publisert i Barseltid, Graviditet | Merket med , , , , , | 5 kommentarer

På tjukkas lille BH-guide

Skrevet mars 13, 2014 av På tjukka

Babyen i magen vokser og utvikler seg i en fart, men det gjør jammen puppene dine og. Her har de sittet pent på plass til pynt i mange herrens år, passelig små og søte, men nå gjør de plutselig veldig mye utav seg. Ømme, svære, mørke, brystvortene ser helt annerledes ut, og det kommer råmelk ut av dem lenge før babyen melder sin ankomst. Alt dette før fødselen – og etterpå tar det helt av. Plutselig har de fått seg fulltidsjobb, og her er det ingen myk start akkurat. Vi snakker hardt arbeid 24 timer i døgnet – uten videre opplæring. De fortjener i alle fall det beste stell de kan få, og en skikkelig BH er en god start.

amming

Fra å være bare til pynt til fulltidsjobb med døgnvakt 7 dager i uken – over natten. Stå på! Image courtesy of papaija2008 / FreeDigitalPhotos.net

Problemet når man skal kjøpe amme-BH er selvsagt at man ikke aner hvor store puppene har planlagt å bli. For hvis du syns de er gigantiske nå, så kan jeg forsikre deg om at de vil ble enda større. Og gode amme-BHer koster en liten formue. Sur morsmelk i klærne vil vi ikke ha, så BHen må vaskes, og du trenger med andre ord både to og tre slike dyre skatter. Men man blir pent nødt til å ha med seg en BH i fødebagen. Ikke for at puppene trenger noe særlig støtte de første dagene, de blir såpass stinne at de står fint av seg selv de få minuttene babyen ikke henger der, men når melken kommer er det veldig greit å ha et sted å putte ammeinnleggene. Det kan blir litt søl, ser du.

Det finnes noen «oppskrifter» på hvordan man kan anslå størrelsen man kommer til å trenge, se her og her. Jeg forsøkte å finne BH med en slik oppskrift (glammom sin), det funket slett ikke, den var altfor liten etter at melken meldte sin ankomst. Jeg hadde heldigvis gjort noe annet lurt og, og jeg øser som vanlig av min kunnskap:

Mot slutten av svangerskapet går du på H&M eller en annen billigbutikk og kjøper en myk amme-BH uten spiler som er altfor stor. Jeg kjøpte en sånn 2-pakning med rene bomulls-BHer, de har jeg kokvasket sikkert hundre ganger uten at de har blitt ødelagt av den grunn. De har ikke så store cup-størrelser, men med mindre du er veldig barmfager holder det å gå opp i omkrets. Ta i mer enn du tror når det gjelder størrelse – go big! Kjøpte den største jeg fant, jeg. Denne BHen trenger ikke gi særlig støtte, den skal bare være myk og holde ammeinnleggene på plass. Puppene står som sagt helt fint av seg selv den første tiden (for de fleste førstegangsfødende i alle fall), så det eneste kriteriet er at denne BHen skal være behagelig og vaskbar på høy temperatur.

Bilde

Enkle, myke BHer fra H&M. Gjør nytten sin de første dagene, og er fine å sove i senere.

Etter to-tre uker, når ammingen er greit på plass og du ikke plages så mye av spreng lenger kan du ta mål selv og bestille en skikkelig BH, eller helst gå på en undertøysbutikk for å få hjelp. Mange steder står det at du må unngå spiler, dette er vel en smakssak, men jeg har brukt spiler hele veien og føler jeg trenger den støtten. Ellers er det lurt at den ikke er tynn i stoffet, men at den er «paddet», ellers vil ammeinnleggene synes igjennom og det er ikke pent. Jeg har ikke funnet en eneste skikkelig BH som kan vaskes på 60 grader, men jeg har gjort det likevel og det har gått fint. Etter noen uker er man ikke like nervøs for infeksjoner lenger, da kan man kanskje skru ned temperaturen litt for å bevare BHen lenger.

De billige BHene jeg kjøpte før fødselen bruker jeg fortsatt om natten. De passer på ingen måte, men de er myke uten skarpe kanter og holder ammeinnleggene på plass.

En fin BH-test kan du lese her. De har testet min favoritt og, som er Change sin BH Florence. Pen å se på, sitter som støpt, ammeinnleggene synes ikke igjennom, og den finnes i de fleste størrelser. Den skal håndvaskes, men det gadd jeg sånn ca 1 gang, og den første jeg kjøpte holder enda (7 mnd). Dessuten er de flinke til å ta mål i Change sine butikker, så du får riktig størrelse (Change – på tide å sponse denne dama nå, eller?).

Bilde

BHen Florence fra Change

Du kan finne noen fine BHer på nett, sjekk ut glammom og mammatrend. Sistnevnte har altså den mest tacky nettsiden i historien – hvordan kan man få ammeklær til å se så pornografisk ut, liksom? Men det ser ut som de har noen fine BHer der lell. Jeg anbefaler likevel virkelig at du går og tar mål til den første BHen du kjøper etter fødselen, det er nemlig en fare for at du ikke kommer til å tro noe særlig på det når damen forteller deg hvilken størrelse du skal ha. Jeg fikk hakeslepp i alle fall, Pamela Anderson go home sier jeg bare, men BHen sitter som støpt, så hun hadde nok rett.

I det siste har jeg fått en ny favoritt som natt-BH – denne er altså så supermyk og deilig og enkel å bruke i søvne at det er en fryd. Ser ut som de sender til Norge, eventuelt ser jeg at de har noen som ligner på glammom også.

Bilde

Natt-BH fra A Pea in the Pod. For øvrig et merke med veldig mye fine gravideklær og, men det fortjener kanskje et eget innlegg.

Publisert i Amming, Barseltid, Graviditet | Merket med , , , , | 2 kommentarer

Graviditetens 7 stadier

Skrevet mars 12, 2014 av På tjukka

Stadium 1

Du har nettopp lest av den der brutalt ærlige streken, plusstegnet eller smilefjeset. Oioi! Det kjennes litt voldsomt, men du er superspent (eller livredd). Og bortsett fra litt vondt i puppene har du jo ingen symptomer – flaks for deg at du skulle være en av de heldige som slapp unna kvalmen og alt det der. Eller er det bare de andre som syter litt i overkant, kanskje? Du har sikkert veldig lyst til å si det til alle du kjenner og, men tør ikke riktig det. Men kanskje de kan se det på deg – har du den der pregnancy glowen, mon tro? Veldig redd for at det skal gå galt. Men mest av alt lykkelig og veldig, veldig glad.

pregnancy_test_positive_faint

Stadium 2

Neida, du slapp ikke unna alle symptomene likevel. Du er så trøtt, så trøtt. Og sikkert kvalm. Tisser hele tiden, opp på natten og. Litt grå i ansiktet, kvisete som en tenåring – pregnancy glow meg i ræva. Oppblåst er du og, og hvor kom all den prompen fra? Du spiser sikkert hele tiden for å unngå kvalmen, og legen ga deg da visselig et litt strengt blikk da han så vektoppgangen din, gjorde han ikke? Du ser småfeit ut, men babymagen er der ikke enda. Må kjøpe deg en gravidebukse snart, men rekker det aldri, for du må alltid bare sove litt først. Stas dette altså, veldig stas.

Stadium 3

Lykke! Du ser bare ut som den vakreste dama ever, og føler deg som Gisele Bündchen eller noe. Så fin liten kul på magen, og så deilig det er å føle seg frisk igjen. Og virkelig, var det ikke et spark du kjente der? Det kiler, liksom! Nå er det gøy å være gravid, altså. Dette stadiumet kan jo vare hele veien til mål. Eller i ca en halvtime.

Min halvtime i stadium 3. Neida. Fikk da ihvertfall en måneds tid der 😉

Stadium 4

Du skjønner ikke helt hvorfor du ikke fungerer optimalt lenger – du er da ikke så svær enda. Men hvor kom denne tungpusten fra? Innser at det neppe blir noe Birken i år likevel (selvsagt hadde du deltatt om ikke den lille spira kom i veien…). Og leggkramper – hva skjer egentlig? Bli vekket på natten på grunn av sånt tull. Satser på det går over snart.

Stadium 5

Ok, hverken tungpusten eller leggkrampene hadde planlagt å gi seg ser det ut til. Og du veier nå omtrent det samme som en nokså storvokst mann. De lekre støttestrømpene du har kjøpt deg for å unngå vann i bena gjør en god jobb, men å få de på seg er dagens treningsøkt. Trøtt begynner du å bli og, men søvnen er rimelig urolig. Ikke bare må du på do hele tiden, sure oppstøt og tett nese holder deg og våken. Begynner å bli vanskelig å finne en god stilling og, ligger du på ryggen blir du bare svimmel og dårlig. Heldigvis ingen strekkmerker, da. Får se positivt på det hele, snart i mål nå!

Bilde

Strandet hval. Men har man funnet seg en komfortabel stilling, ja, da gir man ikke opp den så lett. Så her blir jeg!

Stadium 6

Ok, der kom strekkmerkene. Du var visst ikke snart i mål likevel. Og du føler deg som en strandet hval. Ja, noen hyggelige damer har påpekt at du ser ut som en også. Ganske ofte er det noen som spør om det er to inni der. Du gikk lei graviditetsklærne dine for noen uker siden, men det betyr ikke noe lenger, for nå får du de ikke på deg uansett. Kan noen skru ned varmen forresten? Herregud, som du svetter. Og den prompinga, nei, den var definitivt ikke over. De koselige små sparkene har blitt byttet ut med en knyttneve i blæra og en fot i ribbena. Sterk liten rakker inni der, han liker selvsagt best å bevege seg på natten. På dagtid er han så rolig at han titt og ofte skremmer vannet av deg. Alle smiler og sier «pass på å sove og hvile ut nå, snart slutt på det, vet du». Ja, den som kunne sove! Det finnes ikke plass til noen urinblære, det er et hode der den var før, å finne en god stilling er helt umulig, urolige ben, hyperaktiv baby, og veldig mange skremmende tanker i hodet gjør jo den saken litt vanskelig kan du si. Og når ble egentlig mannen så utrolig irriterende? Må han puste så høyt liksom?!

Stadium 7

Babyen er ute – lykke! Åh, endelig kan du føle deg fresh og pen igjen, skli rett inn i de fine, gamle klærne dine, gå på shopping, spise deilig hjemmelaget mat med brie og parmaskinke og vin til og sove sove sove. Joda. Eller, glemte jeg en liten detalj? Kommer vel på den om det var noe viktig 🙂

Ble det litt for negativt for din smak? Eller skremt av hva du har i vente? Masse fine ting med å være gravid og, ser her for eksempel.

Publisert i Graviditet | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Kan jeg… Spise spekemat?

Skrevet mars 11, 2014 av På tjukka

For min del var det helt klart parmaskinke, chorizo og annen spekemat jeg savnet aller mest da jeg var gravid. Salami var en av ganske få ting jeg hadde lyst på da kvalmen herjet som verst også. Jeg dempet cravingen med å steke godsakene, men det gidder man jo ikke en tidlig hverdagsmorgen. Vi har alle fått beskjed om å holde oss unna spekemat – dette inkluderert salami, fårepølse og tilsvarende. Kjøtt som ikke er kokt eller stekt, i bunn og grunn. Men hvor farlig er det egentlig?

Bilde

Helsedirektoratet snakker i klartekst: for enkelhets skyld skal gravide holde seg helt unna spekemat.

Årsaken til dette er at det kan finnes toxoplasmose i rått kjøtt, og denne drepes ikke sikkert ved røking og graving. Dere som har lest litt på bloggen min vet selvsagt at jeg ikke er så glad i begreper som «for enkelhets skyld», og jeg er ikke på jakt etter det enkle svaret, men hvis du selv er det kan du stoppe å lese her. Hvis ikke, here goes:

Hos våre gode granner i Sverige kjører man en annen strategi, se her. Jepsi pepsi, i nabolandet er det ok å spise røkt kjøtt som parmaskinke og salami om du fryser det i tre døgn. Jeg har aldri forsøkt å fryse salami, og aner ikke om det smaker like godt som ufrosset, men det virker ikke vanskelig. Toxoplasma dør jo ved frysing. Høres ut som et kurant råd som vanlige kvinner kan forstå helt greit, også om de skulle være gravide. Ikke sant?

Jeg kan ikke finne noe offisielt råd på dette i Danmark – korriger meg om dere vet noe annet. De sier unngå rått kjøtt, men spesifiserer ikke om dette gjelder for eksempel røkt også. Etter litt surfing ser det ut som den jevne oppfatning i Danmark blant jordmødre og gravide som prater på nett er at det er «tillatt».

I Storbritannia sier de at salami, parmaskinke, chorizo ol er helt greit etter 4 døgns frysing (oppdatert 12.06.16)

I USA sier de nei, det er ikke trygt. Gravide spiser generelt ikke særlig kjøttpålegg i det hele tatt.

Jeg trengte en oppklaring, så jeg kontaktet helsedirektoratet. Er virkelig spekematen farligere i Norge enn i Sverige? Eller er de gravide bare litt enklere her i landet? Og jeg fikk et godt svar og, gitt. Saken er at Toxoplasma inaktiveres ved frysing, men det finnes ikke noe entydig svar på hvor kaldt og hvor lenge man må fryse maten før den er trygg. Antagelig er kjernetemperatur på maten -12 grader i minst tre døgn nok, men det anbefales dypfrysing til minst -18 grader. Graden av frossenhet avhenger selvsagt og av størrelsen på kjøttbiten og kvaliteten på fryseren. Langt fra alle frysere i private hjem holder -18 grader i hele fryserommet. Og nå begynner jeg jo faktisk å være enig i at det er ok å si «for enkelhets skyld».

Bilde

Et par måneder etter at jeg hadde publisert dette innlegget, ble det kludrete igjen – så det oppdateres herved. Matportalen har oppdatert sitt råd – og sier nei også til frossen spekemat på grunn av faren for Listeria. Ptjaaaa. Jeg tror sannelig de kan ha oppdatert det på grunn av mitt spørsmål og (men altså gitt et annet svar her enn på mail til meg). I alle fall har ikke jeg tenkt å gå ut mot offisielle råd med mindre jeg har en riktig god grunn til det (selv om jeg av og til lar jeg det skinne litt igjennom at jeg syns noen råd er rimelig strenge). Jeg begynte å søke på forekomst av Listeria i ulike matvarer, men oh my, det var så kjedelig stoff at jeg raskt aksepterte at Listeria kan vokse i speket kjøtt. Det ser ut som det er riktig så sjelden, så sjelden at man i Sverige ikke er redd for det, men det er vel ikke verdens største offer (sorry, vet det er lett for meg å si, jeg er tross alt ikke gravid lenger;-). Varmebehandlet kjøtt er i alle fall fortsatt helt trygt – strandaskinke og lignende gjør seg ypperlig på pizza, i omelett eller sprøstekt til supper.

Dere som leser bloggen min veldig nøye husker kanskje at dette innlegget sist ble avsluttet med at jeg var i ferd med å forsøke å pådra meg Toxoplasmose før et eventuelt nytt svangerskap – med å la være å vaske frukt og sånt, og stappe i meg chorizo og andre godsaker. Det går fint med det forresten, ikke en eneste liten matforgiftning (jeg spiser ikke direkte skitten mat, altså). Motivasjonen bak dette var å kunne spise spekemat, men nå kan jeg som dere forstår ikke det lell. Likevel vil jeg si det hadde vært praktisk å være immun mot Toxoplasma, spesielt på reise litt lenger sør i verden er det veldig mye mer å passe på om man ikke er det. Og så tror jeg at jeg kanskje kommer til å unne meg en liten smak av salami dann og vann om trangen blir for stor om jeg har antistoffer (ok, det er lett å si når man er ustresset og ugravid, jeg vet hvor redd man blir for å gjøre noe galt). Ihvertfall hvis jeg er på ferie i nabolandet 🙂

Bilde

Oppdatert 07.05.2014

Publisert i Kan jeg..?, Toxoplasmose | Merket med , , , , , , | 9 kommentarer

Uke 19

Skrevet mars 10, 2014 av På tjukka

Sånn, nå har du sikkert vært på ultralyd og puster kanskje litt lettere. Forhåpentligvis har du ikke fått dårlig nytt i alle fall, men kan kanskje sette i gang å handle inn og planlegge litt mer hvis du er interessert i sånt. For all del – du har rikelig med tid – men jeg fikk i hvert fall litt blod på tann etter at ultralyden så fin ut og jeg visste det lå en liten gutt og sparket der inne.

Eller skjer det ikke så veldig mye spennende med lillegull i magen din. Hun vokser i en fart, som vanlig, og huden hennes dekkes nå av et talgaktig fettprodukt, vernix caseosa. Dette beskytter huden mot fostervannet. Med andre ord, ikke mer interessant enn av vi kan snakke om litt andre ting:

Som tidligere nevnt kommer dere til å bli spurt masse om hvilke navn dere tenker på fremover, så det kan jo være greit å ha en felles strategi på hvorvidt dere skal holde dette hemmelig eller ei. Hvis dere velger å snakke om det, må dere også være forberedt på tilbakemeldinger. Man får ikke nødvendigvis den ønskede responsen heller, ikke minst har de eldre generasjonene gjerne sterke meninger om saken. Planlegger dere et virkelig pussig navn, som Bubba Bo eller Toaletta eller noe i den duren, kan det jo tenkes at det er greiest å vente til babyen er på plass, før dere bestemt holder frem gullungen og sier «hils på Titaka Emalja». Dere vil nok få en reaksjon, men kanskje ikke så ville protester som ellers. Og det er utrolig hva selv grandtante Elise kan venne seg til med tiden.

Bilde

Jeg døper deg… Gustolf.

 

Topp 10-navnelistene er kanskje best egnet til å avsløre hvilke navn man skal holde seg unna, men jeg syns ærlig talt ikke man skal bry seg så mye. Hvis man syns navnet er det peneste man kan komme på, og det står på en av disse listene, ja, så går det nok greit lell. Det er ikke så mange i samme barnehagegruppe som heter det samme at de småblir traumatisert av den grunn, tror jeg. Og hvis du har funnet et kanonbra navn som ikke står der, så kan du banne på at det er inne på topp 10 noen måneder etter at gullungen din er døpt. Men da kan man kanskje bare kalle seg en trendsetter, da?

En utrolig irriterende ting noen foreldre gjør, er å ta et helt vanlig, fint navn, men putte på en ekstra bokstav eller stave det litt underlig, bare for å skille seg litt ut. Alle andre ser jo at de gjør det for å tilfredsstille sin egen ekshibisjonisme, og ungen må for evig og alltid stave navnet sitt hver gang han/hun presenterer seg. Tirril, Wilde, Stormm, Oliwer og Xander er like kule og unike unger selv om navnet deres staves på vanlig måte. Nei, legg heller litt innsats å i finne et originalt navn, om det er det som er målet. Men then again, hvorfor bry seg om hva jeg mener, egentlig?

Hygg deg i alle fall med tanken på lille Titaka!

Publisert i Uke for uke | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

New York med barnevogn

Skrevet mars 9, 2014 av På tjukka

20140308-220145.jpg

Funker det? Jada! Oppdatering og gode tips planlegges:-)

Publisert i Barseltid, Reise | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Hvordan mannfolk reagerer på rier

Skrevet mars 7, 2014 av På tjukka

http://www.youtube.com/watch?v=qtR_-MINR1o

Å, ler godt! Et genialt eksperiment – simulere rier på menn. Når det er sagt, jeg syns ikke de klarer seg så verst, jeg. Har en vag erindring om at jeg ikke nødvendigvis gjennomførte med større verdighet selv…

Publisert i Fødsel | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar