For noen dager siden kom det opp et aldri så liten pling på wordpresskontoen min – jeg har skrevet 100 blogginnlegg. Det vil si, dette er nummer 103 eller noe, men jeg trenger som regel ikke slite for å finne en anledning til å feire noe som helst jeg da – så ja, hurra for 100 innlegg!

Dette kvalifiserer til å kalle seg en vaskeekte blogger, syns jeg. Da jeg først begynte å blogge var jeg virkelig så utrolig flau over det at jeg knapt turte å snakke med mannen min om det engang. Men det måtte jeg, for jeg trengte litt teknisk hjelp, se. Så hver gang jeg spurte han om noe lagde jeg hermetegn med fingrene mine hvis jeg skulle si «bloggen min». Ja, og jeg hadde tenkt å være helt dønn anonym, aldri personlig, i hvert fall ikke privat. Det har endret seg ganske mye ser jeg, heldigvis kanskje. Jeg er i hvert fall ikke flau lenger, men det er fortsatt ikke det første jeg forteller nye folk jeg treffer. Vet ikke helt hvorfor det av og til kjennes litt pinlig å være en blogger egentlig, det er da vel en hobby god som noen det.

Morsomt syns jeg i alle fall det er å blogge – nesten ubetinget gøy. Og det var litt overraskende kanskje, jeg visste ikke noe om denne verdenen. Jeg at man får interaktive bloggevenner og det er jo riktig så kjekt. Og så er det utrolig hyggelig med kommentarer. Og ikke minst det faktum at folk faktisk gidder å lese det jeg skriver, da. Det er jo veldig gøy syns jeg. Veldig mange bloggere vil sikkert le godt av hvor «mange» lesere jeg syns er mange, men det er jo helt utrolig for meg som aldri har gjort dette før å få over 1000 besøkende på det mest leste innlegget mitt – som for øvrig er Fødebagen/sykehusbagen (litt overraskende?). Stor stas for meg det altså, tenk om noen faktisk har pakket den der svære bagen basert på tips fra meg? Det er jo en aldeles festlig tanke 🙂

Jeg sa nesten ubetinget gøy – men egentlig er bloggingen i seg selv bare gøy. Blogger man leser man nødvendigvis mange andre blogger og, og det er jo også stort sett moro. Men spesielt i begynnelsen merket jeg at jeg ble litt vel påvirket av alt sammen – det er en del mammablogger der ute som er ganske så dømmende og kategoriske vil jeg si. Så som førstegangsmamma ble jeg faktisk litt lei meg og stresset når jeg leste innlegg av folk som mente jeg gjorde det ene etter det andre feil – det være seg at jeg ga sønnen min grøt, fra Nestle til og med (gud forby skriker noen bloggere høyt – det er djevelens verk! Babyled feeding er den store trenden i bloggolandia ser det ut som, bare søl spør du meg, men jeg fikk nå plutselig dårlig samvittighet for at jeg ga sønnen min industrilaget grøt likevel da), at jeg helt selvvalgt sender han i barnehage når han er ett år gammel (tilknytningen kvinne! Hvordan kan du utsette han for noe så grusomt?!), at jeg har et rent egoistisk ønske om at han skal sove natten igjennom (ikke at det ønsket har tatt meg så langt, men det er nå en annen sak), at jeg beskytter han for lite (bruker ikke sele på han i vogn og stol for eksempel), eller kanskje rent for mye (jeg lar han ikke leke med kniver, men noen synes visst jeg burde det og faktisk) – for i bloggverdenen er begge deler fryktelig farlig – så hvordan skal man gjøre det da? Jeg er i alle fall litt overrasket over hvor påvirket jeg ble da jeg virkelig begynte å lese mange blogger. Det er jo selvfølgelig akkurat det som er poenget med blogger og – at det er lav terskel for å dele sin personlige mening om alt mulig rart, så jeg innrømmer glatt at jeg bare må tåle det. Så jeg har kanskje blitt litt mer kresen på hva jeg leser, selv om jeg er så fryktelig nysgjerrig, så jeg titter nok innom en og annen jeg er veldig uenig i blant også. Jeg håper bare virkelig at ingen tenker at jeg og er sånn – en som forteller dem hva de gjør galt, det er i alle fall det siste jeg vil, så i tilfelle må dere gi streng beskjed.

Jeg ser at bloggen har endret seg mye, den observante leser legger kanskje merke til at jeg ikke skriver så mange innlegg som krever litt forarbeid og research for tiden. Åpenbar årsak til det – gidder ikke, orker ikke, har ikke tid. Jeg har igjen nesten halvparten av uke-for-ukeinnleggene, tror ikke de blir ferdig med det første. Litt morsommere er det med Kan-jeg-innlegg, men det blir så likt det jeg jobber med hele dagen, at jeg ikke riktig orker å sette meg ned med disse på kvelden også. Så da drodler jeg litt om livet isteden. Men jeg skal bli ferdig, jeg lover, vet bare ikke helt når.

Ellers har jeg innsett at jeg må prøve å lage en litt mer estetisk pen blogg. Rett og slett fordi jeg har blitt glad i pene blogger selv. Jeg er ikke så veldig kunstnerisk av meg egentlig, og i hvert fall ikke særlig flink på data, så vi får se hvordan det går. Første trinn er i alle fall å ta flere av bildene selv. Jeg skal få meg et ordentlig profilbilde også, og en eller annen header som jeg på et vis har laget selv. Hadde tenkt ut en lur ide og til og med – skulle få hjelp av noen til å redigere et bilde av en positiv graviditetstest slik at det skulle stå «ikke gravid» ved minusmerket og «oh shit/herrejemini» eller noe i den duren for plussmerket. Men skulle du sett, jeg fant en blogg som hadde gjort akkurat det! En kanadisk graviditetsblogg, som jeg nok hadde lest før og, så jeg tror egentlig ideen kom ubevisst inn i hodet derfra. Bloggen er bare helt fabelaktig festlig, og hvis dere kikker innom ser dere hvor jeg henter veldig mye inspirasjon. Så da utgår den. Noen andre ideer til header?

Og så har jeg tenkt å lage en sånn ordentlig bloggroll – som viser hvilke blogger jeg leser, ikke bare de som er på wordpress. Har prøvd en gang, men fikk det ikke til. Noen som vet hvordan jeg gjør det? Jeg har en del venner som ikke leser så mange blogger, bortsett fra min da, selvsagt, så jeg vil gjerne tipse disse om hvor mye moro og bra mammablogging som finnes der ute 🙂

Når det gjelder profilbilde syns jeg jo egentlig at jeg burde ha et bilde av meg selv som gravid. Men jeg har virkelig veldig få festlige bilder fra den tiden – dette galskapsbildet her er vel det eneste som ikke er sånn teit «holde-seg-rundt-magen-og-smil-lykkelig-og-fårete»-bilde. Og ærlig talt – jeg er for forfengelig til å bruke det. Haha, jeg ser jo klin gæren ut! Her tar jeg altså et selfie fra en særdeles lite latterende vinkel, langt på overtid, kvelden før jeg skal inn på sykehuset for induksjon. Gira, lettet, veldig klar, absolutt ikke klar, tilnærmet psykotisk av angst, frykt, lykke, glede, søvnmangel og utslitthet – og det til og med før kaoset har begynt på ordentlig:

Jaja, nå har jeg delt det, det er jo et utrolig festlig bilde syns jeg, men aldri i livet om jeg setter det som profilbilde. Jeg får gruble ut et annet bra motiv, jeg har vel noen kaotiske barseltidsbilder og liggende…

Tusen takk for at du leser, liker, misliker, kommenterer, spør, kritiserer og skryter! Jeg syns dette er så morsomt takket være deg, og har ikke tenkt å gi meg med det første 🙂