Når du egentlig er ganske stressa, fordi du kjente liv første gang for flere uker siden, og du har ikke kjent noe på flere dager nå. Og du vet at du egentlig har stått på mer enn kroppen har vært med på, og at om noe går galt, ja, da vil du aldri kunne tilgi deg selv. Og når legen legger doppleren på magen din, og du kan høre det i samme øyeblikk. En rasende rask og ufattelig sterk og frisk hjerteaksjon.

Verdens fineste musikk.

Og når lille bølle, som faktisk bare har ligget 17 uker i magen din, likevel presterer et spark så kraftig at legen kan kjenne det utenpå magen din. Ja, da blir du jo kanskje  barnslig stolt, og så glad, så glad. Og så tenker du at det er på tide å slutte å engste seg så innmari mye nå. Ja, det er det faktisk.

Enter a caption

Image courtesy of foto76 at FreeDigitalPhotos.net