Jeg har vært en uke på kongress på andre siden av verden – og det var veldig fint og ganske slitsomt. Er så glad jeg er hjemme hos guttene mine nå – ikke minst med tanke på de siste dagers grufulle hendelser. Lillemann var heldigvis ikke så veldig sinna på meg, men både mammaen og pappaen syns nok at en hel uke var litt i lengste laget å være borte fra toåringen – han har ikke tatt skade av det, men likevel. Ikke optimalt. Jeg har ikke tenkt meg noe sted på en stund nå i alle fall.

Jeg har hatt en kjempetur, faktisk. Tenk så heldig jeg er, her har jeg altså verdens mest spennende jobb – jeg får faktisk betalt (om enn ikke så mye, men det er nå en annen sak) for å få fordype meg i det jeg syns er mest spennende i hele verden, og så innebærer det reising til så kule steder i tillegg. Kongresslivet er utrolig gøy, og ganske slitsomt. Og den bittelille magen har ikke akkurat gjort ting lettere, men dog.

Etter turen kan jeg konkludere med at ett døgns reisetid og 9 timers tidsforskjell er i meste laget for en stakkar tjukkas. Jeg var jo mer eller mindre kvitt kvalmen da jeg dro, men har nå kjent på den 24/7 igjen. Døgnvillhet blir ikke lettere å takle med baby i magen heller. Men man slipper å bære tunge kofferter da. Og så er det jo så deilig å drikke vann mens alle andre koser seg med vin til den knusktørre, overstekte biffen… Neida. Joda. Nei, nok sutring nå!

For en kul tur, for en kul by! Jeg har til og med rukket å være litt turist, og ikke minst er det så innmari gøy å få vist frem forskningen sin. Sjekk for en fin uke jeg har hatt:

En ganske stolt poster-presentatør! Ble ikke plakaten fin? Fikk mange spennende spørsmål og bra tilbakemelding.

Trikketur i den veldig spesielle byen, og jeg kom meg over Golden Gate Bridge på sykkel. Fantastisk tur!

For en by!

De utrolig kule sjøløvene på Pier 39, Fishermans Dwarf.