Holde vekten mens man ammer – nytt år og nye muligheter og alt det derre der

Skrevet januar 4, 2015 av På tjukka

Da var høyfråtsetiden over og hverdagen kommer med et brak i morgen. Den skulle vel strengt tatt begynt på fredag, men er du som meg har du forlenget høytiden noe ettersom helgen kom så tett på. Likevel, i morgen er det ingen bønn! Men slapp av kvinne, du skal selvfølgelig ikke få slanketips fra meg, det kjenner du meg vel for godt til å vite nå, ikke sant? Vi har riktignok hatt en særdeles bedagelig jul, latskapen er tatt til nye høyder på grunn av en hel del sykdom i tillegg til julemat, og mor har gått i et seriøst kalorioverskudd. Det hele toppet seg selvsagt med at nesten alle nyttårsgjestene våre ble syke, og vi fikk kun en (veldig god) gjest til 5,5 kilo kalkun, baconstuffing (fordi jeg syntes brødstuffing hørtes for kjipt ut lizm), 2 liter fløtesaus og det meste annet av tilbehør pluss rikelig med rester av både marsipan og julekaker, og kjøleskapet er altså fortsatt så velfylt at jeg tror det holder til påske. Det gjør ingen ting, for denne julen hadde jeg faktisk planlagt å legge på meg litt. What?! Shock, horror! Det er selvsagt ikke sånn at jeg var tynnere enn idealet eller noe (hvem er egentlig det), men et år med rikelig med amming og senere å løpe etter en rabiat unge har tatt på denne mer eller mindre unge, fagre kvinde. Jeg syntes rett og slett jeg så litt skrapa og mager ut i ansiktet og på overkroppen. Rumpe og lår var selvsagt mer enn fyldige nok, men det er fortsatt ikke slik at man kan ta fettet og smøre det ut der man helst vil ha det. Så jeg fikk legge på meg litt da. Og ikke så veldig overraskende viste det seg å være innmari lett. Hjalp selvsagt at det var jul, og at jeg har holdt sofaen store deler av den, men jeg fiksa biffen lett i alle fall.

salat

Har lagt på meg av bare sunn mat i julen altså, jeg lover… Bilde fra freeimages.com

Og så har det seg slik at det har kommet meg for øre at noen søte, slanke damer syns det kan være direkte vanskelig å holde vekten oppe mens man ammer. Såpass vanskelig at man av og til tyr til næringsdrikker. Bajs! Har dere sett de? Usj, det ser grusomt ut og lukter enda verre. Det må da finnes bedre måter å få i seg nok næring på en passelig sunn måte? Såklart det gjør, jeg klarte det jeg, selv om det altså ble litt skrapa til slutt likevel. For amming krever virkelig sitt, og om man ikke har så mye å gå på kan det fort bli litt for tynt med isolasjonen. Her er mine tips for å få i seg nok til både deg og lille bølle:

  • Hvis du er veldig slank i utgangspunktet, bruk graviditeten for det den er verdt. Metabolismen endres en hel del for å ta vare på energi og få lagt til seg litt fettreserve, så det kan være lettere å legge på seg nå enn ellers. Gullstandarden skal liksom være 12 kilo opp, det syns jeg kan være altfor lite. Jeg trengte i alle fall 20 (ok da, hadde klart meg med 18, sikkert 16, men 12 hadde vært for lite, helt klart).
  • Vær en hamster – hamstre og lagre. Putt mat der det er lett tilgjengelig (glem det aldri i stellevesken), for det er ikke lenger sånn at du kan gå og lage deg litt mat når du blir sulten. Lille bølle skal ha først, sikkert to ganger, før bleieskift, før enda en pupp og påfølgende gulpeskift og så litt byssing og kos. Ja, plutselig var det 8 timer siden sist du hadde spist. Så ha alltid noe lett tilgjengelig.
  • Perfekt til formålet er nøtter, mandler og tørket frukt. Kjempesunn, næringsrik og kaloritett snacks – ha en skål på hvert bord, ved ammekroken, flaskesterilisatoren og selvfølgelig alltid enn pose i stellevesken
nøtter

Ekte, skikkelig supermat – ikke noe pulvertull. Foto: freeimages.com

  • Ha med deg matpakke. Det er ikke nødvendigvis hverken enkelt eller kult å løpe på butikken eller gå inn på en kafe for å få seg en matbit med en unge som hyler som om dommedag var like om hjørnet.
  • Apropos matpakke, smør deg en til natten… Jeg vet det høres sprøtt ut, men det er ordentlig lurt. Jeg ble i alle fall kjempesulten hver gang jeg våknet for å amme på natten i begynnelsen, men gadd jo aldri å lage meg noe å spise. Hvis jeg ikke hadde en banan lot jeg det bare være. Men har man en liten påsmurt skive klart i kjøleskapet får man både sove bedre etterpå og fylt på sårt etterlengtede kalorier.
  • Drikk kalorier så slipper du å bli så inderlig matlei: juice, smoothies, melk og selvsagt masse caffe latte (er det ikke derfor vi har permisjon, kanskje?). Avokado, knuste nøtter eller frø (linfrø, solsikkefrø++) i smoothien er godt og gir deg masse sunne kalorier.
  • Ikke spar på fettet, spar på sukkeret. Lavkarboentusiastene sverger på at alt naturlig fett er bra for deg, også masse mettet fett, mens helsemyndighetene skriker seg hese om hvor farlig dette er. Jeg har ikke orket å lese nok om dette (som i motsetning til hva man skulle tro ut fra en del blogger er innmari komplisert) til å gi deg fasiten – men jeg har troen på ordentlig mat. Bruk massevis av sunne vegetabilske oljer (raps- og olivenolje), spis deilig ost, bruk fløte når sausen trenger fløte og smør når det passer seg. Bytt ut sukkervarer med lettvarianter (som brus), men ikke velg de magre variantene av fete produkter som ost (ok da, sikkert best å velge lettmelk fremfor hel, men ellers syns jeg man kan velge den mest naturlige varianten om man ikke trenger å gå ned i vekt). Dropp ferdigmat og kutt ned på snopet, men spis skikkelig mat. Variasjon og balanse!
  • Bortsett fra mandler og nøtter kan man fråtse i disse supersunne og næringsrike matvarene: avokado (lag guacamole), banan (annen frukt og for så vidt, men det er ofte lite kaloritett), majones, peanøttsmør (sånn som bare inneholder peanøtter og litt salt), kikerter (hummus er supergodt til grønnsakpsdip eller som pålegg), bønner, linser, oliven/rapsolje, pesto, grovt brød, fisk (særlig fete slag som makrell, laks og ørret), sushi (vet den går under fisk, men yay(!), så mye sushi du vil ha!), og ikke minst: masse deilig mørk sjokolade. Det er kjempesunt!
susi

Omnomnom… Foto: freeimages.com

  • Og så er det virkelig lov å kose seg: spis nå for all del den kanelbollen kvinne. Ærlig talt, så sant du spiser massevis av sunn og næringsrik mat, men likevel ikke klarer å dekke kaloribehovet – gå for en sjokolade mye heller enn en næringsdrikk. Så slipper du å bli matlei, sur og kvalm – det tror jeg ikke et sekund på at er bra. Spis ordentlig mat!

Omnomnom, nå ble jeg sulten. Denne legge-på-seg-greia midt i julen har selvsagt ført til en heftig sukkeravhengighet som jeg desperat prøver å døyve med frukt og bær. Funker sånn passe dårlig, tror jeg begynner for alvor i morgen isteden…

Publisert i Amming | Merket med , , , , , , | 6 kommentarer

God juleinnspurt da dere!

Skrevet desember 21, 2014 av På tjukka

Publisert i Barseltid, Hverdag | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Lettere lettrørt

Skrevet desember 18, 2014 av På tjukka

Når man blir gravid forventer kanskje både en selv og omgivelsene at en blir litt i overkant følsom, lettrørt og kanskje til og med noget ustabil sånn rent emosjonelt. Det var jeg og forberedt på, og irriterende nok var det sant som de sa. Tårene var liksom alltid like om hjørnet.

Men så skulle det vise seg at det ikke gikk over! Og det hadde jeg ikke forventet. At et fornuft stykke kvinnfolk skulle kunne bli så lettrørt etter å ha fått barn, det hadde jeg vanskelig for å tro. Men det er virkelig helt ekstremt.

For altså. På fredag trillet tårene av det litt brokete luciatoget i barnehagen. På søndag gråt jeg da jeg skulle synge «Tenn lys» til frokosten. Sønnen så bittelitt rart på meg kan du si. I går gråt jeg da en dame jeg aldri har truffet engang, men følger på instagram, var blitt gravid etter prøverørsbehandling. Og i kveld. I kveld gikk jeg inn på rommet til lillemann etter at han hadde sovnet for å bre over han. Han var så søt der han lå, sov så fredelig, med et bittelite nesten uhørlig snork for hver innpust. Det snorket der altså. Vippet meg helt av pinnen. Ja, jeg gråter litt enda ser det ut som.

Og snart er det jul, og hvordan i all verdens land og rike skal det gå? Jeg kommer jo i verste fall til å tute meg gjennom hele feiringen. På lørdag skal vi se «Love actually» – som vi gjør hvert år selvsagt, og jeg har begynt å grue meg allerede. En gang gråt jeg så mye av den filmen at jeg begynte å blø neseblod (true story), og det var før all denne mammalettrørtheten kom og tok meg. Skal jeg gråte meg dehydrert denne gangen? Fjerde verset av adventssangen venter om noen dager, vet ikke om jeg klarer å gjennomføre den, jeg gråter av avslutningssangen på «Jul på månetoppen», jeg får klump i halsen av juleavslutning på jobb og jeg er søren klype meg ikke gravid en gang. Hva om jeg skulle bli det igjen – vil det bli dobbelt opp da?!

God lettrørt førjulsstri alle verpehøner og mammaer og andre sippunger 🙂

julelys

Publisert i Hverdag | Merket med , , , , | 7 kommentarer

Kan jeg… Jobbe nattevakt?

Skrevet desember 15, 2014 av På tjukka

Dette er et nokså vanskelig tema syns jeg, men i aller høyeste grad relevant. For alle oss om jobber i helsevesenet, men også en masse andre bransjer. Jeg personlig hater nattevakt, gravid eller ei, og etter mange år i gamet valgte jeg det bort til fordel for en spesialitet med hjemmevakt (digg må dere tro!). Men hadde jeg fortsatt gått vakt, tror jeg nesten jeg hadde blitt litt glad for en regel om at gravide ikke skal jobbe natt. Lettelse! Men det er jo kjipt å ikke kunne utføre jobben sin. Og litt upraktisk da, ikke minst for kollegene til den gravide. For ikke å snakke om i den tiden man helst skal holde lille bølle hemmelig.

ID-10089544

Skal. Bare. Hvile. Øynene. I. 2. Sekunder… Image courtesy of imagerymajestic at FreeDigitalPhotos.net 

Men, ER det virkelig farlig? Dette viste seg å være fryktelig vanskelig å svare godt på, for proffene enes vel ikke riktig. Det vil si – en nyere metaanalyse (en studie eller artikkel som summerer opp tidligere studier) viser noe reproduskjonsproblemer hos skiftarbeidere (altså at de kan ha litt vanskeligere for å bli gravid), og en lett økt risiko for tidlig spontanabort hos de som jobber bare natt (altså ikke skift, sånn som de fleste av oss gjør). Risikoen er ikke stor, og i følge forfatterne gir det ikke grunn til å anbefale gravide å gå ut av vakt. Når det gjelder utfall litt senere i svangerskapet kan du kikke her. Denne analysen konkluderer med at det ikke er sterke holdepunkter for at skiftarbeid (og hardt fysisk arbeid for øvrig, eller lange vakter) øker risikoen for for tidlig fødsel, lav fødselsvekt eller svangerskapsforgiftning (hvis noen får lyst å plukke på dette er jeg enig i at det er en forenkling av resultatene, men det er nå det jeg forsøker på her).

Med andre ord – dette er jo egentlig betryggende, selv om vi ikke får helt entydige svar og forvirringen kanskje øker litt jo mer man leser. I utgangspunktet er skiftarbeid trygt for gravide, selv om det er mange hensyn å ta. Men for å tenke litt logisk på dette – som nok norske helsemydnigheter også har gjort, siden de ikke har gått ut med konkrete råd hverken for eller mot. Nattarbeid er ikke nattarbeid. Det er jo så mange forskjellige måter å gå nattevakt på – fra slitsomme døgnvakter til en rolig natt på et bofellesskap foran en TV via hjemmevakt i egen seng til risikofyllt arbeid i nordsjøen. Akkurat som en gravid ikke er en gravid – noen B-mennesker blir mye mer slitne av å måtte stå opp tidlig hver morgen enn å jobbe skift. Noen A-mennesker (for eksempel meg) føler seg fysisk dårlig selv på en nokså rolig nattevakt. Noen får panikk av den minste uregelmessighet mens andre syns stansalarmer og traumeteam er kjempespennende og det som gjør jobben verdt å gå på.

Vi må med andre ord gjøre noe så kjedelig som å lytte på kroppen vår. Går det fint å jobbe natt går det sannsynligvis helt fint med babyen også. Kjennes det tungt og fælt og fryktelig slitsomt skal du ta en prat med legen din. En liten gradert sykmelding for å unngå natt i en periode hvis man er sliten og redd syns jeg ikke man skal ha kvaler med å spørre om. Svangerskapspenger er egentlig det man skal søke om i de tilfellene arbeidsgiver ikke kan omplassere deg til dagarbeid, men det kan visst være litt knotete om det bare er for en kort periode. Folk kommer til å lukte lunta selvsagt – jeg kan forsikre dere om at en gradert sykmelding fra vakt hos en ellers frisk nygift 30-åring – eh, ja. Alle vet hva som er på gang i så tilfelle. Snakker av erfaring «neeeeeei, ekke gravid altså. Bare litt sliiiiiiiten og grønn i trynet».

Jeg vil tro det er ganske sosialt akseptabelt å ikke gå tunge nattevakter sent i graviditeten i Norge. Sykehusleger flest går i alle fall ut av vakt i uke 28, vet ikke om det er sånn i andre bransjer, men jeg vil da inderlig håpe at ikke mange høygravide presses til å traske tunge og trege natt etter natt på jobb. Det er som vanlig disse første ukene som er vanskelige, hvor alt skal være så hemmelig, man spyr og svimler av og alt det der. Kanskje like greit å bare fortelle kolleger om ståa, sånn hvis det blir vanskelig. Det kan jo hende at det i seg selv er nok til å orke å jobbe natt, hvis de rundt deg viser hensyn og trår til litt ekstra. Forståelse for at du ikke er helt deg selv om noe skulle gå galt får man også.

Ja, en ting til forresten. Dr. Google gir deg ikke noe godt svar på dette spørsmålet! Himmel, så mye rart og mye synsing jeg fant der ute. Hold deg til orakelet På tjukka du, og ta nå en ekstra prat med fastlegen din om du er usikker.

Publisert i Kan jeg..? | Merket med , , , , , | 4 kommentarer

Sykt pinlige spørsmål del 1

Skrevet desember 8, 2014 av På tjukka

Jeg er jo så heldig at jeg får se hva dere googler for å bli henvist til bloggen min. Det er mye artig kan jeg love dere, jeg tror jeg en dag må gjøre som noen av mine medbloggere har gjort og lage et innlegg om noen av de utrolig pussige ting vi kan få det for oss å Google.

Men ganske ofte kommer det jo fornuftige spørsmål inn og da. Som bare er dødspinlige. Og som ingen andre svarer på. Og som i hvert fall ingen sier noe om før du blir smelt på tjukka. Så selv om det er innmari flaut for meg og får jeg ta ansvar da. Og jeg tar det aller verste først:

«Prompelyder fra vagina etter fødsel». Eller, som en litt mer frimodig sier det: fising fra fitta.

Ja. Det skjer. Sikkert ikke alle, men sikkert ikke sjelden heller.

Ja, det er muligens det flaueste som noensinne har hendt deg.

Ja, man får bittelitt lyst til å dø en liten smule.

Nei, jeg aner ikke hvordan man kan unngå det, men knipeøvelser er sikkert lurt.

Ja, det går over.

Ja, jeg rødmer litt av å skrive dette innlegget.

flau

Bilde fra stockxchng.com

 

 

Publisert i Fødsel, Graviditet | Merket med , , , , , , | 2 kommentarer

Uke 27

Skrevet desember 3, 2014 av På tjukka

Det går saktere på bloggen enn med magen din vil jeg tro – og godt er det. 27 uker er ingen dårlig alder, den lille har det selvsagt best i magen lenge enda, men det går bare en vei og det er mot en veldig svær greie der fremme. Fødsel. Var det litt for tidlig for deg å begynne å tenke på det? I tilfelle gå videre og kom tilbake senere. Du kan selvsagt velge å fortrenge det resten av graviditeten din og, fødselen kommer når den kommer uansett den, og ungen skal ut om du er forberedt eller ei. Men hvis du er interessert – hvordan forberede seg til sin første fødsel? Like mange måter som det er kvinner vil jeg tro. Du kan lage et kjempeprosjekt ut av det – gå på lamazekurs og fødselsyoga og lese bok etter bok og skrive detaljerte fødeplaner, eller du kan møte opp på fødeavdelingen og ta det derfra. Jeg er en «ta-det-som-det-kommer-dame», men jeg vil nå likevel anbefale deg å lese deg litt opp. Det er en fordel å ha en anelse om hva som vil møte deg i alle fall – litt om hvor lang tid en fødsel pleier å ta, hva som defineres som fødsel og hva som «bare» er maserier og sånt. Hvis du er en sånn som planlegger alt i detalj og har en klar fødeplan er det sikkert kjempefint, men jeg vil putte inn et bittelite råd: prøv å ikke ha altfor store forventninger til at alt går som du hadde tenkt. Naturen er lunefull, lille bølle i magen like så, og man kan så altfor lett bli skuffet når alt ikke går etter planen. Jeg leste et sted at det var et bra tips å skrive en fødeplan – som en slags øvelse – for så å legge den helt bort og forsøke å la det som skjer skje. Jeg syns Gro Nylander dekker fødselen (og masse annet) veldig godt i «På vei» – den anbefales på det varmeste til alle gravide (hilsen meg). Ellers har jeg bladd i alle bøkene jeg har funnet på biblioteket og ikke egentlig forelsket meg i noen av de andre. Nylander har skrevet litt mer detaljert om fødsel i «Småen blir født», men jeg syns «På vei» dekker det viktigste for kvinner som skal føde i Norge på en god og grundig måte. Lettlest og forståelig er den også. Jeg har kikket litt i bøker om mental trening og naturlig fødsel etc, for min del er de jeg har sett i vært preget av litt mye blablabla, men det er vel en smakssak. Min mening kan selvfølgelig være forkludret av at jeg digger bedøvelse og får krampeanfall av begreper som coaching, det går litt igjen i disse bøkene kan du si.

Paa-vei

Bildet er lånt av gyldendal.no

Det kan kanskje være interessant å lese eller høre andres fødselshistorier som en del av forberedelsene – men vær forsiktig. Et av de vanligste søkene folk har tastet inn for å komme til bloggen min er «fødselshistorie» eller «fødselshistorie blogg». Det er mange fint beskrevne historier der ute, og vel så mange man kanskje ikke skal lese som førstegangsgravid. Kvinners trang til å fortelle om fødselen sin er sterk ser det ut som, ikke så rart kanskje, og det er ikke alle som tenker på at historiene deres kan skremme unødig. Noen ganger smøres det tykt på, for å si det sånn. Kommer du over sånne historier og blir skremt, trøst deg med at nesten alle velger å gå gjennom det hele en gang til. Og kanskje enda en gang. Og at å føde kan være veldig, veldig fint og kult. Selvsagt fryktelig slitsomt, vondt og skummelt, men helt klart verdt det hele, gjentatte ganger til og med. Hvis du er redd for fødselen ta det for all del opp med jordmor, så snart som mulig. Et fødebrev til avdelingen du skal føde på kan være fint å skrive, særlig hvis du har spesielle ønsker eller noe som bør tas hensyn til. Alt blir tydeligere når det står skriftlig – både for deg og de som skal hjelpe deg. Det kjentes litt teit, men jeg skrev et sånt brev selv, og var glad for det. Håper likevel de har slettet det i etterkant, for jeg mener å huske at det var en smule kleint. Høyst sannsynlig er det ingen hast med forberedelsene, men det skader jo ikke å begynne å bla litt i en god bok om emnet 🙂

Publisert i Fødsel, Uke for uke | Merket med , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Det største mysterium

Skrevet november 21, 2014 av På tjukka

Det største mysterium er ikke mer
enn det: at en ørliten kropp
er våknet til jorden. Den nyfødte ser.
To luker i himlen går opp.

Selv femtrinns-raketter og kjernefysikk
blir puslingers puslespill,
når det nyfødte barn med et eneste blikk
beviser at Gud er til.
André Bjerke

blikk

Publisert i Fødsel | Merket med , , , , | 2 kommentarer

Ammepolitiet

Skrevet november 16, 2014 av På tjukka

Lørdag våknet vi til et stort oppslag i Aftenposten om at norske kvinner ammer mindre enn tidligere. Og med svære bokstaver ble det hamret inn at det kommer vi til å ta vår død av. Og at årsaken er at vi – dagens nybakte mødre – bare er så sinnsykt selvopptatte og skal være så tynne, trente og drikke så mye caffe latte at vi ikke tar oss tid til å gi ungen vår pupp.

Seriøst. Trenger jeg egentlig kommentere det her? Jeg har vært fan av Gro Nylander lenge, men nå skuffet hun meg stort. Hun har skarpe, brutale uttalelser som legger rikelig med sten til byrden for fortvilte kvinner som ikke får til ammingen.

For både dere og jeg vet jo at det slett ikke er sånn det er. Helt ærlig syns jeg mange strekker seg altfor langt for å få til ammingen. Altfor langt! I min bekjentskapskrets (som selvfølgelig ikke er særlig representativ for den norske befolkning, men det ser nå ut som de samme historiene gjentar seg på nettet også) hører jeg historier om blødende kjøttsår på puppene, den ene etter den andre sykehusinnleggelsen med alvorlig brystbetennelse og blodforgiftning, mammaer som ligger mer eller mindre i bro av smerter hver gang den lille skal ha mat (og det er jo søren meg hele tiden!), jenter som knapt går ut døra på flere måneder fordi ammingen er så vanskelig. Og ja. Det blir de litt deprimerte av kan du si.

Dere, jeg har lest så mye om amming de siste par årene at jeg snart har brystvorteøyne. Og vet dere hva – amming er kjempefint og sunt og bra koselig det – men ikke mer enn det. Amming i i-land må være det mest oppskrytte fenomenet i helsenorges historie, virkelig. For all del, sannsynligvis er det litt bedre for barnet enn morsmelkerstatning, men erstatning funker også kjempebra, det! Barnet ditt faller ikke død om om det ikke får pupp. Han blir ikke klassens skoletaper av den grunn heller. Og ingen kan rangere mødre inn som mer eller mindre gode eller dårlige ut fra hvor mye morsmelk barna deres har fått.

Vi skal hjelpe alle som ønsker å amme, det er jo veldig fint for både mor og barn med amming. Vi vet en del om hvem som ikke ammer noe særlig – det er de yngste mødrene, røykerne, enslige mammaer, de med store sosiale problemer. Noen bruker medisiner eller har sykdommer som ikke er forenlig med amming. Og mange prøver og strever men får det ikke til. Så kan det vel være noen som ikke gidder og da. Jeg kjenner jo noen, jeg har bodd i utlandet og hengt med mange barseldamer der, og der var det en og annen som bare ikke var interessert. Og vet du hva – det får være deres sak. Barna deres var mette, fornøyde og blide og ble tatt godt vare på – vi prioriterer forskjellig og ingen leverer best på alt uansett. Men dårligere mødre enn ammende er de i hvert fall ikke. Når du går ut i landets største avis og hamrer inn hvor dårlig kvinner som ikke ammer bør føle seg – da treffer du jo bare de som både leser avisen og som faktisk bryr seg om hva som står der. Hvem er det? Jo, det er samvittighetfulle mødre som vil gjøre alt for barnet sitt, og som gråter i fortvilelse fordi de ikke får det til.

Det bedrer ikke folkehelsen at nybakte mammaer skal akseptere kjøttsår på puppene, gjentatte brystbetennelser med behov for antibiotika og sykehusinnleggelser, sterke smerter hver 2.-3. time hele døgnet, et skrubbsultent og illsint barn. Det blir ikke bra helse av sånt – det blir depresjoner og sultne barn! Og det er mye, mye viktigere for en nyfødt baby å ha en mor som ser det, har overskudd til å gi det kos, kontakt, smil og glede, og ikke minst en mor som rekker å kjenne på kjærligheten til barnet sitt, ikke bare at kroppen stritter av smerte hver gang den lille gir lyd fra seg enn at den ikke får i seg noe annet enn morsmelk.

Så kan du si at sånn skal det jo ikke være, og da må man søke hjelp, og selvsagtt skal man det. Be om hjelp! Det er ingen som kommer til å løpe etter deg med ammestøtte dersom du ikke ber om det. Et beklagelig faktum, men det eneste vi kan gjøre med det er å mase oss til den hjelpen vi og barnet vårt trenger. Amming skal ikke gjøre veldig vondt, det skal ikke blø og barnet skal ikke være skrubbsultent. Be om hjelp (igjen og igjen), bestem deg for hvor lang tid du er villig til å ofre for å få til ammingen og hold deg til det. Slutt i tide, før du er utslitt og ungen utsultet. Og vit at barnet ditt kommer til å klare seg helt fint på erstatning og at du er en utmerket mamma så lenge du sørger for at barnet får mat, stell, kos og kjærlighet. Så kan kvinner som har «fått det til» og er så fortreffelig fornøyd med seg selv for det og syns at det må da alle andre klare og ta seg en bolle og tygge på om de er så forbanna perfekte mødre som de skal ha det til hele tiden. Den som kaster den første stein og alt det der. La oss sette inn ressursene på å hjelpe de som ønsker hjelp både til å amme og til å avslutte ammingen når det trengs – så kan vi ta fordømming og drittslenging en annen gang. Peace out, medsøstre!

Publisert i Amming | Merket med , , , , | 14 kommentarer

Hei bloggen!

Skrevet november 14, 2014 av På tjukka

Det skjer litt småting med bloggen for tiden, først og fremst tester jeg ut nytt design – hva syns dere? Jeg syns det ser bedre ut, om enn ikke så veldig spenstig og morsomt kanskje. Ordentlig profilbilde fikk jeg jo for en stund siden. Bildet i headeren er muligens copyright Rikshospitalet, men det er min egen sønn i alle fall. Og fargene er penere. Dessuten liker jeg at tekstfeltet er litt bredere enn før, da ser ikke innleggene så håpløst lange ut. Men jeg er veldig åpen for andre meninger altså!

Eget domene har jeg fått meg og greier og greier. Skarru være blogger så skarru være blogger. Også har jeg fått en avtale med mammanett om å dele noen innlegg der i ny og ne – det var veldig koselig å bli spurt om syns jeg. Enn så lenge strever jeg litt med bildeopplasting og sånt der inne, så det går litt tregt, men jeg prøver meg. Det er fortsatt dette som er bloggen min, ingen fare, men kanskje dere vil støte på meg på det andre domenet også sånn dann og vann.

Jeg traff forresten selveste sjefen for mammanett i forrige uke, Elisabeth Lofthus, det var riktig hyggelig! Årsaken til at vi støtte på hverandre hadde hverken med bloggen eller mammanett å gjøre – men vi var på en samling med Lommelegen, hvor jeg er en av svarlegene. Kanskje det blir noen andre spennende samarbeid ut av det, hvem vet. Ja, og hvis du lurer på noe om revmatologi (som jeg faktisk kan bittelitt om, i motsetning til min reelle kompetanse når det gjelder graviditet og barseltid) – så er det der du skal spørre om det, sånn bortsett fra hos legen din da (reklame? Ja, det burde jeg sikkert merke det som, for der tjener jeg jo litt småpenger sånn hist og her. Ikke nok til mer enn en helt grei middag i året, men det er jo fint det og).

For all del – føler ikke jeg har tid til så veldig mange flere spennende samarbeid fremover, men det som er gøy klarer man vel å få prioritert inn. De siste månedene har jeg faktisk hatt 20% permisjon ettersom jeg la ned en liten innsats på jobb under den «ordentlige» permisjonen min, men det har jeg rett og slett nesten glemt at jeg har hatt. Har jobbet fullt og vel så det i alle fall, men det er helt greit. Det fine med å forske er at man er så fleksibel, så da kan jeg unne meg litt ekstra juleferie eller noe sånt isteden. Så nå har jeg tenkt å benytte meg av de siste permisjonstimene i denne omgang og har jeg satt meg godt til rette på en kafe for litt blogging, kjøpt meg en julelatte av alle ting, og sannelig spiller de julemusikk her allerede og. Det var enten veldig tidlig, eller så har denne høsten gått veldig fort. Sannsynligvis en kombinasjon av de to. I alle fall er det ganske hyggelig, selv om julestemningen ikke blir lokket frem av hverken musikken eller latten. Gråværsdag og 10 varmegrader i november gjør sitt for å holde den unna enn så lenge, og det er kanskje like greit. Men søt kaffe med krem gjør seg desto bedre i slikt vær – en riktig god helg ønskes alle!

bilde

Jada, jeg skal hente tidlig i barnehagen og. Snart.

 

Publisert i Blogging | 4 kommentarer

Essesiell sak til fødebagen

Skrevet november 9, 2014 av På tjukka

Huff og huff – jeg har oppdaget at jeg har glemt en kjempeviktig ting i innlegget om fødebagen! Leppepomade må nemlig med, og den hadde jeg klart å utelate dessverre.

Altså, jeg hadde jo med, for det står i alle lister at man må ha det, men trodde vel egentlig neppe det kunne være så viktig. Etter mange år med døgnvakter og det som verre er i knusktørr, tett sykehusluft mente jeg at jeg var blitt resistent mot tørre lepper eller noe i den duren. Så feil kunne jeg ta, jeg tror sannelig det er selve fødingen i seg selv som gir tørre lepper jeg – det kom ihvertfall plutselig på under den mest intensive økten – og da hadde det vært krise å ikke ha.

I alle fall: pakk ned leppepomade. Det er vel ikke så farlig hva slags type, men hvis du vil ha et stalltips kan du jo like gjerne slå to fluer i en smekk: den ubestridt beste leppepomaden som finnes er Purelan brystvortesalve (eller lignende lanolinsalver) – den er uslåelig god:

purelan_frontal

Bildet er lånt av medela.com

Publisert i Fødsel | Merket med , , , , | 2 kommentarer