Det som er litt stilig i disse dager er at babyen din øver seg på pustebevegelser. Det er ikke noe særlig luft i livmoren din, men rikelig med fostervann, så det er nødvendigvis det lillegull puster inn og ut. Det er viktig for lungeutviklingen at det trenes på å puste. I følge gode, gamle (evigunge) Nylander kan man visst se på ultralyd at babyen slutter å gjøre pustebevegelser i det moren tar seg en røyk. Du røyker selvsagt ikke nå i svangerskapet, men hvis du nylig har sluttet og det kjennes tungt, er det kanskje motiverende å tenke på at bebisen får en mye bedre treningsoppladning til Ironman-racet den skal gjennom om en 14 ukers tid eller så.
Noen av dere har kanskje merket at det er lenge siden forrige uke-innlegg, sammensatte årsaker til dette, men det skyldes delvis at jeg har manglet inspirasjon. I den anledning fant jeg frem min gamle embryologibok fra de hine hårde studentdager. Oi ve. Jeg begynte å lese litt i den da jeg var gravid selv, men la den fort fra meg da jeg fort kom på hvor sykdomsfokusert den var. Det er noen gufne bilder av misdannelser der, for å si det sånn. Nå er jeg ikke like skjør lenger, så fikk bladd litt i den i dag. Har ikke funnet snev av noe som kunne inspirere meg til å skrive noe fantasifullt om uke 26, men jeg registrerer at den er godt lest. Ekstremt mye guling, og et slags fargerikt system med både tusjing og lapper i sjokkfarger. Var jeg virkelig så grådig interessert i akkurat dette? Jeg har for eksempel gulet ut denne viktige setningen i sin helhet (vi befinner oss nå ca 4 uker etter befruktning): «Seven cervical vertebrae form from eight cervical somites because the cranial half of the first cervical sclerotome fuses with the caudal half of the fourth occipital sclerotome and contributes to the formation of the base of the skull»
Neida, ikke engang da jeg var første års medisinstudent trodde jeg egentlig at dette var særlig viktig å huske. Og jeg kan forsikre dere om at denne kunnskapen for lengst er glemt, og at den aldri kom til særlig nytte heller, sånn etter eksamen. Tror det var nettopp derfor det var så mye guling og farger og sinnrike systemer i den boken, jeg måtte finne på noe for å holde meg våken (eventuelt skrible og fargelegge for å slippe å faktisk lære det her). Et fascinerende stykke arbeid i alle fall, å få noe så fantastisk, interessant og vakkert til å virke så kjedelig og tørt. Hvis noen lurte, det ble mer sprut over faget (bokstavelig talt) med tiden.
Eller, er vi virkelig det?
(Ps: JEG er ikke altså, ikke mannen heller så vidt jeg vet…)
Vår ni måneder gamle superbaby har nå vært på intet mindre enn 14 flyvninger. Noen mellomlandinger er her medregnet, men jeg syns likevel han er en erfaren liten globetrotter. Jeg later ikke som jeg er noe annet enn jeg er – en skikkelig uerfaren førstegangsmamma – men siden jeg akkurat har gjort alle nybegynnerfeilene, kanskje jeg ikke er så dårlig egnet til å lage et reise-med-baby-innlegg likevel. Alle trenger jo ikke lære alt på den harde måten. Jeg er ikke beskjeden, og kaster meg utpå:
For det første kan jeg ikke annet enn å anbefale å ta med minien på tur om du har lyst. Det trenger slett ikke være slitsomt og masete, jeg syns ærlig talt det er skikkelig gøy. Selve turen går jo mye raskere når du har en liten å leke og styre med, og man kommer lettere i prat med riktig hyggelige mennesker. Litt ekstraservice medfølger ofte og. Men det krever litt trening – både å reise med fly, og å være turist med barn. Man får ikke gjort like mye som før, man må legge inn pauser som ikke nødvendigvis passer ens eget tidsskjema, og ikke alle destinasjoner passer seg. Unngå for all del steder med Malaria med spedbarn, og ha i bakhodet ekstreme temperaturer og enkel tilgang på god helsehjelp – ja, sunn fornuft tar deg generelt langt.
Det er spennende å fly!
En liten treningstur kan være lurt om dere skal langt av gårde. Jeg er skråsikker på at babyer kan lukte stress, og stresset blir man jo gjerne første gang man gjør noe som helst med sin førstefødte (det være seg skifte bleie, første trilletur, ta bussen, amme offentlig, ja, alt egentlig). Vi reiste til USA da junior var 4 måneder gammel, før dette hadde vi flydd Oslo-Stavanger og tilbake igjen. Tur nummer 1 var langt mer kaotisk enn tur nummer to, selv om den var aldri så kort. Jeg brukte MeiTai bæresele på første tur – dårlig ide. Altfor lange stropper, helt umulig for en bæreamatør å få på seg på et trangt fly, og for et søl det kan bli på et skittent flyplasstoalett. I tillegg nektet mannen plent å ha på seg «steinerskolesjalet», han mente det absolutt ikke egnet seg for en mann uten fotformsko, lilla skjerf og strikkekunnskaper. Så til neste tur ble en BabyBjørn anskaffet – meget praktisk, og mannevennlig nok (det er en fordel å kunne bytte litt på bæringen på lange turer, i alle fall for oss pingler som ikke bruker bæresjal så mye, det blir fort tungt). Junior oppførte seg eksemplarisk selv om mor var stresset, men han fikk sitt livs første forstoppelse, så regner med han merket at noe var i ulage. Det går langt lettere nå, selv om han er en aktiv liten orm om dagen.
På kortere turer innenlands reiser barn under 2 år gratis, så lenge de sitter på fang og ikke i eget sete. På lengre turer betaler man litt for babyen, men det er ikke store summene (ofte 10% av voksenpris). Man kan betale barnepris, og får da eget sete til barnet. Da kan man ha med bilsete inn i kabinen, det hevdes dette er tryggere for babyen, men noen selskaper krever at du skal ha den på fanget under take off, landing og turbulens uansett. Hvis du skal langt, anbefaler jeg å ringe flyselskapet for å høre hva de kan tilby, for eksempel –
Flyvertinner/verter virker å være glad i barn, selv om de sikkert bråker fælt. Men alle flyselskap er ikke like barnevennlige. Hvis du skal langt kan babykrybbe (bassinet/carrycott) være veldig lurt (særlig om dere flyr når det er natt for babyen), og dette har ikke alle. Hvis du skal fly på dagtid med en litt større og mer aktiv baby (eller en som er godt vant til å sove i bæresele), er det kanskje ikke så viktig. Man må undersøke om flyselskapet tilbyr dette eller ikke på forhånd, det finnes informasjon på nettsiden, men man må ta en telefon for å bestille. De fleste selskaper har til langdistansereiser (men ikke nødvendigvis på alle flyene sine) – for eksempel Lufthansa, SAS, KLM, Quantas og Finnair. Iceland Air har ikke. Se her for en utfyllende oversikt over hva selskapene tilbyr. Det er vektgrense på krybbene, babyen må maksimalt veie 10-14 kg, Lufthansa har de største. Fordelen er at babyen kan sove som i en vanlig seng, og har du flaks sover gullet kanskje hele veien om du reiser på natten. I tillegg får du gjerne seter med større benplass. Den største ulempen er helt klart at alle andre familier med baby sitter på samme rad som du gjør. Selv om din lille engel oppfører seg pent og sover godt, er det ikke noen garanti for at nabobabyene gjør det samme. Og ja, babygråt smitter.
Hva skjedde? er vi i Europa? Sov visst bedre enn i sengen hjemme, jeg gitt. Babykrybbe kan være gull!
Jeg kan ikke forstå hvordan man kan klare en flytur med baby uten noen form for bæresele, men jeg har sett det gjort. Man må i alle fall være to da. Hvis du har flere å velge mellom, ta en som ikke krever mye knytting og lange stropper. Angelcare, Ergobaby, Babybjørn eller noe sånt, hvis du ikke er en skikkelig dreven bærista i alle fall.
Det kommer vel litt an på både destinasjonen og hvilken hverdagsvogn dere har om reisetrille trengs, men jeg må si jeg har hatt enormt stor glede av vår. Vi bruker til vanlig en Emmaljunga city cross, og den er jo komplett ubrukelig om man skal ha den mye inn og ut av bil for eksempel. Sammenleggbare reisetriller kan tas med helt til gate, ofte får man den tilbake rett utenfor flyet når man har landet og (men ikke på Norwegian for eksempel, der sendes den med bagasjen). På korte turer er det kanskje like greit å bære babyen hele veien, men spesielt om du reiser alene er den god å ha på flyplassen (hvordan skal man ellers få gått på do selv?!). De aller minste bør man sikkert ha med skikkelig vogn med bagdel til, selv om de i mange andre land bruker småtriller for nyfødte også, eventuelt med bilsete klikket på via adaptor. Vi har forresten BabyJogger city mini, det er den ultimate reisetrille for oss, tror sannelig jeg digger den så mye at den fortjener et eget innlegg (bloggen er forresten helt usponset).
Vår fabelaktige reisetrille fra babyjogger. Den er altfor dyr, men bortsett fra det, tilnærmet perfekt.
Vi har, den brukes, og den kan stappes full av mye rart (selv om det ikke er helt lov). Har gjort jobben sin så langt, men koster jo litt. Ofte kan man låne av en venn, kjøpe brukt eller leie (for eksempel her – hentes og leveres på flyplassen). Jeg har ikke forsøkt meg uten, men med tanke på hvor dyre barnevogner er, tror jeg det er verdt investeringen. Hvis vi er to som reiser, bruker jeg prampacken til reisetrillen også, men hvis jeg reiser alene med babyen tar jeg vognen til gate.
Ta med en gang for mye heller enn en gang for lite. Sete til baby er ikke så mye styr å drasse med seg, og det går fint å sende det med bagasjen (eller ta det i kabinen om du har kjøpt barnebillett). Til og med i USA var det umulig å få leid bil med et bruktbart barnesete til en som ikke kunne sitte selv enda. Taxisjåfører i mange land ser rart på deg om du spør om sete, så med mindre du vet at dere ikke skal kjøre bil eller buss på ferien, ta det med. Når barnet sitter godt selv er det lettere å få leid akseptable seter.
Du kan ha med deg masse barnemat og morsmelkerstatning når du skal fly, de gjør unntak for dette og sjekker væsken i et slags apparat. Ta for all del mer enn du tror du trenger – forsinkelser og kanselleringer kommer som regel når de passer dårligst. Vi var stuck et døgn i Philadelphia og måtte bomme bleier av medreisende. Det viste seg at vi egentlig ikke hadde trengt det – at du ikke kan se barnemat og bleier i flyplassbutikkene betyr ikke at det ikke finnes å oppdrive. De har visst ofte morsmelkerstatning, mat og stæsj til salgs på bakrommet, det er bare å spørre om det begynner å bli kritisk. Jeg har alltid med meg litt ferdigblandet MME og en flaske, da jeg har lært den harde måten at plutten gjerne blir uinteressert i pupp når det er mye som skjer, og det skjer jo masse på tur. Ekstra skift må man ha, det er lurt å ha en ekstre trøye til seg selv og. Underlag til eventuelt stell på skitne gulv. Jeg har nedprioritert leker til fordel for andre ting, små babyer syns ofte det er stas nok å leke med litt papir, en pakke våtservietter eller noe sånt, men det er vel litt avhengig av babyen.
Mye stress i forkant, lite trøbbel i virkeligheten er min erfaring. De sier man skal amme på vei opp og ned, det kan jo være lettere sagt enn gjort. Babyer vil ha mat når de vil ha mat, ikke alltid ellers. Og flyene bruker jo ofte veldig lang tid på å ta av, så babyen min har vært stappmett i god tid før dette nesten hver gang. Smokk duger og, og tar hun ikke den, så går det sikkert fint uansett.
Ja – ta tog! Tog er den ultimate måten å reise med baby på. De syns det er så gøy, man kan gi mat og skifte bleie akkurat når det passer, og setene er ofte bedre enn på fly. Miljøvennlig er det og – det ble mange fluer i en smekk, det.
Her i huset takler babyen tidsforskjeller desidert best i familien, og et kjapt googlesøk tyder på at det er tilfelle for mange andre og. Gjør den så liten som mulig, sov når du kan, så går det seg nok til.
Babyen må ha eget pass. Den store utfordringen er selvsagt å få tatt bilde, i alle fall om du trenger det før han kan sitte på fanget med kontroll på hodet sitt selv. På passkontoret i Oslo har de en slags hvit plate som du kan holde mellom deg og babyen i fotoboksen, slik at babyen kan sitte på fanget ditt mens bilde blir tatt. Veldig vanskelig å få til, nesten umulig om du ikke har med deg en annen til å hjelpe deg. Jeg endte med å gå på en fotobutikk (Elite foto), der fikk de tatt et fint bilde av gutten mens han lå flatt i vognen. Kostet et par hundre kroner, verdt hvert øre, i alle fall for de minste barna. På passkontoret holder det at en av foreldrene er med, så lenge den andre har skrevet under på fullmakt.
Det var mine tips – langt oppsummert. Det står flere reiser på planen, så jeg vil oppdatere når jeg lærer mer. Ingen tvil i min sjel – det er mange feil jeg har igjen å gjøre. Det fine er selvsagt at det blir gode historier av sånt, bra for bloggen i alle fall. Bon voyage!
Disse facebookfarsottene – hva skal man si? Jeg fikk aldri noen badeutfordring, og var neeeesten litt lei meg for det (jeg er glad i å bade, også når det er kaldt, om ikke annet for å kunne skryte av det). Men den der 3 positive ting i 3 dager kom til meg til slutt. Jeg har oversett den så godt jeg har kunnet så langt. Men så har jeg jo en blogg da, og så har jeg plutselig fått et liv igjen, og så er været så himla fint og sønnen min så innmari morsom, at jeg slett ikke orker å bruke tid på å gjøre research til den type informasjonsblogg jeg holder på med. Det går langt fortere å skrible ned noen positive saker.
For det er lett å finne 3 x 3 positive ting om dagen. Faktisk så lett at det bare blir kvalmt og klissete og ikke på noen måte morsomt. Dessuten syns jeg det er det artigere å være negativ enn positiv, ihvertfall i bloggolandia. Så jeg prøvde å finne tre negative ting isteden da – men søren klype, det gikk ikke! Ikke engang På tjukka klarer å finne noe å sutre over i disse dager. Det eneste jeg kunne komme på i går var at jeg er tilbake på jobb. Problemet er bare det at det var skikkelig fint å komme tilbake på jobb og. Ja, ordentlig hyggelig, morsomt og spennende var det. Det er så mye lettere å konsentrere seg og være ivrig og nysgjerrig når man ikke er pjusk, sliten og på tjukka skulle det vise seg. Og guttene mine har det som plommen i egget hjemme, tassen blir enormt glad når jeg kommer hjem, og helt ærlig, det er jo mye morsommere å leke med han når vi ikke er sammen 24/7. Dessuten er det jo helg snart, langhelg til og med.
Ok, så heller ikke permisjonsslutt klarte jeg å vri til noe negativt. Men i dag har det regnet – det er vel negativt? Nei skulle du sett, det var jo litt deilig det og. Leiligheten er fortsatt rimelig kaotisk, så da fikk vi gjort litt inne da. Nei og nei og nei, nå orker jeg ikke min egen positivitet lenger. Jeg får sette i gang å lage nummer to, så blir det nok litt mer svung over sutringa snart skal dere se…
Ok, her kommer 3 x 3 positive (hold for øynene om det blir for mye): hjemme, frokost på verandaen, fabelaktig fin, snill og god baby, spennende jobb, kjekk mann, endelig selskap av gamle venner igjen, nespressomaskin på kjøkkenbenken, vekta-viser-det-samme-som-før-jeg-dro-6-måneder-til-USA-land-of-the-fat, snart langhelg, snart Stockholm og fjortisskonsert med kul niese, snart sommerferie og Italia, kjøpe blomster til verandaen, uparfymerte bleier, brunost+++ Å himmel. Det er rett og slett altfor meget.
Eh… Ja! Dra!
Noen familier velger å bruke deler av foreldrepermisjonen på å ta seg en skikkelig lang ferie i utlandet, gjerne i varmere strøk. Kjenner jeg Storsamfunnet Norge rett, er det helt sikkert mange som har mye i mot dette. Er det en sak vi kan være trygg på, så er det at noen har behov for å blande seg inn i våre valg – i særdeleshet etter at vi har blitt smelt på tjukka og fått oss en familie. Men folk velger nå å gjøre det likevel – og det syns jeg absolutt man skal om man har lyst og anledning.
Som noen av dere vet har jeg brukt halve svangerskapspermisjonen min i USA. Det var ikke noen «permisjonstur», mannen min har studert på MIT i Boston, og han var i alle fall deler av tiden mer opptatt enn han var med full jobb hjemme i Norge. Likevel, det er jo mer fleksibelt å studere enn å jobbe, og ettersom han ble kjent med systemet og kom inn i rutinene, ble det mer familietid på han og. Jeg har jo klaget fælt der borte til tider, jeg har hatt hjemlengsel mange ganger, savnet vennene mine, og det er jo virkelig et himla styr å flytte over sjøen med en liten baby. Likevel – jeg ville aldri vært turen foruten. Det har vært så spennende, jeg har lært så mye, fått reist og opplevd en hel masse, og til og med startet en liten blogg!
Likevel. Best av alt med denne turen har helt klart vært at vår nye, lille, uerfarne amatørfamilie har fått veldig mye tid sammen, bare oss. Om dagene til supermannen har vært travle, så har det likevel bare vært det. Ikke noe annet styr. Ingen fritidsaktiviteter som må følges opp som før, ingen hager som må stelles (i vårt tilfelle, veldig lettstelte verandakasser, som likevel ser rimelig triste ut allerede et par uker ute i mai hvert år), ingen arbeidsplasser som skal visiteres, besteforeldre som skal besøkes, vennemiddager som skal arrangeres. Litt paradoksalt selvsagt, alt vi virkelig har savnet, og som vi koser oss så fælt med å gjøre igjen nå – herlige grillfester, masse kos med besteforeldrene til tassen, fantastiske hytteturer med gode venner, byturer med jentene og så videre – det er akkurat fraværet av dette som gjør en tur langt bort for en nybakt familie så verdifull. Når vi har hatt fri, har vi hatt fri sammen. Og helgene har stort sett vært fyllt med bare oss tre – på tur eller hjemme. Vi har blitt så godt kjent med hverandre, og det tror jeg ikke er noen selvfølge hvis man bare lar hverdagene fortsette som før.
Jeg anbefaler derfor alle nye familier som har lyst til å ta seg en langtur til å gjøre det. For all del, man trenger ikke reise til Thailand, ta en måned på en hytte eller noe. Og hvis dere ikke har en spesiell agenda er selvfølgelig et halvår altfor lenge for mange av oss (hjemlengsel!). Men en ypperlig anledning til å ta familien med på en skikkelig lang, god ferie, det er permisjonen i aller høyeste grad. Det er ikke sikkert det er like artig og fristende når man har flere barn, så det er bare å benytte anledningen med nummer en. I tillegg kan jeg garantere at man setter skikkelig, skikkelig stor pris på å komme hjem igjen til alle og alt man er så glad i ❤
Dette kunne vært tatt på en eksotisk strand i Asia, men ettersom permisjonsturen vår gikk til et litt kjøligere strøk, er bildet faktisk tatt rett etter at vi kom hjem igjen. Solastranda i mai. Man MÅ jo bare elske dette lille landet vårt. Og det var godt å komme hjem.
Hjemme! Eller, i Norge i alle fall. Bostedsløs inntill videre, har flyttet inn hos svigers og det var populært – både hos dem og hos junior. Hvordan er det så med babyer og døgnforskyvning? Vel, det ser ut som han klarer seg langt bedre enn mor og far så langt. Det gikk fint da vi fløy andre vei, men da var han så liten. Ser sannelig ut som det skal gå fint nå og (kryss i taket og bank i bordet!). Vi la han klokken ni i går kveld (for kroppene våre er jo det egentlig 3 på formiddagen), og han sluknet som et lys.
Mor og far derimot…
Neida, vi har det bra. Og Norge viser seg fra sin aller beste side i disse dager – det jo så varmt og grønt og deilig. Ellers har jeg lært på denne turen: 1) Man kan slippe unna med skikkelig mye overvekt (og to barnevogner) om man har en sjarmerende baby til å flørte for en. 2) Babykrybbe på langdistanseturer er ekstremt praktisk. 3) Å fly alene med baby går også fint, det største problemet er hvordan man selv skal få gått på do. 4) Folk flest hjelper deg mer enn gjerne om du bare spør, også i Norge.
I kveld skal vi forsøke å sove til vanlig, norsk tid. Etter reker, grillmat, grovbrød, brunost og salt smågodt. Det er uendelig godt å være tilbake!
Erfarne reisende pakker visst lett. Ikke fullt-så-erfarne foreldre derimot…
På listen over hva jeg kommer til å savne når vi snart reiser fra USA står det å bo en liten togtur unna en av verdens aller kuleste byer særdeles høyt. Det kiler i hele kroppen når jeg er her, New York har alt! Og det er SÅ gøy å ha med gullungen ut på tur, han digger NY som bare det.
Det ble skikkelig 17. mai-feiring her og, Sjømannskirkens program fallt i smak for store og små. Odd Nordstoga og DeLillos skapte kjempestemning (og hjemlengsel) – og selv om jeg sånn ca aldri drikker Solo hjemme, smakte den usedvanlig godt i varmen i går.
Junior var altså så bedårende søt i sin første bunad, sendt over Atlanterhavet fra farmor, at mor måtte felle en liten tåre. Hatten var imidlertid best å leke med.
Fiskekapittelet kan se veldig komplisert ut når man leser på matportalen og andre steder, men det er egentlig ikke så vanskelig. Litt av alt og alt med måte, varier så mye som mulig, hold deg til så ferske varer så mulig om du spiser fisk som ikke varmebehandles, så vil det gå deg godt.
Det som gjør det komplisert er at ganske mange fiskeslag inneholder mye miljøgifter og fremmedstoffer – kvikksølv, PCB og dioksiner. Høres skummelt ut, men det er selvfølgelig et spørsmål om mengde her. For ikke snakke om alt du har spist i alle årene før du ble gravid, miljøgifter har en tendens til å samle seg opp i kroppen over tid. Det får du selvfølgelig ikke gjort noe med nå, poenget er at du ikke trenger å være livredd for å få i deg en liten bit fjellørret. Et oppmuntrende poeng er at det er mindre miljøgifter i oppdretsfisk enn tidligere (2015).
Matportalens liste over hva du skal holde deg unna er for så vidt grei nok, men jeg har litt større sans for oversiktene fra livsmedelsverket (den svenske) og sundhedsstyrelsen (den danske). Hvis dere tar en titt forstår dere hva jeg mener – de gir saklig informasjon om at man skal være forsiktig med en del fiskearter, men gir ikke like bastante nei-nei-formaninger.
Hold deg helt unna rakfisk. Vær forsiktig med fiskelever og fiskeleverpostei, brunmaten fra skalldyr, ferskvannsfisk (spesielt fisk over 1 kg) og eksotiske fiskeslag som hai og sverdfisk. Tunfisk på boks er helt trygt, men fersk tunfisk inneholder miljøgifter. Fisken skal være merket med vekt og om den er fanget i ferskvann eller er oppdrettsfisk. Det aller meste av ørret som selges er oppdrettsfisk, og dette er trygt. Med måte, som alt annet.
Ro ned på haispisingen – om nå det er noe du spiser ofte… Bilde fra stock.xchng
Gravet og røket fisk er i utgangspunktet trygt, men det kan en sjelden gang vokse Listeria her, som de fleste andre steder. Spis den derfor så fersk som mulig, og vær nøye med hygienen. Det samme gjelder sushi. Lutefisk er ok.
Oppsummert kommer de aller fleste helt fint unna med stikkordene variasjon og fersk. Det som selges i vanlige fiskedisker på de fleste butikker er stort sett trygt, med unntak av brun innmat fra skalldyr og fersk tunfisk. Det er ikke lenger mye miljøgift i oppdrettsfisk, så dette kan man trygt spise. Når du spiser sushi må du tenke litt på fiskeslagene du velger (i hovedsak må du unngå tunfisk), men ellers tror jeg ikke dette er noe stort problem for de fleste gravide kvinner. Det er vel ikke så mye hai og gjedde på menyen i de fleste hjem uansett. Ja, det vet jeg jo selvfølgelig ikke så mye om, forresten. Dere som til vanlig spiser mye eksotiske fiskeslag, eller mye selvfisket ferskvannsfisk – dere trenger kanskje å sette dere litt grundigere inn i dette enn de av oss som holder oss til fiskebutikken på hjørnet. Men fisk er fortsatt veldig sunt og i all hovedsak bra for både deg og lille bolle.
Oppdatert 15.01.15
Håret til gullungen vokser godt for tiden, i disse dager kan man ane hårfargen han vil bli født med. Øyevipper har han også. Apropos hår, så har du kanskje lagt merke til at du mister veldig lite? Det var faktisk noe av det aller fineste med å være gravid spør du meg (jeg var ikke blant de som glødet, for å si det pent), jeg fikk jo så tykt og fint hår. Gleden er relativt kortvarig, det vil falle av igjen, det kan du lese om i «en hårete historie».
Ok, nå kommer det en lang digresjon om babyer og hår, som ikke har noe som helst med uke 25 å gjøre: Jeg har alltid syntes at babyer er ekstra søte når de har masse hår, men innså da jeg traff mannen min at våre barn neppe ville være særlig hårfagre i den første delen av sitt liv. Den genetikken, vet dere. Da jeg drev og fødte babyen min, ville de overvåke junior litt ekstra, så de prøvde å feste en liten ledning på hodeskallen hans. Mens han fortsatt lå inni magen, altså. Det var ikke så lett, de prøvde mange ganger, men elektroden festet ikke helt. Så de mente det måtte være fordi han hadde veldig mye hår. Ops! Jeg kikket litt bekymret over på mannen min (jeg var såpass godt bedøvet at jeg faktisk tenkte litt på hans ve og vel på dette tidspunktet), for vi har som sagt sett babybilder av hverandre. Og det var ikke mye hår å spore på noen av oss, for å si det slik. Vel, mannen hadde fokus et helt annet sted, og ble heldigvis ikke bekymret for om han virkelig var far til dette hårete barnet, som viste seg å være alt annet enn pelsbekledt da han endelig var på plass. Det var tynne saker. Likevel, mer hår hadde han ved fødselen enn han har i dag, snart 9 måneder gammel, men nå har han blitt så stor at jeg syns det er fint han har et søtt (ikke så rent lite) bowlingkulehode. Han hadde jo ikke sett ut som en baby lenger om han hadde hatt masse hår. Og jeg er slett ikke klar for at han skal være gutt, ikke baby, på lenge enda…
Mer enn nok om meg og supergutten, men helt ærlig, så mye mer spennende er det egentlig ikke som skjer i uke 25. Babyen vokser, du vokser, håret vokser, ja, det er vel akkurat det absolutt alle «uke-for-uke»-oversiktene har å si om denne uken (jeg leser latterlig mange, forresten, men hvis du vet om noen kule, gi meg et hint).
På tjukka 