Uke 13

Lille bølle er omtrent like lang som en sukkerert, og har fått bitte, bitte små fingernegler. Disse er sikkert myke enda, men kan være forbausende skarpe og lange når bølla endelig kommer ut. Ja, og han har faktisk sitt eget, helt unike fingermerkemønster allerede. Både benmargen, milten og leveren produserer blodceller, hos voksne er det bare benmargen som driver med sånt. Man kan ikke se kjønnet på ultralyd enda, men det er selvsagt bestemt for lenge siden. Hvis det er en liten jentebølle der inne har hun nå over 2 millioner egg i eggstokkene sine. Herfra går det bare nedover…

Bilde

Din nydelige, lille sukkerertbaby!
Image courtesy of Grant Cochrane / FreeDigitalPhotos.net

Behov for å kjøpe seg nye klær snart? Om ikke på grunn av magen, så muligens på grunn av baken. Å gro frem en hel baby krever egentlig helt sinnsykt mange kalorier, så kroppen har funnet på den geniale løsningen at den skal skru ned metabolismen og forbrenningen på sparebluss. I tillegg har den vært lur nok til å skru opp matlysten, voldsomt mye for noen av oss. Jepp. Så den sjokoladen du bare så på i stad (lover, jeg bare så!), ligger nå rundt dine hofter. Og der har den tenkt å bli en stund.

Men altså, det er veldig mye mas om at man passe på vektoppgangen i graviditeten, ikke spise for to og blablabla. Det er veldig få som faktisk ønsker å legge på seg kjempemasse og bli skikkelig feite mens man er gravid. Vi vet jo at flesket ikke forsvinner idet vi presser ungen ut. Så hva er det meningen man skal gjøre da, når magen romler og man allerede har lagt på seg de tildelte 12 kiloene bare halvveis i svangerskapet? Ta seg en bit kokt salat og litt vann, selvsagt.

Du har sikkert vært på din første kontroll hos lege eller jordmor nå. Det kan jo være både stas og skummelt, alt ettersom. Hvis det er noen trøst, var jeg dritnervøs (ja, sist jeg sjekket var jeg altså lege). Blant annet fordi jeg gruet meg til å veie meg foran andre. Jeg vet, det er jo skikkelig barnslig, og det burde jo ikke plage en, men alle jeg kjenner har hatet akkurat det. Både jeg og venninnene mine sørget for å bestille time før frokost for at tallet ikke skulle se altfor ille ut. Teit? Jepps.

Bilde

Gravid? Ja, ser du har lagt på deg litt over baken og, ja… Ikke bare på magen, eller?

Man veier i alle fall gravide veldig mange ganger, oftest helt uten mål og mening egentlig. Hvis det ikke er et faktisk poeng å følge selve vekten (på grunn av undervekt eller overvekt), har det ingen dokumentert effekt på noe som helst all denne veiingen. Neste gang jeg blir gravid skal jeg manne meg opp og smelle i bordet med dette, og si at jeg kan følge med på min egen vekt. Tror jeg…

Ja, hvis dere lurte, så har dere selvsagt avslørt et av mine såre punkter. Jeg hadde planlagt å legge på meg ca 10 kilo. Det gikk dårlig med den planen, for å si det sånn 😉

Syns dere det er/var ubehagelig med alle disse innveiingene? Eller er det bare teit å bry seg?

Publisert i Uke for uke | Merket med , , , , | 3 kommentarer

Amming. En horrorfilm.

Alternativ tittel: Har ammehistorier blitt de nye fødselshistoriene?

Stresset for hvordan ammingen skal gå? Jeg må si at jeg nesten gruet meg mer til det enn til fødselen, jeg. Ok, det var å ta i litt, jeg hadde nemlig fått det for meg at det var en overhengende fare for at jeg faktisk skulle falle død om under fødselen. Men hvis jeg nå mot formodning skulle overleve, ja da var jeg overbevist om at terroren bare så vidt hadde begynt. For da skulle ammehelvetet sette i gang.

Hvorfor ble det egentlig sånn? Jeg hold meg til fornuftig litteratur under graviditeten, og leste som de fleste andre gravide norske damer min Gry Nylander både en og to ganger. Masse fint og hyggelig om amming der. Og hos legen fikk jeg også saklig og grei informasjon. Tilfeldigvis er jeg lege og, og kan ikke si at jeg i min korte karriere i allmenpraksis og på helsestasjon hadde sett så mye som hadde skremt meg der. På nettet så vel bildet litt annerledes ut, her vil jeg vel si at historiene om ammeproblemer dominerte. Men det var nok ikke det som skremte meg sånn likevel, det står nå tross alt mye pussig ute på verdensveven. Nei, jeg er redd det var venninner og kjente som hadde skremt vannet av meg her, gitt. Og til tross for at jeg har valgt å omgi meg med stort sett jordnære, fornuftige damer, så kom historiene om blod og puss og gørr og blodforgiftning på løpende bånd.

Vi har kanskje blitt litt flinkere til ikke å skremme livet av de som ikke har født enda med fødselshistoriene våre, for det er jo noe alle vet at man skal være litt forsiktig med å gjøre. Jeg sier kanskje, for det gjelder nok ikke alle, du kan jo for eksempel lese antisupermammaens fortelling om fødselshierarkiet her. Og generasjonen over oss har i alle fall ikke skjønt det, jeg traff i alle fall noen eksemplarer som gjorde sitt ytterste for å få meg til å tisse i buksa av redsel med historier om kjøttsakser og kjempehoder og gud vet hva. De fleste som nylig har født, prøver vel i alle fall å holde seg litt edruelige. Så da ble kanskje ammehistoriene de nye fødselshistoriene? Der er det liksom litt mer lov å smøre tykt på, kanskje?

Bilde

Ja. Sånn går nu dagan.
Må man ha griseflaks for å få til ammingen uten lidelse, eller hender det at det går fint og?
Image courtesy of tratong / FreeDigitalPhotos.net

Jeg er sikker på at det er mye felles trøst inne i bildet her og, mange føler et sterkt ammepress og er kanskje ikke forberedt på at det ikke går helt som smurt. Da er det jo deilig å få delt det. Men er det virkelig nødvendig å skrive fire sider lange blogginnlegg om alt som gikk galt? I detalj? Det kommer folk etter deg, kvinne!

I alle fall, jeg var forberedt på det verste. Jeg så for meg blødende brystvorter, ja egentlig brystvorter som ble igjen i munnen på ungen, steinharde kjempepupper som aldri ville roe seg, evigvarende brystbetennelser med abscesser, puss og guffe, høy feber og frostrier, sykehusinnleggelser og månedsvis med smerter og for lite eller for mye melk. Godt forberedt med andre ord. Og så viste det seg å gå helt fint da. Ja, det hender faktisk det og. Ikke noe blod, lite vondt utover spreng de første dagene, og ingen betennelser. Griseflaks. Eller finnes det flere det har gått helt greit med?

Amming kan være veldig slitsomt, og det kan være veldig fint. Istedenfor å forberede seg på det ene eller det andre, er det lov å ta det som det kommer. Jeg har ingen hemmelig oppskrift, mange vet mye mer om dette enn meg. Det kan du lese med om her for eksempel. Men det skader i alle fall ikke å slappe av litt, senke skuldrene og på forhånd tenke at det kommer til bli bra uansett pupp eller flaske (neida, ungen faller ikke død om hvis den får morsmelkerstatning). Selv hadde jeg på forhånd bestemt meg for hvor lang tid jeg ville ofre på å få ammingen til å funke. Ettersom jeg så for meg at dette skulle bli ren tortur, hadde jeg ikke gitt meg selv så veldig lang tid, for å si det sånn. Det gjorde i alle fall at jeg tok det ganske rolig. Og så sjekket jeg sikkert 20 ganger med jordmor på barsel om babyen hadde riktig sugegrep (etter hvert himlet de tydelig litt med øynene – «jada, han suger fortsatt fint»). Jeg tror litt på at hvis akkurat det skjærer seg, så kommer man fort inn i en ond sirkel. Resten var bare flaks, ikke noe hokus pokus. Så det kan gå bra og!

Jo, et tips til: Purelan brystvortesalve. Brukte den ikke så mye på puppen, men det er den beste leppepomaden ever, og jeg kommer til å gå på apoteket og kjøpe den til jeg blir 90. Minst. Så får damen i kassen tenke hva hun vil om det.

I alle fall – er ammehistoriene blitt de nye fødselshistoriene, rene skrekkfilmer i sin natur? Eller er det best å være forberedt på hvor ille det kan bli?

Publisert i Amming, Barseltid | Merket med , , , , , | 11 kommentarer

Uke 12

I dag tar vi en ekstra champagnebrusskål, dere. For hurra, du er i uke 12! Ettersom svangerskap (i hvert fall det første sier de) har en tendens til å gå pinefullt langsomt, feirer vi de milepæler vi kan. Og uke 12 har blitt den klassiske «nå-er-det-offisielt-uken». Årsaken er nokså logisk:

1 – du er ferdig med første trimeste (one down – two to go).

2 – abortrisikoen er betydelig lavere enn før.

På ulike mammaforumer ser jeg at de opererer med et slags prosentskjema for hvor ofte det går galt ut fra hvor langt ut i svangerskapet du har kommet. Disse stemmer nok ikke helt, man må ta hensyn til blant annet alder, andre sykdommer, tidligere spontanaborter og slikt. Jadajada, moralen er at etter uke 12 vil det mest sannsynlig gå godt. Yay!

Bilde

Uke 12 er vel verdt litt fyrverkeri!

På de fleste infosider til gravide kan du nå lese at du føler deg bedre. Ja. Det vet du vel best selv, kanskje? Det er i hvert fall dritirriterende å bli fortalt det mens man fortsatt ligger søvndrukken over toalettskålen. Tålmodighet, kvinne, det vil faktisk bli bedre, ganske snart i alle fall. Kanskje i sånn ca 10 minutter før de andre morsomhetene slår inn, men likevel. Nei, det er faktisk ikke sant. For hemoroider og sure oppstøt og bekkensmerter (opp til et visst nivå nødvendigvis) er som regel mye greiere å leve med enn den der gudsjammerlige kvalmen som suger livsgleden ut av en. Så fatt mot!

Har du fortalt det til de kommende besteforeldrene enda? Hvis ikke, film det! Et kjapt youtube-søk gjør at jeg nå sitter og ler og gråter for meg selv, det er hysterisk morsomt (og rørende) å se hvordan de kommende besteforeldrene reagerer på nyhetene (som presenteres på kreative måter). Jeg pakket inn en liten smokk og ga en litt prematur julegave til både foreldre og svigerforeldre på lille julaften. Det tok ikke lang tid før de tok det hintet… Men sjekk ut disse videoene:

http://www.youtube.com/watch?v=vIixVt4PFz0

Det er bare så ektefølt glede. Skylder på ammehormonene for at tårene renner jeg, er det greit?

http://www.youtube.com/watch?v=-6SashzqYAY

Det tar sin tid før bestemor skjønner hva som skjer (ca 3 minutter hvis du blir utålmodig). Men elsker bestefarens respons: «Oh my God», og etter ca to sekunder fortsetter han med sin egen julepresang…

Hvordan fortalte dere det? Og er det like moro og overraskende ved andre og tredje graviditet, eller må man være litt mer kreativ for å øke spenningen?

Jo, forresten. Babyen er på størrelse med en lime eller noe. Tar en oppsummering på uke 13, jeg.

Publisert i Uke for uke | Merket med , , , , , | 4 kommentarer

The Good Enough Mother

Det skorter ikke på eksperter som vil mene noe om deg, ditt barn og din barneoppdragelse. Jeg vil vel tro at i alle fall ukentlig er det noen som uttaler seg i mediene, store eller små. Og daglig kommer sterke meninger frem i diverse blogger. Teoriene er mange, dokumentasjonen er mildt sagt laber for en del påstander.

Så jeg ble glad de jeg så professor Ulvund uttale seg i Aftenposten i dag: Råd om at foreldre ikke kan reise frafra spedbarn er bare tøv.

Tilknytning er bra, sunt og fint for alle. Men tilknytningshysteriet er jeg enig i tar litt overhånd i dagens debatt. Mammaer er kanskje seg selv verst, men eksperter av ymse slag er og voldsomt fordømmende av og til. Hvis du ikke bærer babyen din i sjal laget av resirkulert økologisk gress i 20 timer i døgnet, hvis du ikke ammer barnet ditt i søvn og samsover så lenge ungen vil, eller hvis du våger å la noen andre enn pappaen passe babyen noen timer, ja, da kan du vel like gjerne gi opp. Den stakkars ungen skjønner jo ikke lenger hvem du er og at du vil den vel.

I artikkelen refereres det til en studie om barnehjemsbarn i Romania, som viser at tilknytning for de minste barna er viktig, det gikk bedre med barna som ble adoptert bort før de var seks måneder gamle. Jammen, hallo? Du kan da ikke sammenligne en helgetur til London med å sende barnet ditt til et trist, fattig barnehjem under Ceausescu-regimet? Eller kan man det? Er man virkelig så udugelig som mor hvis man ikke finner det nødvendig å tilbringe hvert sekund av døgnet nærmest limt inntil sin lille baby?

Barnelegen og psykoanalytikeren Donald Winnicott studerte gjennom sin lange og lysende karriere samspill og tilknytning spesielt mellom mor og barn. Han introduserte begrepet «the good enough mother». Det skal ikke så mye til – for «The way to be a good mother is to be a good enough mother». Den gode mor gir barnet oppmerksomhet, responderer når babyen forsøker å si henne noe, og trøster når den er lei seg. Når hun feiler, som hun stadig gjør, forsøker hun igjen.

Bilde

Å, kos er deilig! Men bestefar kan også koseog passe i noen timer, så mor og far kan sove. Eller kaste bort tid på PCen. Eller kose med hverandre isteden…

Er babyen din mett, med ren bleie, varme klær, og får kos og positiv oppmerksomhet daglig, ja, da går det som regel godt. Hvis du lider av fødselsdepresjon og ikke får til dette i en periode, ja, så går det fint at pappen eller bestemoren eller noen andre hjelper deg. Du og barnet ditt vil bli godt kjent og babyen vil knytte seg til deg! Og hvis du syns det er hyggelig å samsove og praktisk å bære i sjal, så skal du selvsagt gjøre det. Hvis ikke, så går det nok fint med ungen din lell. Føles det feil å reise fra barnet ditt en helg når det er ett år gammelt, ja, da er det nok feil og. Men føles det greit også når ungen er 6 måneder, og du tror barnet ditt vil kose seg hos bestemor, ja, da går det helt sikkert fint. Det er du som kjenner barnet ditt best. Du skal faktisk gjøre veldig mange feil før du skader en baby for livet.

To A First Time Mom (forfatter ukjent)

Relax my dear
Your little elf is just an amateur himself.
So if your hands so newly filled with tasks
Seem some what less than skilled
Relax, I say!
This little pinkling
Doesn’t have the slightest inkling
That you are new to baby lore
He’s never had a mom before.

Publisert i Barseltid, Parenting | Merket med , , , , | 4 kommentarer

Uke 11

Den kule lille legomannen/damen vokser fortsatt og er på størrelse med en fiken denne uken. Hvem vet egentlig hvor stor en fiken er, forresten? En kyllingnugget er kanskje en bedre (og morsommere) sammenligning. Bønna er fortsatt vanvittig uproporsjonert, med et kjempehode og en minikropp, men fra nå vil hodet vokse litt langsommere, og snart begynner hun å ligne mer på en liten minibaby. Ja, hun veier forresten nesten ingenting, ikke på langt nær like mye som en nugget, bare ca 5-10 gram eller så. Fosteret har fått øyelokk som dekker øynene helt, og de vil ikke åpne seg før rundt uke 27.

Bilde

Ca så stor er altså en fiken. Og mye penere å se på enn kyllingnuggets, om enn ikke like morsomme å sammenligne et foster med.
Image courtesy of Paul / FreeDigitalPhotos.net

Du kan kanskje kjenne livmoren din i disse dager. Den har nå vokst seg over symfysen, eller skambenet som det kalles på norsk. Legg deg på ryggen og slapp helt av i magen mens du kjenner etter. Du må langt ned, godt under trusekanten, for å finne symfysen, og så kan du kjenne like over. Når livmoren bikker dette benet blir det litt bedre plass i bekkenet, så snart slipper du forhåpentligvis å løpe på do hvert annet minutt. Og snart skal du se at andre eventuelle ubehageligheter kan bli bedre og – det får vi krysse fingrene for!

Publisert i Uke for uke | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Smokk. Den største oppfinnelsen. Ever.

Jeg tok på meg de trangsynte, selvsentrerte foreldrebrillene for å lage listen over alle lister- de beste oppfinnelsene sånn ever. Selvsentrert fordi jeg glatt hadde tenkt å utelate banale ting som lyspæren, penicillinet, telefonen og slikt småtteri. Nei, jeg skulle liste opp de geniale tingene enhver nybakt mor, far, medmor eller medfar må anskaffe seg – de virkelig lure sakene som er funnet opp. De som ikke står i hundre lister fra før. Vel. Listen ble lang. Og alt sto på nett fra før. For å toppe elendigheten har jeg for bare noen dager siden kommet med den djerve påstanden at du faktisk kun trenger fire – jeg gjentar, 4 – ting før babyen kommer.

Og når jeg tenkte meg nøye om, hva har vi egentlig hatt aller mest glede av de siste månedene? Hva er det vi aldri forlater huset uten minst to eksemplarer av, aldri vil legge oss uten å ha identifisert hvor er, og hvis vi har rotet den bort, ja, da kjenner vi smaken av panikk bre seg i munnen.

Svaret er åpenbart. Det er bare én virkelig stor oppfinnelse som er verdt å nevne. Jeg snakker selvsagt om Smokk. Smokken med stor S.

Bilde

Noen som vet noe som helst om denne geniale lille gummidingsen? Ingen som har fått undervisning i O-fag om oppfinneren av dette vidunderlige verktøy? Det må i alle fall være en størrelse av dimensjoner som har funnet opp den geniale greia med det usedvanlig passende engelske navnet «pacifier». Jeg har selvsagt gjort grundige undersøkelser for deg (kun på Wikipedia vel og merke), men må nok skuffe deg. Det ser ut som smokken på et vis har funnet opp seg selv. Altså, barna fant visst totten sin allerede i steinalderen eller noe, og så fant de voksne på at de kunne stikke ting som lignet totten (som maiskolber) inn i munnen på de små og voila – fred i hulen. Smokkene ble gradvis mer sofistikerte, og fikk snart en ring for å hindre at de satte seg i halsen. Noen syntes det var riktig genialt med et lite linstykke med sukker eller sirup i som smokk, funket sikkert gull, men gikk av naturlige årsaker av moten.

Men er smokk greit? Eller er det juks? Og i verste fall, farlig på noe vis? Jordmødre er ofte ivrige på å fortelle deg at du må vente i 4-6 uker før du bruker smokk, slik at barna ikke får feil sugeteknikk. De kan visst bli sugeforvirret, og ikke forstå forskjellen på pupp og smokk. Dette har jeg ikke funnet noen god dokumentasjon på at stemmer. Og virkelig – puppen og smokken ligner jo ikke engang. For all del: få til puppingen først, men 4-6 uker høres tullete lenge ut. Hvis barnet suger fint, melken har kommet og barnet til og med har begynt å legge på seg – kjør på spør du meg.

Det har også vært en forestilling om at man får mindre melk og dermed slutter å amme tidligere av smokkebruk, og WHO har derfor faktisk anbefalt å unngå smokk helt. Dette stemmer nok ikke, en metaanalyse fra 2012 viser at smokkebruk ikke har noen effekt på varigheten av fullamming. Jada, selvsagt spriker resultatene litt, det finnes noen eldre metaanalyser som viser det motsatte. Men det går jo an å bruke sunn fornuft og. Har du problemer med for lite melk, dropp smokken i noen dager da, og se om det hjelper.

Best av alt: smokking beskytter mot krybbedød! Se her og her. Ha, der trumfa jeg alle andre motargumenter. Ca 1 av 2700 dødsfall kan unngås med bruk av smokk ved leggetid. I tillegg virker smokk som naturlig smertestillende og stressdempende på de små. Godt for alle altså.

Bortsett fra den teoretiske faren for at barnet skal bli så glad i smokken at det ikke gidder å ta puppen er motargumentene egentlig bare to, tror jeg: Barn som smokker har litt økt risiko for ørebetennelse. Og tannstillingen kan endres, men bare dersom de bruker mye smokk også etter 2-3 års alder. Og det ser jo veldig irriterende ut og, altså 3-åringer som løper rundt med smokken i kjeften og sikler og ikke får til å snakke tydelig. Ergo, lurt å forsøke å begrense bruken fra 1-2 års alder.

Ikke alle barn trenger smokk, og ikke alle barn vil ha den. Noen går langt for å få sin lille til å ta tutten (man kjøper rådyre varianter, smører den inn med sirup eller maltekstrakt osv). Men mange elsker den, og da skal du i alle fall ikke ha dårlig samvittighet for å gi dem denne vidunderlige lille greia som gir oss ro i heimen og ro i sjelen og ro i mammahjertet.

Bilde

En i munnen og en i hånden. Best å være på den trygge siden.

For spesielt interesserte finner du en nokså lettfatttelig oppsummering her. De motsier seg selv litt når det gjelder ammetrøbbel og smokking, men ellers syns jeg den er bra.

Ja, og en ting til: i følge gode gamle Wiki finnes det visst egne smokker for voksne og. Og det skal hjelpe mot snorking. Så får du selv vurdere hva som er best: mann som snorker så man skulle tro Dovre faller, eller mann med smokk ved siden av deg i sengen. Tror jeg går for Dovre jeg, altså.

Publisert i Barseltid | Merket med , , , | 3 kommentarer

Uke 10

Bønna er nå på størrelse med en Legofigur – hvor kult er ikke det?

lego

Liten mekaniker i magen?

Og ikke bare det, nå er alle organene på plass, og de begynner gradvis å fungere også. Så bønna er herved et foster, ikke lenger et embryo. Grattis! Hun begynner å drikke og, og snart tisser hun og bidrar til produksjonen av fostervann.

Tja, hvilke usjarmerende symptomer har vi ikke tatt for oss enda. Jeg tenker vi tar flatulens, jeg. Eller god gammeldags promp. Jupps, du skylder selvsagt på naboen (eller mannen), men det er var nok deg. Alle disse hormonene jobber for å få glatt muskulatur til å slappe av, og ja, da blir man litt slapp i knipemuskelen og, da. I tillegg er du kanskje oppblåst og forstoppet – med andre ord: Oppskrift på suksess. Rådene mot dette går i hovedsak ut på å unngå matvarer som gir deg luft i magen, problemet er jo selvsagt at disse matvarene også forebygger forstoppelse. Så det blir en tap-tap situasjon, og du ender opp med å fise like mye uansett.

La det bli med det du. Og kos deg med tanken på den lille Legomannen/damen din 🙂

Publisert i Uke for uke | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Kan jeg… Reise til utlandet?

Litt dumt spørsmål ,eller? Jeg hadde planlagt å trumfe igjennom argumentet: folk føder av og til friske barn både øst- og vest- og sør for sinsenkrysset også, og si at stort sett er det bare å reise i vei. Og joda, det meste av verden ligger fortsatt for dine føtter (selv om du kanskje ikke kan se føttene dine lenger). Og kvinner føder flotte friske barn i alle verdens hjørner. Men når man får tenkt seg om, så ser man jo at noen steder føder man også ganske mange syke barn. Og noen steder er det helt greit å være lokal gravid kvinne, men kanskje ikke tursit og gravid kvinne.

Bilde

Reiselysten sier du? Ikke i det hele tatt…

Så det ble en god ikke-liste her og, dessverre, som heller ikke reiseglade meg kan gjøre noe med. Og du må ta dine forhåndsregler når det gjelder toxoplasmose.

-Unngå steder med risiko for å pådra seg malaria. Malaria er ordentlig leit for gravide å få, og skikkelig farlig for både deg og fosteret. Til alt overmål pådrar gravide seg lettere malaria enn andre. Noen ganger må man likevel, i tilfelle skal du ha profylakse, så snakk med lege i god tid. Dessverre utgår en del kule land på grunn av dette, men malaria på tjukka er slett ikke greit.

Bilde

Storbyferie: kjør på!

-Du skal ikke ha levende vaksiner, så hvis destinasjonen du skal til tilsier at du bør ha dette, må du gjøre ordentlig grundig research på om dette er en risiko du er villig til å ta.

-Du skal ikke opp i ekstreme høyder. Altså, stor kred til deg hvis du faktisk hadde tenkt å karre deg opp på Kilimanjaro med magen din. Respekt, kvinne! Virker som tommelfingerregelen er å holde seg under ca 3000 m. Og som alltid – gå ned hvis du blir uvell på lavere høyder (men det skjønte du selv).

Bilde

Besseggen. Har du lyst har du lov. Hvis du heller vil sitte på hytta og spise sjokolade, gjør for all del det.

-Ja, og så må du sjekke med flyselskapet du reiser med hvor lenge du kan fly (med eller uten legeerklæring). Å fly i seg selv er ikke farlig, men trekk på deg støttestrømper, drikk masse vann og gå rundt mer enn du ville gjort ellers for å forebygge blodpropp.

-Du er fullstendig i stand til selv å vurdere om stedet du skal til har trygge nok sykehus og rask nok hjelp hvis noe alvorlig gærent skulle hende.

Så konklusjonen er: intet nytt under solen. Enig i de gjeldende rådene på området. Er du i form, reis og kos deg. Jeg kom meg ikke lenger enn til kanariøyene (hadde større planer enn det før tante kvalm gikk ombord), og det var helt greit. Siden jeg ikke kunne spise salat og sånt, tok jeg igjen på andre områder og la på meg 3 kg på en uke, men kan vel ikke klandre destinasjonen for det. God tur!

Bilde

Nam! Men du kan jo ikke spise salaten i utlandet. Eller agurken. Eller tomaten. Og, nei, ikke fetaost heller. Tørket oregano burde være greit da. Da ble det sjokolade til lunch igjen, da.
Image courtesy of Vichaya Kiatying-Angsulee / FreeDigitalPhotos.net

Publisert i Kan jeg..? | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Toxoplasmose

De sier det er farlig – men om det stemmer? Les og lær:

Toxoplasmose er en parasitt som i utgangspunktet ikke er særlig farlig for mennesker. Mange av oss har vært smittet av den før (litt over 10% antar man), og da er man immune mot parasitten for livet. De færreste har hatt noen symptomer av dette.

Den er ikke særlig farlig for gravide heller, men den kan altså gi fosterskader. Du skal ha godt med uflaks for å få en unge med alvorlig skade pga Toxoplasmose. Først må du jo være en av de som ikke har hatt parasitten før. Så skal du klare å pådra deg den i svangerskapet. Og så skal smitten overføres til fosteret, risikoen for dette er større jo lenger ut i svangerskapet du er, men skadene blir mindre alvorlige ettersom det nærmer seg termin. Jeg er ikke 100% sikker på dette tallet, men jeg har kommet frem til at 1-2 barn årlig fødes i Norge med alvorlig skade pga toxoplasmosesmitte. Altså ikke mange, men vi vil jo gjerne unngå det da.

Bilde

Sunn og glad, eller farlig farlig?
Image courtesy of AKARAKINGDOMS / FreeDigitalPhotos.net

Ok, dette visste du sikkert fra før. Og du kjenner nok til rådene for å unngå smitte også: unngå rått kjøtt (enkelt nok), og vask frukt og grønnsaker godt. Altså, det er her jeg faller av. Katter sprer smitten. Katter skiter i salatåkeren, salaten får jord med katteskit og parasitter på seg, og du spiser salaten. Ok, fullt mulig. Men hvordan vasker man salat? Jo, man skyller den under kaldt vann. Siden når ble det effektivt for å bli kvitt parasitter og bakterier? Har vi virkelig klart å unngå ett eneste tilfelle av Toxoplasmose hos foster på bakgrunn av dette rådet? Jeg har gravd og lett med lyser og lykter, men ikke funnet det dokumentert noe sted.

Bilde

JEG som er synderen, sier du? Særlig.

Nå har det seg sikkert sånn at det er lurt å vaske frukt og grønnsaker også når man ikke er gravid. Men jeg er for bedagelig anlagt til alltid å «huske» dette (slapp av middagsgjester, jeg er godt oppdratt og hygienisk nok når vi får besøk). Og som den lille rampen jeg er, må jeg si jeg koste meg ekstra med et helt uvasket eple etter at jeg kom hjem fra barsel. Små gleder og alt det der. Det må vel nesten være en god unnskyldning for å droppe salatvasken det da, at det hadde vært praktisk å pådra seg smitten før man ble gravid. Men det er det ingen som råder oss til. Sikkert fordi det kan vel finnes andre bakterier på grønnsakene også, som kan gi oss matforgiftning for eksempel. Heller ikke gøy.

Et stort offer er det jo ikke å skylle eplene sine, selvsagt. Du trenger imidlertid ikke stresse med å unngå råkost på resturanter, i kantiner og slikt. Lenger sør i Europa og verden for øvrig, finnes det mye mer Toxoplasmosesmitte. Og kvinnene der er bedre beskyttet, da langt flere er immune. Så vi bleke nordboere får finne oss i å være litt ekstra forsiktig på tur sørover mens vi er på tjukka. Det kan være vanskeligere enn det høres ut som, men man får bare gjøre sitt beste, og satse på at immunforsvaret og magesyren gjør jobben sin om man skulle være uheldig. Du kan også spørre legen din om å sjekke om du har vært smittet før du reiser på tur, hvis du ikke har vært det, kontrollere prøven ca tre uker etter hjemkomst. Hvis det da viser seg at du har vært utsatt for smitte kan man behandle med antibiotika for å hindre overføring til fosteret.

Til slutt: beklager. Jeg kan enda ikke fortelle deg hva det betyr å vaske salaten godt. Men jeg ville ikke satset på såpe. Jeg fortsetter jakten og skal gi beskjed når jeg finner det ut.

Publisert i Kan jeg..?, Toxoplasmose | Merket med , , , | 6 kommentarer

Sutrete gravide kjerringer

Altså. Man skulle tro de var nettopp det, disse luringene som uttaler seg i VG i dag:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10128912

Neida, graviditet er ingen sykdom. Det er kanskje heller bekreftelsen på hvilket fantastisk arbeid en kvinnekropp kan gjennomføre – lage et helt nytt menneske! Det er jo knapt til å tro.

Men det kan sannelig kjennes som en sykdom. Og er det så rart egentlig? Du skal gro et helt lite menneske fra ingenting, det kommer til å svi litt. For noen litt, for andre mye, og for noen heldiggriser nesten ikke noe. Ruging er en kjempejobb, og om man ikke klarer det kombinert med fulltidsjobb, ja, da klarer man ikke det da. Det viktigste er at du og den lille kommer helskinnet ut på den andre siden, og hvis legen mener det trengs en sykmelding til for at det skal skje. Ja, da kan de danske debattantene debattere seg grønne og grå – det er ikke deres sak.

Og kanskje er du like heldig som meg, og våkner en dag et par uker etter fødselen og tenker litt forundret: «Hm. Fravær av plager? Ikke vondt noe sted? Ikke kvalm? Trøtt, men ikke utkjørt…? Ah – nå husker jeg! Det er sånn det kjennes å ikke være gravid!» Det er digg det. God ruging, du gjør en kjempeinnsats, om du er på jobb eller ei. Så kan folk som mener noe annet ta seg en bolle.

Publisert i Graviditet | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar