Det er nesten så jeg må blunke litt her jeg sitter. Jeg er halvveis i mål! 20 + 2 i dag – hvordan skjedde så det?

Hvis du er førstegangsgravid, blir du kanskje litt irritert når folk sier sånt, det ble i alle fall jeg, for sist jeg gikk gravid var det virkelig ingenting som gikk fort. Ikke én eneste uke, eller én eneste dag for den saks skyld, gikk meg hus forbi. Kjentes som jeg hadde vært gravid i årevis da jeg kom til uke 20.

Hva skjedde denne gangen? Altså. Det skyldes nok mest den lille villmannen jeg har der hjemme, tenker jeg. Han lar liksom ikke tiden stå stille. Det er nå engang litt mer travelt å leve livet mitt med barn enn uten, og jeg legger meg stadig på kvelden uten å forstå hvor dagen gikk hen. Og så hjelper det kanskje å ikke være fullt så besatt av det utrolige som foregår i kroppen også? Jeg har til og med slettet graviditetsappene mine, syns ikke det sto noe interessant der lenger. Jeg vet hva jeg har og hva jeg trenger av utstyr, så sitter ikke og grubler på sånt halve dagen heller. Jo, når jeg tenker meg om så hjelper nok det en god porsjon det også.

Men best av alt, ja, det var beskjeden jeg fikk i går. Da var jeg på ordinær ultralyd – endelig – og gjett hva. Jeg ble satt en hel uke frem! Lykken i livet for en som ble satt en uke tilbake sist gang, og i tillegg gikk langt over tiden 🙂

Neida, neida, slapp av. Det var selvfølgelig ikke det som var det beste med den ultralyden, selv om jeg innrømmer at det hjalp på humøret. For der inne ligger det en frisk, rask og veldig aktiv lillebror. Tenk på det da – for et lite (stort) under!

Så heldig jeg er! Selv om jeg tillot meg selv å sutre i et par minutter over at jeg heller ikke denne gangen kan fråtse i småblomstrede kjoler, rosa tyll og gull og glitter. Men jeg har allerede bevist at jeg er sinnsykt god på å produsere gutter, jeg har tross alt laget den aller fineste av dem alle, sanne mine ord. Så hvis lillebroren hans blir bare halvparten så kul som han vi allerede har, ja, da skal jeg prise meg lykkelig herfra og til evigheten, og jeg lover det blir både dynamitt og kaos her borte på Ullern!

Jeg er halvveis til å få treffe han – og selv om jeg nekter å nyte det (for som dere vet, det er et jævla nytelsespress å være gravid), så skal jeg innrømme at jeg koser meg bittelitt akkurat nå altså. Uke 20 er en bra uke!

La meg introdusere: bittelille bøllebror!