Washington, D.C.

Skrevet april 21, 2014 av På tjukka

En perfekt langhelg i Washington- sol, 20 grader, snill baby, kjekk mann og akkurat i tide til å få med oss kirsebærtrærnes blomstring. Tror dere ikke vi har blitt forbikjørt av selveste presidenten og hans følge og? To ganger, til og med! Jeg er overbevist om at han så oss gjennom sine sotede vinduer, og tenkte «det der var da virkelig en usedvanlig søt baby». Helt sikkert.

I Boston er det Patriots day (helligdag) og Boston maraton i dag. Det har preget byen veldig i det siste, med tanke på fjorårets terroraksjon, men de er alle veldig opptatt av å gjennomføre årets løp med verdighet. Vi syns det var greit å holde barnevognen litt unna begivenheten, selv om jeg er trygg på at det ikke finnes noen by som er bedre bevoktet enn Boston akkurat i dag.

20140421-101901.jpg

Publisert i Reise | 2 kommentarer

Liggetid på barsel

Skrevet april 16, 2014 av På tjukka

Debatten er i gang (igjen) – har liggetiden på barsel blitt altfor kort? Gro Nylander mener i alle fall det – og sier i Aftenposten at «stadig flere unge foreldre kaller den første uken etter fødsel for helvetesuken.» Kortere enn før har den i alle fall blitt, men vi må helt tilbake til 40-tallet for å finne så lang liggetid som 2 uker. Og da snakket vi nok også faktisk liggetid, mammaene lå på seg blodpropper og kom seg ikke raskere av den grunn. Babyen ble stelt av helsepersonell og mange gikk glipp av viktig tilknytning. Så ingen vil tilbake til den tiden, men noe kan vi jo kanskje lære likevel.

Å få barn er ikke bare fantastisk, det er også fryktelig slitsomt og en så voldsom omveltning at det vel kan kunne kalles en livskrise. Men om økt liggetid vil hjelpe på det er jeg sannelig ikke sikker på. Ikke hvis ikke forholdene på en del avdelinger endrer seg betraktelig i alle fall – les for eksempel EventyrElins historie om at hun følte seg som en melkeku i et overfylt fjøs. Er det så hektisk, ja, da tror jeg de fleste syns det er best å være hjemme.

Selv var jeg strålende fornøyd med mitt barselopphold på Rikshospitalet. Jeg gråt mine barseltårer selvsagt, men hadde det fint, og kom meg fort fysisk. Ringte jeg på fikk jeg hjelp rimelig raskt, men det var sjelden noen som tilbød seg å hjelpe oss hvis vi ikke ba om det. Vi klarte oss fint selv, så lenge jeg hadde mannen min følte jeg vi hadde kontroll, og vi valgte å dra hjem et døgn tidligere enn vi trengte. Det var deilig – og jeg satte mye mer pris på 2 ukers pappafri enn jeg ville satt på lengre liggetid (eller 20 ekstra barnepleiere for den saks skyld, Nylander er en kul dame, men hun undervurderer dagens pappaer kraftig). MEN – jeg hadde jo også en god porsjon flaks. Jeg ante jo ikke hvordan ammingen skulle gå, melken hadde selvsagt ikke kommet da vi dro. Hva hvis det hadde skjært seg? Eller hva om jeg hadde hatt en tøffere fødsel og ikke kommet meg så raskt? Strevd med smerter etter et keisersnitt for eksempel. I verste fall – hva om barseltårene slett ikke var barseltårer, men en snikende, ekkel fødselsdepresjon som var på vei?

Bilde

Rolige, fine dager på barselavdelingen – men vel så fint var det å få komme hjem.

Jeg vet sannelig ikke om lenger liggetid hadde hjulpet akkurat meg uansett, jeg var visst litt hjemmekjær. Det jeg satte enormt stor pris på var imidlertid hjemmebesøk av helsesøster – og nå kan det se ut som det skal bli obligatorisk i alle kommuner. Det er fantastisk, og på tide – et utrolig bra tilbud som alle bør takke ja til. Ting som virket helt uproblematisk på sykehuset, uansett hvor lenge du var der, var kanskje ikke så greie å håndtere når man kom hjem likevel. Hjemme ble kanskje svimmelheten pga blodmangel mye mer plagsom enn på en liten sykehusavdeling, og det gikk helt fint å amme da du hadde tryggheten i at du kunne få hjelp idet du trakk i snoren – men når du var alene ble alt bare stress og mas likevel. Ja, hadde det vært opp til meg, skulle alle førstegangsfødende fått to hjemmebesøk av helsesøster, ikke bare ett. Et besøk noen få dager etter hjemkomst, med prat om amming, stell, vekt og slikt, og et besøk etter noen uker hvor helsesøster får snakke alene med mamma om vanskelige følelser, depresjonssymptomer og igjen – amming. Jaja, det er jo lov å drømme, men jeg tror man kan spare penger på det, jeg. På den måten syns jeg man kan forsvare ganske tidlig utskriving fra barsel for de som syns det er greit, mange trives bedre hjemme enn på sykehus uansett.

Det som er viktig å være klar over er jo at hjelpen ER der – i massevis – men man må ikke være så forbannet flink pike og ikke be om den! Det er ingen som kan lukte om du lurer på noe, har det vondt eller strever med ett eller annet. Du må si fra. Det er så mange som gjerne vil hjelpe deg, mange barselavdelinger gir direktenummer til kvinnen når hun skrives ut, i tillegg til nummer til ammehjelp og helsestasjon. De gis jo ut for å brukes! Og når helsesøster spør om det går fint med ammingen kan hun ikke gjette at det ikke gjør det om du svarer «ja». Men jeg kan garantere deg at de aller fleste jordmødre, barnepleiere og helsesøstre vil gjøre alt de kan for å hjelpe deg om du bare våger å be om det. Ok, nybakte mammaer lever i en pussig liten boble, og kan vel regnes som tilnærmet psykotiske til tider, så dette er like mye pappaens ansvar. Avtal på forhånd at dere ikke skal nøle med å søke hjelp for den aller minste filleting om det trengs. Hvis det kjennes for tidlig å reise hjem fra sykehuset etter tre døgn, bare spør om du kan få bli lenger. Høyst sannsynlig ordner det seg – og ingen vil bli sure. Det verste som kan skje er at du får beskjed om at det dessverre er altfor fullt, men i mange tilfeller klarer de å finne plass.

Det er klart vi skulle hatt mer ressurser til barselomsorg. Akkurat som vi gjerne skulle hatt mer ressurser til psykiatri, rusomsorg, kreftavdelingene, barneavdelingene, barnehage- og skoler, sykehjem, kultur- og idrettstilbud og så videre. Jeg ser ikke noen åpenbar gevinst i å øke liggetiden for alle, noen av oss har det vel så godt hjemme som på sykehus. Men tilbudet må være til stede for de som trenger litt ekstra omsorg, og ingen bør føle seg presset til å være «flink» ved å gi opp plassen sin og reise hjem tidlig. Selvfølgelig er det helsepersonells ansvar å forsøke å fange opp de som kunne trengt noen døgn ekstra, og litt mer hjelp og støtte – men vi trenger ikke gjøre det vanskeligere for dem enn det trenger å være. Heng i snora, mas og kjas, be om hjelp og forvent å få det hvis du trenger. Slipp pappaen til, han har vel så mye ansvar for at dere får hjelpen dere trenger. Og viser det seg at du reiste hjem før du egentlig var klar, ring tilbake til avdelingen. Du skal se at det kan være hjelp å få da også – og enda senere for den saks skyld.

Publisert i Amming, Barseltid | Merket med , , , , , , , | 7 kommentarer

Uke 22

Skrevet april 14, 2014 av På tjukka

Endelig har knerten begynt å legge skikkelig på seg, og ligner mer og mer på en minibaby. Det medfører selvfølgelig at magen vokser, noen ganger kan det oppleves som man ser gravid ut nesten over natten. Fra å ha litt sånn ekstra fleskemage til bare – POP – der var det en rund, fin, struttende kul. Og kanskje også POP – der poppet navlen og gitt. Skjer ikke for alle, noen syns kanskje det er litt plagsomt fordi det ikke er særlig pent, det er jeg ikke helt enig i. Min poppet aldri, og det var nesten litt leit. Mest fordi jeg lurte på hvordan det ville føles idet den, ja, poppet. Kjenner man det, mon tro? I alle fall, den går tilbake med tiden, akkurat som resten av kroppen. Tiiiiiiiden. Lang tid. Tålmodighet er stikkordet kvinne, både nå og senere.

Bilde

Ellers er det på tide å ta for seg atter et sjarmerende graviditetssymptom: utflod. Eller som man sier på «fint», Leukhorrea. Grusomt ekle ord begge to spør du meg, men veldig vanlig. Selvsagt ikke farlig, kanskje ikke engang særlig plagsomt, men det kan være ganske mye. Utfloden er ofte hvitere og seigere enn i ikke-gravid tilstand. Brunlig utflod er sjelden farlig det heller, ofte skyldes det en liten blødning fra slimhinnene som er ganske skjøre på grunn av hormonene. Ta det opp med lege eller jordmor hvis utfloden lukter vondt. Hvis du har økt utflod i tillegg til kløe kan det skyldes sopp, gravide kan også bruke reseptfrie soppmidler som Canesten. Spør på apoteket.

Ja, mer om det trenger jeg vel ikke si håper jeg. La oss heller vente i spenning på navlepoppingen 😀

Publisert i Uke for uke | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Pumporama i Massachusetts

Skrevet april 9, 2014 av På tjukka

Jeg har fortalt tidligere om hvor overrasket jeg var over at offentlig amming var så vanlig og godt akseptert her over atlanterhavet i Boston (se Barselperm i Unaiten). Jeg hadde gruet meg så fælt, og var helt inneforstått med tanken på å slutte med mesteparten av ammingen da vi reiste over og junior var fem måneder. Litt overdramatiserende selvsagt, jeg pleier å ta sorgene på forskudd kan du si. Men så viste det seg at amming var riktig vanlig og jeg har enda ikke fått noen stygge blikk. For øyeblikket har vi likevel noen utfordringer når det gjelder amming ute av huset, klumpen syns det er altfor mye spennende å se på, og fryktelig kjedelig å måtte spise pupp mens det er andre mennesker rundt oss, så vi har måttet finne oss noen lure løsninger. Ammesjal for eksempel, det hjelper bittelitt om ikke annet.

Men disse amerikanske damene har dessverre ikke muligheten til å sulle hjemme med babyen sin i nærmere ett år, de går ofte tilbake på jobb etter 3-4 måneder. Oh boy, jeg er ikke misunnelig, for å si det sånn. Da gutten min var tre måneder var jeg da fortsatt rimelig blåst i hodet, og 20% jobb holdt i massevis. Det gikk fint med baby og pappa hjemme og mamma på jobb en halv dag i ny og ne – det største problemet var egentlig brystspreng. Det var liksom ikke så fristende å sette seg på sykehusdoen med en brystpumpe midt på dagen, så da løp jeg heller hjem etter noen timer med Pamelapupper og bittelitt vondt. Vel hjemme fikk gutten nærmest drukne i en pupp, og nummer to fikk en omgang med pumpen.

Så jeg antok egentlig bare at de fulltidsarbeidende amerikanske damene sluttet å amme i det de begynte på jobb igjen – men dengang ei. Her er det pumping til den store gullmedaljen, og jeg må si meg grådig imponert!

Da jeg møtte opp på helsestasjonen her første gang fikk jeg utdelt en oversikt over pumperom på MIT (universitetet hvor mannen studerer og vi har legetjenester etc). Ammerom mener du vel, tenkte jeg, men nei, det er fire egne pumperom på MIT. Får lov til å amme der også altså, men det er i alle fall private rom med forheng, gode stoler og utstyr for vask og mulighet til å koke og sterilisere. Pumpa og flaskene må du vel og merke stille med selv.

Og dette er ikke unikt, alle arbeidsplasser av en viss størrelse har pumperom til sine ansatte. Så etter at lillegull er plassert i daycare eller hos nannyen sin, og mamma er på jobb, kan det fort bli tre turer dit i løpet av dagen. Melken tas vare på etter alle kunstens regler, og serveres babyen av barnepasseren neste dag.

For en innsats tenker jeg, for pumping er da virkelig et himla styr! Det er ikke så lett for meg i alle fall, så jeg gjør det aldri lenger. Trengs flaske får guttungen erstatning, det får han tåle i en alder av syv måneder. Men da han var mindre styra jeg jo mer med det – bygget meg opp et berg av puter i sofaen – for her skulle det slappes av! Babyen måtte sove, så han ikke forstyrret meg, men han kunne ikke nettopp ha spist, for da kom det ikke noe. Og han burde jo helst ikke bli skrubbsulten like etterpå heller, da var det jo tomt i lagrene. Kveldene var uaktuelle, da var produksjonen for lav til å få til noe. Ok, så timingen var endelig perfekt, litt avslappende musikk, en kopp nypete, forsøke å komme i en zen-lignende tilstand… Og den der skjærende lyden av den elektriske pumpen ødelegger jo roen med et superbrak. Der kom melken! Nei, forresten. Prøver igjen. Kikker litt på bilder av sønnen, da løser det seg. Men dessverre, bare 60 ml i dag. Prøver pupp nummer to, enda dårligere resultat der. Jaja, koker og steriliserer stæsjet, og gjentar samme prosedyre litt senere. Bedre effekt denne gangen. Men resultatet av to pumpinger på to bryst blir selvsagt økt produksjon og kjempespreng gjennom natten. I det hele tatt – slett ikke min favorittaktivitet for å si det litt forsiktig.

Med andre ord tror jeg aldri jeg hadde orket å opprettholde ammingen om jeg hadde begynt å jobbe fullt igjen etter 3 måneder (takk og lov for at jeg slipper). De amerikanske venninnene mine står virkelig på, og har jo funnet seg noen triks for å få det til. For det første kjører de dobbel brystpumpe alle sammen. Det er vel nesten en slags kuriositet i Norge, er det ikke? Det er en selvfølge her virker det som. Og for å få til dobbeltpumping (på jobb) må man jo ha litt hjelp, så da har de denne lekre løsningen:

Bilde

Alle bildene er lånt av Amazon.com

Jeg klarer ikke å se på den uten å le, men den er visst en «must have» og fryktelig praktisk. Hvis de trenger litt ekstra melk også når de er hjemme trer de den på seg, fester babyen på den ene siden og pumpen på den andre. Hu hei hvor det går! Men akkurat det er jo litt genialt, da slipper man å stresse med utdrivningsrefleksen, babyen fremkaller melken og den andre puppen bare jobber av seg selv. Og som dere ser kan man få gjort all verdens gjøremål mens pumpa går – ikke bare se på TV, men man kan sminke seg, lage mat, jobbe litt eller hva det måtte være (hvis noen lurte, nei, de får ikke to timer ammefri om dagen, for å si det sånn).

Bilde

Jeg blir svett i ørene av å tenke på det, men de får virkelig til å gi barna sine kun morsmelk ganske lenge på dette viset. Når det er sagt – mange av de jeg har snakket med er så sykt lei den der pumpa at de blir kvalme og uvell hver gang de hører en lyd som ligner. Kan jeg godt forstå merker jeg.

Enn så lenge fortsetter min egen lille kamp for at junior ikke skal slutte å puppe riktig enda, ikke for at det egentlig hadde vært noen katastrofe på dette tidspunktet, det er bare det at han tar igjen all den tapte melken på natten… DA har han jo all verdens tid og ro til å nyte noen (mange) slurker. Og med tanke på hvor mange timer jeg har sovet om natten i det siste er jeg veldig, veldig glad for at jeg er fra Norge og ikke sliter ned arbeidsplassen min (eller pumperommet/doen der) på enda noen deilige uker 🙂

Bilde

Publisert i Amming, Barseltid, Reise | Merket med , , , , , , , , , | 6 kommentarer

Kan jeg… Spise oppdrettslaks?

Skrevet april 7, 2014 av På tjukka

Aiaiai. Her er vi jo inne på selve begrunnelsen for hvorfor På tjukka ville starte blogg. Laks er da vel sunt, og noe gravide og bør spise regelmessig? Det var det. Helt til vi våknet til dette en morgen – da På tjukka var i tredje trimester, og hadde spist en hel del oppdrettslaks i det siste:

Leger og professorer: Ikke spis oppdrettslaks! Slår alarm til gravide og barn

Intet mindre enn seks eksperter – sikkert dyktige folk – har uttalt at pga blant annet miljøgifter i lakseforet bør gravide og barn holde seg unna fisken.

Bilde

Jeg er gravid, sulten og sinna – tør du virkelig å nekte meg laksemiddagen min?! Bilde fra stock.xchng

Ok. For det første – skal man ikke spise oppdrettslaks må man i praksis slutte å spise laks. Villaks er vanvittig dyrt og klin umulig å få tak i (men veldig godt altså). For det andre – laks er en viktig del av norsk kosthold. Skal man fraråde noen å spise det skal det være godt dokumenterte grunner til det (det har jo ekspertene forstått, derfor gjelder ikke rådet alle, men gravide må da klare å være ekstrasuperforsiktige med alt). For det tredje – tar man en viktig bestanddel ut av noens kosthold, så vil det nødvendigvis erstattes med noe annet. Jo flere deler av kostholdet man tar bort, jo mer vil man spise av det lille som er igjen. Og alt, jeg mener alt, er usunt og farlig i store nok doser. Man kan fint dø av vannforgiftning.

Laks vil kanskje erstattes med kylling, storfe, torsk og svin. Torsk er kanskje det beste alternativet her, men den er mager, og både fostre og gravide trenger fet fisk og. Det er selvfølgelig et tidsspørsmål før omtrent de samme ekspertene vil gå ut og advare oss mot hormonene og kraftforet de stakkars kyllingene vi spiser får i seg. Biff og svin – uten at jeg har sjekket det opp vil jeg tippe at de noen steder får i seg mye dårlig fôr de og. Vilt burde være trygt? Tja, det som har levd fritt i naturen har vi i alle fall ingen kontroll på hva spiser, og miljøgifter finnes i skogen og. Reinkjøtt kan jo til alt overmål være radioaktiv…

Det er ikke det at legene og professorene lyver, det finnes sikkert miljøgifter i laks som kan gi både ADHD og andre uhumskheter. Og noen epidemiologiske studier har pekt på mulige sammenhenger (og andre ikke). Det er bare det at de ikke tenker gjennom konsekvensen av hva de råder til – for dem, som jobber med dette hver dag, er akkurat denne faren veldig stor. De står jo midt oppe i den. Og de kan selv fint kutte ut oppdrettslaks, for de trenger ikke forholde seg til andre eksperter som står midt oppe i helt andre farer – for eksempel muggsopper i kornprodukter, for ikke å snakke om mugg fra økologiske grønnsaker, østrogenlignende stoffer fra plasten som maten vår pakkes inn i, antibiotikaen som gårsdyrene får i seg og så videre. Og alt dette uten at de kan vise til ett eneste foster som faktisk har fått påvist skader fordi mammaen spiste oppdrettslaks ukentlig da hun var gravid.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet, som rådgir mattilsynet, som gir oss offentlige råd balanserer påstandene i en bedre artikkel i Aftenposten. Det har sannsynligvis blitt mindre miljøgifter i laksen vi spiser enn det var før. De offisielle, velbegrunnede anbefalingene på matportalen er at unge kvinner og gravide bør holde seg innenfor to måltider fet fisk i uken over tid.

Dette ble kanskje en kronglete vei til et enkelt svar (men det er jo sånn jeg liker å gjøre det) – laks er fortsatt sunt og godt, men alt med måte. Variasjon er stikkordet. Hold deg til offisielle råd (eller mine da, de er jo utmerket, selvsagt) – hvis du velger å høre på alle andre som uttaler seg kommer kostholdet ditt til å bli rimelig begrenset. Og det er i hvert fall ikke bra, hverken for deg eller gullungen din.

Publisert i Kan jeg..? | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Touch my belly and die

Skrevet april 3, 2014 av På tjukka

Sånn ca fra den dagen graviditeten din er offisiell, mens livmoren knapt har tittet over symfysen og lille bølle fortsatt holder seg god nedenfor trusekanten, kommer noen til å føle at de har rett til å tafse på kroppen din. I enhver situasjon. De trenger slett ikke kjenne deg særlig godt, kan godt være en litt perifer kollega eller noe, men kroppen din er jo plutselig ikke bare din lenger. Du er fritt villt – tafsing på magen er fullstendig sosialt akseptabelt.

Noen har fornuft nok til å spørre, men sjelden før hånden allerede er godt på plass på magen din. Og da er det jo litt vanskelig å si nei, kanskje. Ja, det er vel egentlig ikke så lett å si fra i det hele tatt egentlig. Jeg aksepterte det vel til en viss grad etterhvert, det er jo godt ment, selv om det kan være ubehagelig. Men det er da ikke greit, dere, er det det? Man spør før man legger hånden på noens mage, og man tafser ikke på folk man knapt kjenner. Ærlig talt – intimsonene endres jo ikke i det man besvangres. Eller gjør de det?

I alle fall, har tenkt å investere i en sånn her en til neste gang. Hvis jeg aner at dagen vil bli dårlig, er det like greit å være føre var. Og hvis jeg har en god dag, skal jeg prøve å mane meg opp til å tafse tilbake. Det må da bare være rettferdig 😀

 

 

Publisert i Graviditet | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Gratis stæsj!

Skrevet april 2, 2014 av På tjukka

Gaver som er helt gratis er aldri feil. Mens du er gravid, eller om du har blitt nybakt mor, kan du bestille en masse gratispakker med stæsj til babyen. Pakkene jeg bestilte syns jeg var veldig fine, mye bra innhold, og så er det jo alltid gøy å få gave i posten. Det følger med en del reklame, nødvendigvis, men ikke plagsomt mye. Du må som regel registrere deg med blant annet mailadresse, ikke bruk jobbmailen med andre ord. Lag deg eventuelt en mailkonto med plass til litt tull og tøys (eventuelt bruk mannen sin…). Det skal være sagt at jeg ikke har blitt plagsomt mye nedspammet av leverandørene av disse pakkene i etterkant.

Bilde

Storken kommer ikke bare med babyen til deg (you wish…) – han bringer gaver til den lille og. Helt gratis!
Image courtesy of digitalart / FreeDigitalPhotos.net

 

Det beste med pakkene er at man får små prøver av all verdens produkter til babyen, så da kan du prøve deg frem til hva du liker, istedenfor å handle inn i forkant. Masse bleier følger også med, og mengder med våtservietter. Dessuten kommer det en del smokker, så slipper du å kjøpe inn det, ja rett og slett mye praktiske greier.

Jeg har samlet de jeg kjenner til nedenfor:

Rimis barnepakke. Registrer deg her. Husker ikke helt hva den inneholdt, bare at den var bra, men har noen venninner som har strevd med å få den levert. Verdt et forsøk likevel syns jeg, har ikke fått noe reklame herfra i etterkant.

Libero. For å få pakken fra Libero, må du melde deg inn i Liberoklubben, og her kommer det ganske mange mail. Men det er ikke vanskelig å melde seg ut senere. Pakken er helt super, går jo stort sett i samme merke nødvendigvis, men jeg er Liberofan – av både bleier og annet stæsj, så jeg likte den godt.

Babybox. Dette er pakken fra Apotek 1 og Pampers. En god del mailreklame medfølger, men pakkesangen er fin. Bestilles her.

Apotekpakken. Min definitive favoritt. Fine godsaker, inkludert smokk, tåteflaske og Purelan brystvortesalve (som er helt fantastisk, bruk den som leppepomade, den er genial). Dessuten kommer det med en pakke tørre engangskluter, et produkt jeg ikke vet hvordan jeg skulle klart meg uten. Finfin sak med andre ord, ikke overveldet over reklamemengden heller. Kan fås her.

Ellers er det noe nytt som heter Mammabox – den fantes ikke da jeg var gravid, men den kan jo være verdt et forsøk.

Bleiebøtter er heller ikke noe du trenger å bruke penger på, som regel kaster de en etter deg om du handler mye på en gang i en babybutikk. Eller du kan få tak i en gratis en her. Bleiebøtter fortjener sannsynligvis et helt innlegg for seg selv, for trenger man virkelig dette? Nei, selvfølgelig gjør du ikke det, du klarer deg fint uten, men de holder lukten borte. Jeg syns vår var litt klønete å bruke, så endte opp med en vanlig pedalbøtte og bleieposer fra Libero til hver bæsjebleie. Grei luktkontroll på det, så lenge babyen bare får morsmelk i alle fall. Nå merker jeg at behovet for sterkere skyts er noe større, så spørs om jeg skal gi bleiebøtta en ny sjanse etterhvert. For all del – de gir ikke bort bøttene for å være kule, husk det. De krever spesialposer, som selvsagt koster en liten formue (mye mer enn bøtta i seg selv), og som stort sett kun kan kjøpes der du fikk tak i bøtta. Vel vel, det er i alle fall helt urealistisk å gå ut med hver eneste bæsjebleie for å slippe lukten, det kan jeg slå fast med rimelig stor sikkerhet.

Moro er det uansett spør du meg – gå bananas!

Bilde

Bleiebøtte – Yay or Ney (er det ikke sånn det sies i bloggverdenen?). Njai. Heller mot nei, men det gjør kanskje ikke du. Det eneste som er sikkert er at det kommer til å bli en masse bleier. Bildet er lånt fra angelcare.com.

Publisert i Barseltid, Graviditet | Merket med , , , , , | 3 kommentarer

Uke 21

Skrevet mars 31, 2014 av På tjukka

Lillegull er snart på størrelse med en barbiedukke, men er – tro det eller ei – enda tynnere. Ok, kanskje ikke tynnere da, men lettere i alle fall. I disse dager ser jeg at «strong is the new skinny», og folk syns det er mer politisk korrekt å digge bilder av tynne damer med urealistisk bra kropper så lenge de er sykt godt trent enn å like pro-ana-bilder (uten at jeg nødvendigvis ser den helt store forskjellen), så trøst deg med at den lille spjælingen din er litt av en kraftkar. Hun sparker og spreller og koser seg glugg der inne, plassen er god og tyngdekraften blir ikke et tema før om ca 19 uker eller så.

Bilde
For øvrig koser du deg kanskje i stadium 3, hvis ikke, sorry for at jeg minnet deg på at de fleste har det veldig fint nå, sånn bortsett fra deg. Det er fint å se gravid ut, ikke bare tjukk, du har sikkert lagt på deg både en og to og ti kilo, men er vel neppe i kategorien hvalross riktig enda, og det er kjempegøy å kjenne på liv og spark der inne. Da kan man fint leve med noen småplager som forstoppelse og leggkramper.

Apropos leggkramper – ingen vet sikkert hvorfor man får de, eller hvordan man blir kvitt de. Noen studier viser at lavt nivå av magnesium kan bidra til plagene, og at tilskudd av dette kan hjelpe. Det er kun svake holdepunkter for at kalsiumtilskudd kan ha effekt. Jeg syns ikke det er helt uproblematisk å råde gravide til å ta ulike tilskudd i hytt og gevær, de fleste klarer seg lenge med et variert kosthold, litt tran og eventuelt en multivitamin. Det er best å få det man trenger via kosten – kalsium får du først og fremst fra melkeprodukter, og magnesium fra helkorn, bønner (av ymse slag), nøtter og frø. Hvis du er mye plaget av leggkramper kan du likevel forsøke 300 mg magnesium daglig, det er ikke særlig toksisk, heller ikke i langt større doser. Utover det kan du jo ta en prat med legen før du tar tilskudd (men hvis du får i deg lite melkeprodukter er det sannsynligvis lurt med litt ekstra kalsium uansett – kramper eller ei). Ellers skader det ikke å holde seg sånn passe aktiv, og å tøye leggmuskulaturen, men om det hjelper noe særlig strides de lærde om.

Dagens beste nyhet er at sjokolade inneholder en masse magnesium. Så det så. Mørk sjokolade inneholder rundt 174 mg per 100 gram, så et par plater om dagen vil dekke dagsbehovet og vel så det. Et par plater er kanskje litt mye, med tanke på alt annet som følger med den der sjokoladen, eller? Kommer vel an på hvilket øre man gidder å høre på det, sier nå jeg. Hvis noen forteller meg at sjokolade er sunt og bra for meg, hvorfor skal jeg være den kjipe dama som kritisk sjekker kildene sine, liksom? Ikke meg, ikke i dag i alle fall. Og hvis du tar en melkesjokolade istedenfor en mørk en, ja, så får du jo en god dæsj kalsium med på kjøpet og. Ikke er det noen fare for Listeria- eller Toxoplasmoseinvasjon i sjokoladen din heller. Vinn-vinnsituasjon med andre ord 😀

Bilde

Sjokolade – veldig veldig godt, og sunt og, om ikke annet så for sjelen

Publisert i Uke for uke | Merket med , , , , , , , , , | 2 kommentarer

Endelig hjemme!

Skrevet mars 30, 2014 av På tjukka

For en deilig tur til Bahamas vi har hatt – og for en slitsom hjemreise. Kommer tilbake mange erfaringer rikere i alle fall, lurer på om jeg muligens kvalifiserer til å skrive et innlegg om å reise med baby snart. Altså, jeg kjenner mange som er langt mer drevne på dette enn jeg er, men de blogger jo ikke, så da må kanskje en amatør ta ansvar? Tips nummer én skal i alle fall være: pakk håndbagasje som om dommedag er på vei – ta med minst dobbelt så mange bleier og dobbelt så mye babymat du tror du trenger. Det kan jo tenkes du strander på et øde flyplasshotell en sen kveld for eksempel, eller bare er stuck på den forbannede flyplassen med sliten baby og sulten mamma og grinete pappa. Da er det i alle fall greit å slippe å bomme bleier av medpassasjerer, for å si det sånn. Glad jeg fortsatt ammer jeg 😉

Men bortsett fra en litt lang hjemtur, syns jeg at å reise med en så liten baby som vår er helt topp. Er vel bare å benytte seg av sjansen, for det er jo ikke sikkert det er like kjekt om et år eller to. Men prosjekt sove-hele-natten gjør seg best hjemme, selv om babyboken syns det er en bra idé å ta det på ferie. Der er vi også en erfaring rikere, og ønsker oss selv bedre lykke neste gang. Men tassen er fornøyd og mett, mamma og pappa skjuler mørke ringer under øynene bak en kledelig lett solbrenthet og D-vitaminlagrene er fylt til randen – deilig søndag aften ønskes alle!

Bilde

Morgenstund har gull i munn – om enn også litt bly rundt øynene 🙂

Publisert i Barseltid, Reise | Merket med , , , | 2 kommentarer

Rolige bloggedager

Skrevet mars 24, 2014 av På tjukka

Det er litt fredelig på bloggen om dagen. Vi er nemlig på Bahamas – et helt annet sted en hjemme. Og det nytes langsomt.

20140323-213613.jpg

For meg som er ny i bloggverdenen må jeg jo si meg litt imponert over alle som leverer daglige innlegg – alltid. Det tar jo tid det her! De virkelig proffe skriver til og med flere ganger om dagen. Cred. Det er meldt litt regn fremover, så kanskje jeg får revet meg løs fra fulltids nytelse og skriblet ned noe etterhvert. Men førsteprioritet er helt klart mennene i mitt liv, sol, bok og ja. Nytelse.

Men en ting: jeg planlegger et innlegg om fødebagen. Den var jo veldig tricky å pakke syns jeg. Dere som har født både en og to og tre ganger før – noe lurt dere tok med? Eller noe dere savnet? Og hva trenger man ihvertfall ikke?

Sånn, da går jeg tilbake til den karibiske levestilen igjen- walk slow! Snakkes!

Publisert i Barseltid, Reise | Merket med , , , | 6 kommentarer