Så. Som dere vet, er det å velge fødeplass i Oslo og Akershus en aldri så liten vitenskap i seg selv. Jeg har grublet fælt på det, og som dere kanskje husker, har jeg altså nå født på to av Oslo-sykehusene. Først Riksen, deretter Ullevål. Så da sitter jeg vel på fasiten da, kanskje? Hva var best?
Fødsel #1.0: Rikshospitalet (bildet er lånt fra oslo-universitetssykehus.no)
Nei, sannelig om jeg er sikker altså! Beklager, jeg skulle gjerne gitt dere et enkelt fasitsvar her. Men noen tanker rundt det hele kan jeg jo dele med dere:
Først og fremst: jeg er godt fornøyd med begge fødselsopplevelsene mine. Jeg har for det meste følt meg trygg og ivaretatt – og det er jo egentlig det eneste som virkelig teller. Det er masse småplukk som kunne vært annerledes på begge sykehusene, men både jeg og de fine guttene mine har kommet helskinnet ut av det, og mor er slett ikke traumatisert. Årsaken til at jeg ikke valgte Riksen igjen til fødsel nummer to var slett ikke at jeg ikke var fornøyd – det var ene og alene at jeg ikke orket tanken på dobbeltrom på barsel, og at jeg ønsket meg til barselhotellet på Ullevål.
Fødsel #2.0: Ullevål sykehus (bildet er lånt av oslo-universitetssykehus.no)
Svangerskapet: Svangerskapene og fødslene mine har vært ganske forskjellige, naturligvis, og da blir jo selvfølgelig fødselsopplevelsen forskjellig og. Svangerskap nummer to var det mye styr rundt på slutten, og jeg var på mange kontroller på Ullevål, noe som gjorde at jeg traff veldig mange folk. Man har ikke god kjemi med alle, og jeg traff et par stykker på min ferd som jeg slett ikke stolte på at ivaretok lillebror og meg på beste måte – de var litt eplekjekke rett og slett. Men sånne ting er personavhengig, ikke sykehusavhengig. Og det skal være sagt – jeg ble faktisk fulgt opp av samme, fantastiske overlege på Ullevål over flere måneder – noe som jeg var overrasket over. Det er ikke lett å få til slik kontinuitet sånn som norske sykehus er organisert i dag. Jeg var til noe ekstra oppfølging i svangerskap nummer 1 og, på Riksen, det fungerte og helt greit, selv om jeg ikke fikk noen kontinuitet der. Var masse forsinkelser og venting begge steder, men det må man bare regne med.
Føden: Når det gjelder selve fødselen må jeg litt overrasket konstantere at jeg kjente veldig tydelig på kroppen hvor utrolig hektisk det er på Ullevål. Det gjorde jeg faktisk ikke på Riksen. Dette kan jo være dagsavhengig og, men jeg har født under «høysesong» begge gangene (august og april), og ble vel under begge fødslene fortalt at det var en travel dag der (men finnes egentlig ikke-hektiske dager på store fødeavdelinger?). Fødsel nummer to gikk 3 ganger så fort som fødsel nummer 1, men jeg traff minst 3 ganger så mange jordmødre i løpet av den likevel. Jeg aner faktisk ikke hvor mange som var innom, for å være ærlig. Alle var greie altså, for all del, men det var innmari mange folk!
Og et veldig så viktig poeng: det ble ikke noen epidural på meg på Ullevål. Og det var ikke fordi jeg var tøff, for å si det sånn. Anestesilegen var busy, og da var det jo liksom ikke noe å gjøre med det. For all del, jeg hadde jo fått den om det hadde tatt like lang tid som første gang – men ikke stol på at anestesi kommer kjapt på Ullevål (jeg kjenner flere med samme opplevelse). Når jeg først skulle føde uten drugs, så kunne jeg jo godt tenkt meg et badekar eller noe lignende, og det hadde de jo slett ikke å tilby meg. Mulig jeg hadde fått det på Riksen, men hvem vet. Alt i alt: litt hyggeligere stemning på føden på Rikshospitalet. Men jeg opplevde ikke at det var for hektisk til å håndtere eventuelle komplikasjoner på Ullevål altså, jeg tror de hadde snappet det opp og tatt vare på oss om noe fælt var i gjære, de var veldig proffe og flinke.
Barsel: Jeg trivdes egentlig ikke så godt på barselhotellet. Rommet var jo fint, og maten ok, men det var veldig kaotisk organisert. Det var absolutt ingen hjelp til babyen – noe som var helt greit med baby nr 2.0, men jeg håper førstegangsfødende får litt mer service. Til gjengjeld var det utrolig mye mas rundt ammingen – den ene etter den andre buste inn og skulle blande seg inn, og styra og ordna. Bare når det passet dem selv, dessverre, hvis jeg selv ba om hjelp, kom de ikke før lenge etterpå. Og alle ga forskjellige råd, og fikk det hele til å virke så vanskelig at det ikke er til å tro. Det toppet seg da en av de uttalte: «har du gjort dette før?!» – da ble det litt grining for å si det sånn. Til slutt bare skrudde jeg av ørene, dro hjem og gjorde som sist. Det tok litt tid, og krevde et klippet tungebånd, men ammingen gikk seg til denne gangen og – det hadde den aldri i livet gjort om jeg skulle hørt på alt maset om håndmelking, pumping, benne opp kjeven osv.
På barselposten på Riksen er man mye nærmere jordmødrene, og får nok litt raskere hjelp. Litt, i alle fall. Dessuten maste de mindre der, men det kan jo være tilfeldig. De hjalp til med stell første natten og, men det kan jo skyldes at vi var førstegangsfødende. Det var generelt roligere stemning der – man kan spise når det passer en, hente seg kaffe og saft, det er en barselpost og mat og drikke passer til det (linfrø og kli er selvsagt på plass!) – mens på hotellet må man møte til faste måltider, og ei litta kaffikopp utenfor den tid var slett ikke å oppdrive. Ikke linfrø heller, for den saks skyld.
Det var også en hekisk stemning på hotellet – alt var så rotete organisert. For eksempel da barnelegen skule undersøke ble alle hentet ut i gangen for å vente samtidig. Det var mange par med babyer i evig ventekø! Ikke var det sitteplasser til alle der heller – og jeg mener – damer som fødte samme natt skal altså stå og vente i en varm (det var virkelig veldig varmt der) gang i opptil et par timer? Med bleier og sting og blodmangel og det hele. Lege»kontoret» var jo også helt ubrukelig, det var i praksis et lite skap inne på et bråkete pauserom. Og der skulle legen liksom lytte etter vage bilyder på bittesmå superraske hjerter. Jeg var egentlig litt sjokkert over dette, det må da øke faren for unødvendige feil med slike arbeidsforhold – på riksen var dette helt enkelt og ordentlig organisert, og det var da et ordentlig kontor å gjøre undersøkelsen på. Ingen venting på gangen heller, vi ble hentet på rommet noen minutter før vi skulle inn. Null problem det, vel!
El conclusione: Tja, hva skal vi si? Dere skjønner at jeg kanskje trivdes litt bedre på Rikshospitalet. På den andre siden. Dobbeltrom på barsel… Jeg tror jeg hadde valgt likt igjen neste gang, jeg egentlig: førstegangs på Riksen og andregangs på Ullevål. Men hvis jeg skulle få det for meg å få enda en unge – så blir jeg jo nesten pent nødt til å føde på Bærum, jeg da. Nå er jeg jo liksom i gang med å prøve meg frem her, så da får jeg gjøre det for deres og bloggens skyld 😉 Research for min egen del vil det ihvertfall ikke være, for en fjerde fødsel, det kan jeg garantere dere at ikke kommer på tale!
Etter min andre fødsel, som virkelig var veldig fin, er jeg faktisk ikke 100% negativ til type ABC-klinikk lenger heller. Overrasker meg selv litt her – men når alt går så fint og glatt som det gjorde denne fødselen, så hadde det vært godt med litt mer ro og fred, litt færre folk, mindre undersøkelser og styr, og ikke minst et badekar. Med to induserte fødsler bak meg, anser jeg det som ganske urealistisk at jeg skal kunne føde på en sånn klinikk noen gang, men tanken er ikke lenger så fremmed som etter første fødsel.
Kom gjerne med innspill og betraktninger ut fra egne erfaringer du har, eller spørsmål – og lykke til med valget!
På tjukka 