Lille veier sånn rundt 1,1 kg for tiden, det er ingen dårlig vekt. Omtrent som en bitteliten veskehund tenker jeg, like mager som en chihuahua er den vel også. Men han begynner å bli sterk altså, hvis han mot formodning skulle fødes i disse dager overlever han visstnok med over 90% sannsynlighet. Det er jo bra!

Jeg lover mamsen, jeg er verdt all dritten kroppen din må gjennom for å få meg! Image courtesy of Stuart Miles at FreeDigitalPhotos.net

Og herved går du også over i det tredje trimester – siste innspurt. Det vil si, innspurt og innspurt, det er meget mulig du vil oppleve de kommende månedene som en smule seige og etter hvert tunge, men det hjelper vel ikke å ta sorgene på forskudd. Et svangerskap går veldig fort for alle andre enn den gravide selv selvsagt.

Kanskje du har begynt å kjenne kynnere, allerede – livmoren trekker seg sammen og «øver seg» på fødselen. Det er ikke farlig, men kan være ganske skummelt egentlig, det har jeg kjent på kroppen selv, for hvordan kan man vite at det ikke er ordentlige rier og en fødsel som er i gang altfor tidlig? Dette er en nøtt for både gravide og helsepersonell, for det er ikke alltid så lett å skille. Det sies at kynnere ikke skal være vonde, men hva er så vondt, da? Ubehagelige syntes jeg selv de kunne være i alle fall, selv om de sett i etterkant selvsagt var noe ganske annet enn rier. Men rier har jo en førstegangsfødende ikke hatt før, selvsagt, og da kan man vanskelig vite forskjellen. En annen tommelfingerregel er at kynnere gjerne roer seg når du hviler litt. Det er nesten motsatt med rier, som har en tendens til å lindres ved bevegelse. Ellers skal du selvsagt reagere om det dukker opp blod eller i verste fall vann i forbindelse med kynnerne, men det skjønte du vel selv. Hvis du er i tvil, kontakt nå for all del fødeavdeling eller lege, det er bedre med 10 ekstra telefonsamtaler enn 1 kontroll for lite.